Annonse

Hvorfor bli lærer når du er journalist – 6 svar

4. februar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

9. og 10. klassen jeg er vikar for noen timer i uken, lurer fælt på hvorfor jeg gidder å være der og lære de om Ibsen, nynorsk og grammatikk, når jeg kan være journalist. Det høres mye morsommere ut å kunne skrive om hva man vil! Her er 6 svar:

1. Ja, det er gøy å være journalist. Eller var. Jeg fikk ikke alltid skrive om det jeg ville og det var hard kamp om jobbene, tøffe deadlines og vanskelig å få fast jobb. Jeg hadde ikke klart det om jeg ikke brant for å skrive. Og ja, jeg fikk møte mange kule kjendiser, kunne henge på premierefester med fiffen og skrive digge portrettinterjvuer. Senere jobbet jeg med interiør og med helse og livsstil. Jeg har helseblogg og vil alltid skrive. Men i dag er det enda tøffere å få fast jobb og enda tøffere å få ordentlig betalt. Alt til sin tid, som man sier – og akkurat nå vil jeg gjøre noe annet. (også.)
2. Det er tidvis ensomt på hjemmekontoret. Det strømmer ikke på med folk der. Det funker ikke så godt for meg lenger. Jeg trenger rutiner, trenger å komme meg ut å møte folk, trenger miljø, trenger mennesker, trenger å føle at jeg er nyttig for noe, for noen. Jeg er aktiv, jeg er sosial og vil ikke bare sitte å skrive.
3. Da jeg var ung syntes min familie at jeg skulle bli lærer eller bibliotekar. Det var flere lærere og en forfatter i familien og det var vel det de kom på at jeg kunne brukes til. Bibliotekar var aldri aktuelt, jeg likte bøker, men ville kjedet meg i hjel på et bibliotek. Seriøst! Jeg hater støv, arkivering og stillestående miljøer. Hvorfor trodde de jeg ville passe der? Jeg er kreativ, levende og eventyrlysten. Så da ble det skriving og journalistikk i radio og magasiner, en bønn fra lærere som sa jeg måtte fortsette å skrive – og etter et år på folkehøgskole.
4. Så hvorfor blir man lærer, plutselig? Det var en prosess. Min sønn slet på skolen. Det var en wakeupcall om at ikke alle passer inn i den teoretiske skolen med en tung og gammeldags lærerplan. Jeg var oppgitt og lei meg. Etter å ha sittet på sidelinjen som hjelpelærer og motivator, åpnet det seg et ønske om å hjelpe andre. Jeg var så vidt innom skolen for flyktninger i kommunen, og syntes det var mer morsomt å undervise i norsk enn jeg trodde. Så tok jeg praktisk pedagogikk og norsk som andrespråk. Jeg skulle egentlig ikke kommet inn, jeg hadde ikke nok studiepoeng. Men de var greie i Buskerud.
5. Da jeg var ferdig utdannet norsklærer, strømmet frilanstilbud på, og jeg fortsatte som frilanser på deltid. Etter en tid meldte igjen behovet seg for å gjøre noe mer viktig enn å skrive artikler som ”Slik blir du kvitt søtsuget” og «Programlederne for VM var sporty i ungdommen også. » Mediabransjen sliter i motvind og mange av mine frilanskolleger er lei, veldig lei. Det er ikke så gøy lenger.

6. Faktisk er det givende å jobbe med ungdommer, selv om dere noen ganger gjør meg sliten og helt matt så jeg ikke husker avtaler eller hvor hodet mitt er. Dere stiller spørsmålene som er viktige å reflektere over:

   «Hvorfor skal vi lære dette? Når trenger vi det? Må norsk være så kjedelig? Hvorfor er det mobilnekt inne når vi kan bruke mobilen ute? Når drakk du deg full første gang? Hva er det dyreste plagget du har? Hva er yndlingsfrukten din; liker du litchi?

   Hvorfor ble du journalist – og hva gjør du her?»

   PS: Jeg håper dere får skrive mer om det dere vil. Det er det som gir skrivelyst, det som gir kunnskap og det som gir skriveglede. Det er det som får dere til å elske norsk – heller enn å hate faget som mange av dere dessverre gjør.

   Les også: Frilansliv, ikke for amatører

   Les også: 5 gode tips: Slik kommer du deg ut av vikarhelvetet! L

   Les også: Stressfritt nytt år!

   Les også: Kjære Sylvi Listhaug

   Les også: Tonje Brennas bomskudd:

   Les også: La barna få skinne på bildene

   Svar til en leser som kontaktet meg på mail og takket for fin blogg:

   Hei og beklager at jeg ikke har fått svart deg før. Jeg har vært på reise.

   Veldig hyggelig å høre at du likte bloggen min. Del og spre den gjerne og skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet. Det er slike tilbakemeldinger som gjør det gøy å være blogger.
   1. For å kunne jobbe som vikar er det ikke sikkert at du trenger lærerutdanning. Journalister er ofte populære som vikarer i skolen. Du kan høre med kommunen du bor i om de trenger lærervikarer. Ulempen er at du får dårligere betalt uten pedagogikken. Jeg tok PPU ved høgskolen i Buskerud for noen år siden. Jeg kom ikke inn verken i Oslo eller på Lillehammer, men i Buskerud var de greie og jeg kom inn selv om jeg egentlig ikke hadde nok studiepoeng. Fra i år er dessverre reglene strammet inn og det er vanskeligere å komme inn. Men prøv. Du kan søke PPU på høgskole eller universitet innen 15. april neste år. Studiet tar et år. Jeg tok det på deltid over to år.
   Les mer om studiet her. https://www.uio.no/studier/program/ppu/opptak/
   Da jeg ikke har bachelor i journalistikk, valgte jeg å bli norsklærer. Jeg hadde såvidt nok kompetanse til at de godtok det. Norsklærere trengs mer enn medielærere. Vil du bli norsklærer eller undervise i et annet fag, er det mulig du må ta dette faget først. Dette får du svar på når du henvender deg til universitetet. Selv likte jeg å undervise voksne, flyktninger og andre i norsk, så jeg tok i tillegg et fag som heter Norsk som andrespråk, noe som er veldig populært når du søker jobber innen voksenopplæringen. Så det angrer jeg ikke på. Fikk nettopp tilbud om et oppdrag fra en privat tilbyder hvor jeg kan få 620 kr timen på enkeltmannsforetak. I den offentlige skolen får du fra 200-350 kr per time, da som vanlig lønn.
   2. Om du vil passe inn? Det viktigste er nok at du har lyst. Jeg har aldri likt å snakke i forsamlinger jeg heller  og ungdommer er tøffe, ja, men jeg har erfart at jeg ofte takler det bedre enn folk som bare har vært lærere hele sitt liv. Mediabransjen er tøff og vi er vant til og trent på å levere og tenke kreativt. Det er en stor fordel. Så kommer selvtilliten med erfaringen.
   3. Det er lett å få vikarjobb, men vanskelig å få fast stilling.
   Mer du lurer på? Go for it.

Annonse

Bestevenner: Vendela støttet Jan Thomas under ny lansering

1. februar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Da Jan Thomas skulle vise frem ny design med Magnor, vek Vendela sjelden fra hans side. Bestevennene strålte under lanseringen på Bølgen og Moi, Frogner i Oslo. Begge har funnet kjærligheten på nytt etter tøffe brudd.

Har du en bucket-list?

Når jeg hører Jan Thomas snakke, er det nesten som å høre Torbjørn Egner. Han har eventyrstemme og forteller så koselig og morsomt om hvordan moren hans pyntet med blomster hjemme i leiligheten i Skien da han var barn. Før moren døde, spurte Jan Thomas om hun ikke hadde en bucket-list, altså ting hun bare måtte gjøre før hun døde. Men moren svarte at hun var fornøyd med å gå tur med hunden sin. Det var hennes liv.

Inspirert av mamma

Denne samtalen med moren og vasene hun alltid fylte med blomster, inspirerte ham til å lage serien The Bucket, en eksklusiv og sofistikert serie lykter, vaser og isbøtter. Jan Thomas ser noe godt i alle mennesker og mener alle har en historie å fortelle og fortjener å bli møtt med varme og kjærlighet. Han har derfor også designet kjærlighetskrus med påtrykte hjerter. Porselensserien heter Love.

Og love var det i luften, da Vendela Kirsebom troppet opp på Magnors event på Frogner for å hylle bestevenn Jan Thomas´sin  lansering med Magnor. (Jeg merket meg Vendelas kule lakkbukser. Hvor er de fra, Vendela? 😉 ) De to vennene smilte og lo, snakket fortrolig sammen  og virket veldig fornøyde.

Fant kjærligheten etter tøffe brudd

Det skyldes kanskje at begge har funnet kjærligheten igjen etter tøffe brudd: At Vendela fant lykken med Petter Kielgaard etter at de begge deltok på Farmen, er ingen nyhet lenger. Vendela hadde da vært alene en stund etter det bitre bruddet med forloveden Ewald Eilertsen: Forholdet endte med pengekrangel i retten, en kamp Vendela vant. Nyere er det at også Jan Thomas har funnet lykken på nytt etter bruddet med unge Christopher Mørck Husby og en senere arkitektkjæreste. Den nye flammen skal være herrefrisøren og barbereren Dan Kolltveit (30).

Les mer om Jan Thomas´sine eventyrlige produkter her. 

Her er bildene fra lanseringsfesten:

Jeg koste meg på Bølgen og Moi, Frogner sammen med frilansvenner.

Takk til Magnors Lena Klanderud for vennlig invitasjon

Foto Magnor og Helsetine

Annonse

Du vet ikke hvor mye det sårer

31. januar | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Du som skrek opp og skrev Fy faen! På et uskyldig innlegg på FB. Hadde du drukket? Er du  syk? Hva er det du vil oppnå med disse ordene? Du vet ikke hvor mye det sårer.

Hva er det du lirer av deg på min FB-side? Fy faen! Står det. Du er sinna på et relativt uskyldig innlegg jeg skrev om forsvinningssaken på Lørenskog og du er ikke nådig med ordene.

Jeg blir lei meg

Jeg blir lei meg. Det gjør også en kollega som har kommentert på innlegget. Hun føler seg uthengt som et nettroll. Det gjør jeg også. Jeg sletter først den illsinte kommentaren din. Deretter hele innlegget.

«Kollegaen og jeg har en prat på messenger. Vi lurer på hva som går av deg. Hva du vil oppnå? Bare å såre?  Har du en skikkelig dårlig dag? Har du drukket? Er du syk? Er det sjalusi? «

Det verste er at du kjenner meg

Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg har aldri gjort deg noe. Det verste er at du kjenner meg. Du vet at jeg har vært alene med barna, for vi har hatt barn i samme klasse. Du vet hva jeg står for ellers også, for vi er partifeller i Ap – der din mann har et fremtredende verv.

Respektløst og sårende

Du har tidligere også vært ute etter å ta meg og svarte ganske respektløst og sårende på et innlegg hvor jeg skrev åpent om at jeg og min sønn feiret jul sammen i Dubai. Vi har ikke mye familie og følte på ekstra sårhet den julen. Men sammen fikk vi til en slags feiring og en tur sammen, bare vi to. Helt uten omtanke for meg og min lille familie, trampet du rett over meg den gangen også.

«Du ville aldri reist dit og raste over at jeg støttet dette grusomme regimet.»

«Støttet jeg dette regimet? Hvor var fornuften, hvor var empatien?»

» Du har aldri en eneste gang vist omtanke for meg og spurt hvordan jeg har det – hvordan jeg klarte alt dette alene mens du satt der med din mann som støtte hver dag, hele året. Men kritisere meg kan du.»

Problemet er ditt

Det er du som har et problem, her, ikke jeg. Det er du som eier problemet.

«Hva skal jeg svare deg? Fy, fy faen til deg også?»

Jeg trenger ofte betenkningtid når jeg føler meg overrumplet på denne måten.  Ord kan gjøre like vondt som slag. Det tok derfor et døgn før jeg svarte deg på messenger. Da hadde du rukket å slette meg som venn. Og noe svar fikk jeg ikke.

Si hva du vil, men vær snill

Hva var det debattpanelet konkluderte med da de diskuterte nettdebatt på Kulturhuset nylig: ”Si hva du vil, men vær snill.” Det er et godt slagord som kan brukes av alle, men som er vanskelig å etterfølge når sinnene koker over.

Vet aldri hvordan andre har det

Nettavisen har stengt kommentarfeltet på grunn av for mye hets fra sinnatagger som går over streken. Det kostet millioner av kroner for redaktøren å følge med og slette stygge kommentarer. Endel andre aviser og publikasjoner følger etter. Det viktigste er dette: Når du skal ta noen for noe: Vær varsom. Du vet aldri hvordan andre har det. Den du fyrer løs mot, kan kjempe en kamp du ikke vet noenting om.

Les også: Nettavisen har stengt kommentarfeltet på grunn av hets.

Les også: Bloggere blir svett av at illsinte bestemødre kommenterer nedlatende på bloggen.

Les også: Haterne ødelegger for mange 

Annonse

Jeg elsker pelskragen min! Jåledame eller smart dame?

21. januar | Artikler,Helse,Nyheter,Velvære Read post in english

Brrr, jeg fryser om dagen! Overgangen fra Spania til norsk vinter og ti minus, var stor. I dag fant jeg frem pelsen igjen. Blir jeg lynsjet, eller er det lov? Ekte pels er mer miljøvennlig enn kunstpels og  jeg holder varmen. Jeg er glad i dyr, men har ikke lyst til å kaste jakken med pelskrage på dynga. Hva sier folket?

Ifølge kjendiskvinner er jeg en jåledame. Enig?

Vil ikke protestere mot pels

For all del, jeg vil ikke være slem mot dyr, og jeg respekterer pelsmotstandere. Det er bare ikke min greie å protestere mot pels!

Kjøpte pelskrage uten dårlig samvittighet

Da jeg kjøpte jakken fra Haust, gjorde jeg det uten dårlig samvittighet. «For en deilig, stor og myk pelskrage,» tenkte jeg. Det er vaskebjørn – men jeg synes ikke synd på den.

«Er det lov å gå med jakken i 2019 også, eller kan jeg regne med å bli slått ned i byen av illsinte pelsmotstandere eller av rasende kids mot pels? «

Les også: Pelsdyrbøndene fortviler

Kaninjakke – er det innafor?

I skapet har jeg også en gammel pelsjakke i kanin fra Marie Philippe. Den er lett, varm og deilig og kan brukes enda i mange år. Den blir ikke utslitt. Jeg vil ikke spise kanin, det byr meg i mot, men å ha den som jakke gjør meg ingenting. I noen få øyeblikk har jeg vært redd for sinte blikk når jeg bruker jakken. Men ved å bruke og ikke kaste jakken, sparer jeg faktisk miljøet!

Spise kanin – nei, takk!

«En sommer fikk jeg tilbud om kanin som hovedrett – dagens lunsj – på en restaurant i Barcelona, men takket nei. Jeg klarer ikke å spise søte kaniner! Vi har jo heller ingen tradisjon for dette i Norge, slik at det føles fremmed. Samtidig føles det greiere å bruke den lille jakken jeg har i kaninskinn; det er vel fordi det er større avstand til dyret – jeg fortærer det ikke, men bærer en jakke jeg har kjøpt. Det er subjektivt og handler om følelser.» 

Unni Lindell hater sånne som meg

I følge forfatteren Unni Lindell er jeg en skikkelig jåledame. Hun og andre kjendiskvinner går i bresjen for å få blant andre Mette Marit og noen politikere til å kaste pelsen.  Les sak. 

«Det finnes da ting som er mye mer jålete enn å ha en enkel jakke i naturpels?»

Andre får gå i tog og kjempe for dyrs rettigheter, jeg koser meg med pels-jakkene mine. Jeg har også flere fuskepels, men de er ikke like myke og varme.

Gjorde ære på mormors mink

Jeg arvet i sin tid også en mink fra mormor, og synes heller ikke hun gjorde noe galt i å holde varmen som 90-åring i pels. Da jeg brukte mormors pels, følte jeg også at jeg gjorde stas på henne. Hun var en flott forfatter og en sterk personlighet i Eidsvoll.

Hva er din mening om ekte pels kontra fuskepels?

Pels har mange fordeler kontra fuskepels!

1. En pelsjakke er slitesterk og kan vare i 30 år, mens en fuskepels varer i maks 10. Å produsere fuskepels er mer belastning på miljøet og fører til mer avfall.
2. Klær av narturskinn kan gjenbrukes i nye plagg og gir bedre resirkulering.
3. Naturpels er mer klimavennlig. Pels er et naturprodukt som kommer fra fornybare kilder – det motsatte av bruk-og-kast moten. Kunstig pels er mer ødeleggende for miljøet enn den ekte varen.
4. Pelsindustrien tar ansvar og det er overdrevet at dyr lider fordi vi skal se fine ut. Se informasjon fra pelsdyrbonde.no. Til de som har spurt hvordan jeg kan hevde dette: Jeg leste nylig at 4 av 5 pelsdyrfarmer driver lovlig og tar vare på dyrene. I Norge har vi strenge krav. Det burde selvsagt vært 5 av 5 og jeg respekterer folk som har andre syn i saken. Om pelsindustrien avvikles i Norge, respekterer jeg det. Jeg liker ikke å se dyr lide, men vil ikke kaste jakkene!

Bloggeren Ida Wulff ble drapstruet da hun sa hun elsker pels.

Mange oppfordrer til å boikotte pelskragene.

Her kan du hjelpe dyrene.

Erna Solberg, som selv elsker pels, ville avvikle pelsdyrnæringen og pelsdyrbøndene fortvilte. Men den varslede nedleggelsen er avlyst.

Kan jeg fortsatt bruke pelsen min uten dårlig samvittighet og holde varmen? Hva mener du om saken!?

Klem fra Helse-Tine

Jeg er journalist og blogger.

Mail meg på tinecec@gmail.com

Annonse

Hjelp – jeg er alene på julaften – på gay hotel!

20. januar | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Velvære Read post in english

Hvordan kunne jeg tro at dette var en god idé? Reise alene til Barcelona i julen og ta inn på gay hotel? I lobbyen på hotellet, julaften ettermiddag, er det folketomt og jeg føler meg ensom. På rommet stiger panikken: Jeg har ingen planer for kvelden.

Hva skal jeg gjøre? Jeg har startet på språkkurs om morgenen. Det er min plan A for ikke å ende opp alene. Jeg er den eneste eleven som velger å begynne på skolen julaften. Skolens leder forteller meg det.

Kan du preteritum?

Hun vil intervjue meg på spansk. Jeg trenger kaffe. Jeg peker mot et bord, og hun sier ja, værsågod. Jeg grabber til meg en kaffekopp og en gratis muffins. Det er tross alt julaften.

«Kan du preteritum?» Jeg nøler: «Litt.» Hun plasserer meg i klasse A2, som er litt øvet.

Hvor er svensken?

I klasserommet er det heldigvis et par andre.  En ung mann fra Nederland med en høygravid, columbiansk kone, og en dame fra Sveits. De savner en student fra Sverige. Noe så dumt. Selv en gutt fra Sverige hadde hjulpet på alene-følelsen julaften. En nabo!

Vi avslutter timen sammen med lærerne og et glass cava, og jeg snakker litt med kvinnen fra Sveits. Hun er skuespiller. Som meg er hun på eventyr alene i Barcelona, og har et forslag: «Vi kan gå på teater!»  Men stykket viser seg å være en annen dag. Julaften holder de stengt.

Julen har for mange følelser

Vel hjemme på hotellet, lager jeg en plan B for å overleve dagen. Julen er så klam, og har så mange følelser. Å reise bort, å rømme fra julen, kan høres lett ut – som et valg – men akkurat nå føles det ikke greit. Jeg har en avtale med min venn på kvelden, men han jobber, og jeg vet ikke om han får det til.

Alene på heterovennlig gay-hotell

Jeg bor på heterovennlig gay hotel i Eixample-området. Mange kaller området for gay-xample, leser jeg på internett. Jeg har ikke fordommer mot homofile. Likevel sniker følelsen seg inn av å ikke passe inn.  Jeg ser et heteropar blant gjestene, men de fleste er menn. Da jeg dypper føttene i det kalde boblebadet på takterrassen, hører jeg turtelduene –  to menn bak meg le.

Tar heisen ned i kjelleren

Hotellet har et spa i kjelleren. Jeg tar heisen ned hit. Jeg vil se meg rundt, og sjekke om jeg kan få den 10 minutters gratis massasjen jeg har lest om i brosjyren. Det kan jeg, om jeg betaler for å bruke spaet. Det er åpent noen timer til.

Er alle her gay?

«Er alle som jobber her gay?  Jeg vil ikke tenke på det, men det blir det eneste jeg tenker på de følgende timene: Han unge som masserer meg og sier jeg har bra muskler og spør hvor gammel jeg er: Er han gay? De søte gutta i resepsjonen, som heter Toto, Lolo og Bobo, og forstår sååå godt at det var ille å ha øresmerter på flyet: Er de gay også?

Våger ikke å spørre

Jeg er for høflig til å spørre. Han ene har oppgradert rommet mitt og gitt meg visittkortet og bedt om god reklame på tripadvisor. Skulle jeg spurt om han var hetero, og sagt det er jeg også? Kanskje han hadde invitert meg ut? Eller, om han er gay og jeg hadde våget å si jeg var alene julaften, kanskje vi kunne gjort noe sammen?

Stirrer på menn i truser

Jeg liker homofile, og hotellet er fint og flott. Men alenefølelsen stiger. Jeg flyter rundt i et digert spabad uten å vite hvem noen er. Jeg kikker i smug på mennene som er der, på badetrusene, kroppene, håret, men får ingen clue. De ser helt vanlige ut.

Negletimen som røk

Tilbake på rommet, bestemmer jeg meg for å fikse neglene mine. Ta manikyr. Det er koselig! På google maps får jeg opp flere åpne salonger, og marsjerer av sted. Det første stedet er stengt.  Det andre stedet er åpent, men de stenger tidlig på julaften og ber meg komme tilbake etter helligdagene. Å, nei!

«Hva gjør du?»

Slukøret går jeg tilbake til hotellet. Nå melder heldigvis min venn meg på messenger:

«Hva gjør du?»

Jeg svarer med sjokk- og tristfjes: «Prøver å årne neglene mine, men alt er stengt.Veldig fint om du kan komme. Håper det. Det er julaften! Christmas eve!»

Min venn feirer ikke jul

Min venn feirer ikke jul. Han jobber med turisme, og sier at han fortsatt jobber, men han skal prøve. I mellomtiden er jeg blitt sulten. På hotellet er restauranten stengt på grunn av jul og jeg vil ikke møte på takterrassen klokken 21 for en gratis cava. Det er obvious at jeg ikke passer inn der. De fleste ser ut til å være stamgjester. Hva vil de tro om meg? Hva gjør hun her helt alene på gayhotellet VÅRT?

Jeg finner et sted å være

I nærområdet mitt har alle tatt juleferie. Stor er derfor gleden da jeg finner en åpen tapas-restaurant. Jeg setter meg i baren. Der blir det ikke så tydelig at jeg er alene. Jeg spør servitøren om han har matservering og om hvor lenge han har åpent. Han svarer ja, han har tapas og stenger ikke før 02. For en lettelse. Nå har jeg et sted å være.

Tenkte på pinnekjøtt i boblebadet

På rommet har jeg åpnet presangen fra sønn og svigerdatter, og jeg har tatt på meg øredobbene de har kjøpt til meg. Men hvorfor er vi ikke sammen?  Tanker og minner strømmer på, og jeg føler panikken komme.

Jeg tekster til sønnen: «Ista, da jeg badet, tenkte jeg på kålrotstappe og pinnekjøtt. Det må bety at jeg savner deg, for det er bare du som lager det.» Han svarer: «Hehe» eller var det «haha?» Han har det iallfall bra der hjemme.

Reddet av en åpen tapas-bar

Hva gjør jeg nå? Bestiller meg noe mat mens jeg lærer mer spansk med appen DuoLingo? Den durer, og sier at det er tid for dagens økt. Hjernen min leter etter spanske ord:

«Una copa de vino blanco, por favor. Et glass hvitvin!

Fremmedarbeideren bak kassen ser på meg: «Bestiller du drikke, får du to tapas gratis.»

«Så fantastisk!»

Bareieren fra Pakistan ser på meg som om jeg skulle vært gal. «Synes du det er bra?»

«Veldig bra.»

Det føles som å få en gave på julaften. Jeg er på en åpen bar med en mann som snakker med meg, og han tilbyr meg gratis mat.

«Hvor er du nå?»

Min venn tekster meg igjen: «Hvor er du nå?»  Han vil jeg skal komme til Plaza Catalunya.

Gode poteter og en god venn. Hva mer trenger man?

Jeg vil at han skal komme til meg: «Jeg er på tapasbar, jeg er sulten. Kom hit! Det er JULAFTEN!» Min venn forstår meg. Han svarer ja. Han kommer i arbeidstøy og vil ha patatas bravas og en energidrikk. Mannen har lite penger og liker ikke å bli spandert på. Det blir to patatas bravas og litt mer hvitvin på meg. Vi koser oss veldig. Jeg er ikke alene på julaften lenger.  Gode poteter og en god venn. Hva mer trenger man?

Loco

Servitøren ser ut til å like meg bedre nå som jeg har fått selskap.  Han sender gode blikk. Vi får en flaske vann som gave fra baren. Et annet par, turister, kommer bort og hilser på oss. Mannen er ganske full og tekster i telefonen med venner fra hjemlandet. Kjæresten  hans ler, rister på hodet og sier at han er loco.

Smaksprøver på gaybar

Vi går rundt hjørnet og havner på gaybar. Der har de smaksprøver. Jeg får to drinker, for min venn drikker kun Red Bull. Noen unge gutter slår seg ned ved siden av oss. Det er god stemning.

Hotellkvaler

Vi drar til hotellet mitt, et stenkast unna. Når vi går inn i den tomme resepsjonen med det enslige juletreet i lobbyen, føler jeg angsten komme. Det kan være vanskelig å få med vennen inn, selv om man har bestilt og betalt for to. Men mannen i resepsjonen med glatt sveis blunker til meg og vifter oss avgårde. Han smiler. Hodet mitt begynner å slappe av: «Kanskje er han glad for at jeg slipper å være alene. På et heterovennlig gayhotel, er de sikkert vant til det meste. Ingen sitter alene og sturer på rommet der.»

Kun bilder av menn som kysser

Det er flust av homobilder, både i  i lobbyen, i heisen, og på rommet. Vennen ler da han ser plakatene av menn som kysser og holder hverandre i hånden. Han som ikke feirer jul, er ikke så vant til homofile, men han tar det pent. Han synes det er morsomt.

Gratis kondomer til hotellets casanovaer

På badet ligger det en beskjed til meg om at jeg må huske at jeg er en ekte casanova. Midt mellom tannbørste, shampoo og gratis hårskum og såper, ligger det en liten konvolutt med kondomer. Jeg har aldri vært på et hotell hvor man får utdelt kondomer på rommet. Heller ikke har jeg bodd på gay hotel eller blitt kalt casanova. Vennen bryr seg ikke. Han ber meg sette på noe god musikk på macen. Mannen som jobber med turister liker reggae. Jeg, turisten, liker reggaeton.

Tonen har vi allerede funnet. Vi finner en sang som begge liker.

Reddet

Da vennen må forlate meg, er det ikke lenger julaften og jeg har overlevd uten at det ble fullstendig krise. Jeg er reddet.

Det er 1. juledag, en stengt og trist dag, men en frokostcafé rundt hjørnet holder åpent. Jeg tygger og tygger på eggerøre-omeletten med sopp og fetaost. Den vokser i munnen. Så tar jeg en tur på stranden og nyter solen.

Om to dager åpner heldigvis byen igjen. Butikkene, sentrene og skolen.

Etterord:

Det er januar og mange er nysgjerrige på hvordan jeg hadde det i Spania i julen. Jeg forteller historien til en dame fra Kroatia som ordner vippeextensions for meg: Hun humrer:»Heterovennlig gay hotel? Seriøst? Finnes det? Og du bodde der julaften? Det er derfor jeg liker å snakke med deg. Hver gang vi møtes, har du gjort noe jeg aldri har hørt om før.»

På denne turen fikk jeg mange nye erfaringer. Jeg lærte at å tilbringe julaften i en stor, fremmed by ikke er enkelt. Selv om jeg hadde planlagt aktiviteter, kurs og møter, følte jeg meg alene på den store dagen. Mye var stengt i Barcelona. Det var kaldt om kvelden og jeg var overlatt til meg selv. Et par ganger kjente jeg på angst da jeg gikk alene rundt i byen.

 Neste jul blir jeg hjemme eller reiser på en gruppetur. 

Hvorfor jeg valgte et heterovennlig gay-hotell

Grunnen til at jeg booket meg inn på Axel hotell i Eixample-området, var at en venninne tipset meg om hotwire.com, et nettsted som tilbyr reduserte priser på 4-stjerners hoteller. Jeg hadde lyst på spa og velvære i julen. Axel hotell kom opp med et bra tilbud og det lå sentralt til, bare 18 minutters gåtur fra skolen. Også en gang til i løpet av turen, benyttet jeg meg av hotwire for å finne et godt, sentralt hotell til spottpris. De to andre stedene jeg bodde var hostels:  St. Christophers Inn og Casa Gracia.

Alene på tur i julen – 5 tips:

1. Ordne noen avtaler i forkant slik at du har en plan: Språkkurs, dans, fotball, teater, treffe venner  eller noe annet som interesser deg. Såå interessant å se solnedgangen alene, er det faktisk ikke!
2. Velg et hotell hvor det skjer litt, eller bo med andre.
3. Sørg for at du kan flytte om du ikke trives
4. Ha noen hjemme du kan ringe om du trenger noen å snakke med.
5. Unn deg en god massasje eller to, og ta boblebad, det gjør underverker

Annonse

Reiseblogg: 17 dager i Barcelona – 17 gode tips

12. januar | Artikler,Helse,Nyheter,Reise Read post in english

Denne gangen hadde jeg ikke planlagt verken spanskkurs eller salsa. Jeg skulle ta det som det kom. Her er 17 gode tips for 17 gode dager du kan tilbringe i Barcelona, Spania uten å bli ranet.

1. Jeg brukte lavpriskalenderen til Norwegian og booket meg inn på billig fly tur/retur. I alt kom flybilletten på rundt 1500 kroner. Jeg brukte nettsiden hostelworld.com og fant et billig hostel med privat rom. Jeg hadde booket det for fem dager, men var ikke fornøyd med rommet. Det var lite og med kaldt, tiny utendørs toalett som jeg delte med en mann. Heldigvis insisterte jeg på å se rommet før jeg betalte. Et godt tips! Jeg kom meg ut av dealen og tilbrakte kun en natt her.
2. Å være uten bolig er ikke gøy. Dag to ble tilbrakt på café med mac og  internett for å lete etter nytt bosted. En venn jeg har her er travel, og jeg bestemte meg for hostel noen dager for å treffe nye venner. Det angrer jeg ikke på. Å bo på 8-mannsrom er tøft, men til gjengjeld traff jeg morsomme mennesker fra hele verden.
   

   St Christopher’s Inn ligger sentralt rett ved Plaza Catalunya. Hostellet er moderne og kult med egen nattklubb, restaurant og bar og rikholdig frokost til 5 euro. Du finner kjeden i flere store byer som f.eks London og Paris. Bestiller du sengen rett fra nettsiden til St. Christopher, får du frokosten gratis. Rom og frokost til  under 150 kroner natten er gromt. Veldig bra deal!

3. Etter 4 døgn i køyeseng, var jeg som de andre roomisene mine, klar for privatliv. En venn av meg fant en leilighet nær Plata Catalunya og her booket jeg 5 døgn. Jeg booker alltid for to personer selv om jeg er en. Det er samme pris, og da kan jeg selv velge om jeg vil ha besøk. Et godt og nødvendig tips for alenereisende. Vi vil ha besøk og selskap akkurat som de som er to! Du må noen ganger krangle med verten, men står du på ditt, kan de ikke nekte deg å ha med en venn på rommet: Det er diskriminering. Du har betalt for det og de vil ikke ha dårlig reklame fra deg på nettet. Spør de om du skal ha rommet alene, svarer du bare at din venn er opptatt med jobb og kommer senere. Du må betale citiytax for begge, men det er småpenger.
4. Frokost rundt i Barcelona er billig og du får croissant og kaffe for under 2 euro. Men i Norge er vi opptatt av fiber og sunne råvarer. Ta med deg knekkebrød og tubeost slik som jeg gjorde. I det nye rommet med terrasse ut mot gaten, smakte knekkebrødet med magerost og spekeskinke faktisk godt – og det hjalp på reisebudsjettet.
5. Jeg er glad i dans og hang meg med på 2 gratis eventer arrangert av nettstedet InterNations. Her traff jeg en fyr  fra Venezuela som inviterte meg til å prøve gratis tangoklasse dagen etter.. Vi dro videre for å danse bachata og salsa et annet sted – også dette free workshops. Det var gøy. Litt flørt ble det også. Vi har fortsatt kontakt på WhatsApp.
6. Vær forsiktig med å bestille dyr tapas i turistgatene rundt Rambla. Litt utenfor sentrum finner du gode 3 retters lunsjtilbud med drikke til 10 euro og pastadeals til 5 euro. Jeg ender ofte opp på Istanbul; der får jeg rent kjøtt og et vell av grønnsaker for 6-7 euro inkludert drikke. Du har også alltids McDonalds, Burger King og Subway. Styrer du unna pommes frites og tar vann eller juice som drikke heller enn cola, blir det ikke så verst sunt. Så kan du heller skeie ut med dyr mat en gang i blant. Da anbefaler jeg en god biff, heller enn dårlig og dyr tapas i turiststrøkene!
7. Shopping er et must i Barcelona. Det er et vell av shoppingsentre.  El Corte Ingles er et must og jeg bare elsker eventyrbutikken Sephora like ved. De tryller med sminke og gir deg en helt ny look for en billig penge. Frisørsalongen her inne, styler deg for kvelden og det er ikke dyrt engang! Shoppingsentret Maremagnum ved stranden er min favoritt. Det er i tillegg et vakkert område. Dette er det eneste shoppingsenteret som er åpent søndager. Herfra spaserer du via havnen til Barceloneta beach. Jeg vil også anbefale å skeie ut med spa og massasje en dag du er stiv og støl av for mange netter i køyeseng: Etter noen timer på det historiske spaanlegget El Air, svevde jeg nesten over bakken.
8. Kjøp et sjal til 7-10 euro, og sleng deg ned med en øl på stranden. Det tilbys massasje og drinker her for en billig penge. Bare pass på sakene, dine. Mitt sjal ble stjålet da jeg sto i toalettkø! Etter dette, tok jeg alltid med meg alle eiendeler på toalettet – i tillegg til medbrakt toalettpapir. Det er også viktig å ha med mobillader, og du kan lade mobilen i en av cafeene langs stranden om du ikke har med eget utstyr. Jeg kjøper aldri kaffe uten å spørre om de har et sted jeg kan lade mobilen min!
9. Været i Barcelona kan være ustabilt. Da jeg første gang kom i midten av mai måned, måtte jeg kjøpe en cardigan for å holde varmen. I år reiste jeg i november: Det var som norsk sommer; regn og vind den ene dagen, fint strandvær den neste. Lag på lag er tingen. Havner du som meg på salsaklubb, blir det nemlig hett. Derimot kan det komme sur vind på stranden. Da er det lurt å ha en jakke, en lue og et skjerf på lur i sekken. Jeg innførte ny strandmote; ankelsokker med broderier i sandaler og lue godt trukket ned i pannen. Jeg får lett øreverk, så dette er både trendy og bra. En fyr  jeg møtte sa – «digger stilen din.»
10. Bli venn med strandselgerne. Ja, de kan være masete, men blir du først venn med dem, husker de deg neste år også. Jeg fikk søte gaver av en fyr som selger smykker. Han  husket meg fra forrige sommer. Vi ble gode venner. Da jeg fortalte ham at jeg ble frastjålet sjalet mitt, sa han at han kunne ha kjøpt et nytt til meg billig – han kjenner alle selgerne. Da sjalselgerne fikk høre historien, passet de på meg de neste dagene: «Det er deg som mistet sjalet ditt,» sa de. Det er mange tyver her.»Ikke gå fra det igjen.» Jeg kjøpte et nytt sjal. To massører jeg tidligere har kjøpt massasje fra,  hjalp meg å manøvrere det digre sjalet på plass i sanden en vindfull dag, og smilte til meg selv om jeg ikke ville ha massasje den dagen. En fyr som selger øl og vann på stranden, regner meg som en venn og ga meg gratis drikke mot at jeg passet på varene hans mens han hadde pause. «Vennskap og kommunikasjon har mye godt for seg, er vi enige om.»
11. Tenk deg nøye om før du leier leilighet.  Jeg fortalte i punkt 3 at en kompis hjalp meg å finne eget rom. Det gikk bra i to dager. Den andre kvelden, oppsto en vannlekkasje på rommet etter at jeg dusjet. Det var svømmebassenget på soverommet mitt, og det stinket råttent vann! En fortvilet beskjed til eieren, resulterte i en likegyldig, hoven kommentar: «Hva er problemet??» spurte han. «Vi skal ordne det, men du har ødelagt rommet og må betale for skaden.» Jeg var rystet og ringte booking.com. De var heldigvis på min side, og tok en alvorsprat med verten. Da ga han seg, og ordnet opp uten å belaste meg. Men – never again. Etter dette sov jeg trygt på små hoteller og moteller…
12. Ikke bli ranet, har jeg også skrevet i innledningen. Jeg hadde vært flere ganger i Barcelona det siste året, og ikke blitt frastjålet så mye som en hårspenne. Nå begynte jeg å slappe av. Det gikk jo bra overalt, på metroen, på bussen, på Rambla, på salsaklubb med venner. Men det er når du senker skuldrene helt at det skjer: Først mistet jeg altså strandteppet mitt mens jeg var på toalettet. Så dro jeg på en nystartet nattklubb med InterNations: Det var varmt på dansegulvet. Jeg og min venn tok av jakkene og la de i en sofa. En fyr avledet oss på dansegulvet og spurte om vi hadde drugs. Før vi rakk å svare, hadde kompisen hans stukket av med jakkene våre. Disse folka er lynraske! Ajajaj. Jeg som hadde følt meg så trygg! Nå måtte jeg lære leksen på nytt: Aldri legge fra seg en dyr jakke, selv om du har den i sikte.
13. Ha en god reiseforsikring. Det har reddet meg før, og reddet meg også denne gangen. Den helårs Reiseforsikringen jeg har i Tryg forsikring via Norsk journalistlag er billig og god. Den sikrer mobilen min og eiendelene mine fra det sekundet jeg går ut av døren; både i inn- og utland. Jeg fikk igjen hele beløpet for skinnjakken – det tok under et døgn før beløpet var på konto. Men det beste hadde selvsagt vært å ikke miste den. Så vær forsiktig.
14. Vær åpen. Nå du reiser alene, har du muligheten til å bli kjent med langt flere. Hopp på de mulighetene som byr seg. Hadde jeg takket nei til å bli med å danse tango, hadde jeg gått glipp av nye opplevelser og en ny venn. Jeg hadde aldri villet få høre mannens historie om hvordan han hadde vært så fattig at han hadde sovet på gaten. Hadde jeg ikke danset salsa, ville jeg aldri fått vite at en av salsadanserne hadde giftet seg med en mann i desperasjon etter å få papirer for å bli i Spania: Han var hetero. Hadde jeg avvist strandselgerne, ville jeg ikke hatt noen å snakke med og gått glipp av deres omsorg. Jeg ville ikke fått vite hvor hardt det er å leve av å selge billig drikke eller juggelsmykker på stranden hver eneste dag, for å ha penger nok til husleien. Jeg hadde også gått glipp av hyggelige stunder med en spesiell venn. Hadde jeg ikke bodd på hostel, ville jeg sittet ensom på et hotellrom. I stedet fikk jeg venner som ba meg med på tur, på lunsj og på nattklubb: Jeg fikk oppleve en morsom kveld hvor jeg og en fyr fra Sør-Amerika snakket inn talemeldinger til hverandre på en oversetter-app på hvert vårt språk. Det førte til de mest absurde utsagn! En kveld jeg var sliten overtalte gutta meg til å bli med ut og vi dro på disco i City Hall fulgt av en partyguy fra hostellet kl 01 på natten. Vi betalte 5 euro, fikk en gratis shot med Jägermeister og fri inngang. Jeg danset som jeg ikke har gjort på lenge. Neste dag trengte jeg hvile, noe som også er viktig for å ha gode dager: Nok hvile, nok vann.  «Veldig spesielt å reise alene på denne måten,» innvender en skeptisk, noe eldre venninne. Hun er livredd for å dra på egen hånd  som kvinne og holder seg hjemme i en liten blokkleilighet i Oslo. Veldig synd. Livet er kort. Det er ikke opplevelser og eventyr vi angrer når vi sitter der på gamlehjemmet. Og de fleste er ikke farlige: «Når du får venner fra ulike kulturer,» åpner sinnet seg, sier en venn. Det er sant.
15. Sjekk ut Meet Up:  Mens InterNations mest er for folk som oppholder seg i en by over en lengre periode, er MeetUp en app hvor du treffer reisende fra hele verden. Noen av de er lokale innbyggere, andre besøker Barcelona (eller en annen by) for en kort periode. Det er masse danse- og bar-events, og du kan joine alt fra sportseventer til litteraturkvelder og språkcafeer. Mye er gratis. Absolutt verdt å teste ut om du ikke vil sitte alene med en bok og se solnedgangen.
16. Flytt fra sted til sted. Hvorfor bytter du hele tiden bosted? har jeg blitt spurt flere ganger. Trives du ikke? Det kan se sånn ut, men faktisk bytter jeg for det meste bosted av nysgjerrighet og fordi jeg ønsker å bli kjent med flere bydeler i Barcelona. Om jeg skal komme tilbake og bo her over noen måneder, vil jeg vite hvor jeg trives aller best! Jeg er på oppdagelsesferd i en ny by, og er eventyrlysten! 4-5 dager på hvert sted, er ofte nok. Allerede er jeg fascinert av Born-området, Barceloneta og Plaza Catalunya/Rambla. Det siste kule stedet jeg har oppdaget er Gracia! Men strandselgerne og spa-jentene som årner neglene mine, de bor utenfor byen: Der er det billigere. Det er det de har råd til.
17. Bytt til en mindre koffert. Dette var noe av det viktigste jeg lærte på denne turen.Kofferten jeg hadde med meg var altfor stor til å slepe med seg rundt i byen, og den tok for stor plass på 8-manns-rommet. Det føltes også kvelende å dra rundt på for mye stæsj som jeg ikke trengte. Neste gang valgte jeg mindre koffert og jeg hadde med egen hengelås: Ofte trenger du den på hosteller.  I det nye året, skal jeg investere i en mindre koffert med endra bedre hjul. Jeg har nemlig oppdaget at den jeg har, triller litt tregt over brosteinene..

Foto: Fotoet av bloggeren på reise er lånt fra artikkelen om 18 ulike typer du møter på ferie. Artikkelen er publisert av St. Christophers´Inn – et superpopulært hostel for backpackere. Selv har jeg bodd her to ganger.

Tipsene er laget etter en 17 dagers reise til Barcelona i november 2018. Juleferien  på heterovennlig gay-hotell i samme by, skal jeg fortelle om senere.

Les den morsomme artikkelen her. Hvem er du på tur? 

Les også: Hjelp, jeg er på språkkurs i Barcelona!

Les også: Det du må vite om Barcelona!