Annonse
For noen år siden var jeg vikar på ungdomsskolen. Tro meg – mobiltelefoner var ikke det største problemet.
Jeg stiller som lærervikar og er klar for å møte 20 ungdommer i 9. klasse. Like før timen mister jeg mobilen i toalettet. Seriøst? Jeg gisper, drar Iphonen opp og hiver noe tørkepapir rundt den. I klasserommet venter nye skandaler.
Denne bloggen er delt tidligere og er redigert 8.2.2024
Venner eller fiender?
Hva har skjedd? Den 9-klasse-gjengen jeg begynte å bli kjent med, virker i dag som de er mine fiender. Vi skal ha prøve i grammatikk neste dag. Nå skal vi forberede oss. Jeg rekker ikke engang å fullføre setningen om hvorfor vi skal ha prøven og hvordan den skal vurderes, før to elever klikker.
Protesterer mot prøven
Grammatikk-prøven er kommandert av den sykmeldte læreren. Det er ikke min skyld. Selv har jeg sittet hjemme og lest meg opp på den tunge grammatikken og prøver å gjøre det beste ut av det:
«Undervise hormonelle 15-åringer kun i grammatikk helt til nyttår!? Ordklasser og setninganalyse? Det er dårlig gjort, altså. Tørt og kjedelig stoff, og vanskelig!»
Men jeg må bare følge ordre. Jeg er vikar som stepper inn når det brenner. Ofte ringer kommunen litt før åtte om morgen og kaster oss inn på en halvtimes varsel. Ikke noe rom for å forberede seg og vite hva man skal. Du får et ark i hånden av inspektøren og styrter inn til horder av fjortiser i puberteten.
Læreren fikk slag
Vikarer er lette å ta ting ut på: En jente roper at det må ha tørnet for den sykmeldte læreren, og en annen roper at dette vil hun ikke. Deretter forsvinner de ut døren. Dette gikk jo fint. Jeg gjennomfører timen, men føler meg matt. Ikke rart at elevenes hovedlærer fikk slag. :/
«Vi har spist hasjboller»
De som ikke vil ha prøven, har returnert. En forsvinner igjen. Den andre sitte og roper ord manisk: «Predikativ. Predikativ.» Noen orker ikke å åpne bøkene. Andre har glemt PCen og går for å hente den. Jeg ser på klokken. Det tar 21 minutter!
Jeg spør, fortvilet: Hva er det dere har spist i dag a!” En elev flirer: – Hasjboller.
Alarmen går i pausen
I lunsjen går jeg ut for å kjøpe meg mat, og utenfor Kiwi går bilalarmen min av med et drønn. Jeg får panikk og må få hjelp av et par pensjonister for å få skrudd den av. Heldigvis rekker jeg tilbake i tide.
Må til lege, vi har slåss
Men til hva? I neste time sier to gutter at de ikke kan delta i timen, de må til legen å få bandasje, de har slåss. Jeg stirrer på dem. Jeg ser ikke så mye som et skrubbsår. Denne kampen skal de ikke få vinne: -Nei, vi skal øve til prøven! De surmuler: -Jentene går til helsesøster hele tiden! Det er sant, men det betyr ikke at disse sleipingene er syke. Jeg vinner og de går og setter seg.
Mensen og toalettbesøk
Akkurat da vi er igang med oppgaver, kommer en jente bort og sier at hun må gå, hun har fått mensen og har blødd igjennom. En gutt føler seg dårlig, og må på toalettet. Jeg lytter, nikker og lar de gå. Et par gutter krangler og erter hverandre. Jeg sier jeg må skrive rapport til kontaktlærer.
– De svarer: Ja, gjør det – mobbing er ikke lov her! -???
Slår hverandre
To som tidligere var sammen, havner i full klinsj. Jeg må skrive rapport om dette også – og de protesterer. – Ikke gjør det, det blir bråk hjemme! Jeg beklager, men sier at jeg som vikar har et skjema å fylle ut: Jeg skriver bare at det oppsto en uenighet, ingen detaljer, ok?
Quizen blir hacket
Vi skal ha quiz for å øve på prøven og jeg er fornøyd over å huske passordet til Kahoot. Akkurat når alle har logget på, tar noen roboter over spillet, og vi er 175 spillere. Hva skjedde nå? Eleven som hacket gamet er fortvilet, han får ikke stanset spøken. Et par andre roper at han ødelegger. Eleven er lei seg og jeg må trøste vedkommende på gangen. Det fine opplegget er spolert.
Kollektiv avstraffelse er ikke lov
I siste time skal vi se TV-serie og kose oss, men den sykmeldte læreren ødelegger moroa. På mail får jeg beskjed om at jeg må bruke timen til å få de som ikke har levert HENNES GAMLE OPPGAVER til å levere. (Til meg sa elevene at alt var levert: De løy.) Jeg må gi den kjipe beskjeden om at filmkosen er avlyst. En blir sint og sier til meg at kollektiv avstraffelse ikke er lov. Han vil vise meg lovparagrafer.
Leter etter elevene
Jeg deler ut fine, selvlagede oppgaver til de som har levert det de skal. De skal jobbe i grupper. Men ikke i dag. Før jeg rekker å gi beskjed, har et par urolige sjeler forsvunnet ned på kantina og gjemt seg på biblioteket. Jeg løper rundt på hele skolen og får samlet dem inn akkurat tidsnok til at det ringer ut. Jeg smiler tappert: – Gleder meg til å se dere i morgen.
Må forberede meg
På gangen møter jeg inspektøren. Han sier at jeg må forberede meg til timene. Jeg står der med tung sekk full av lærebøker og kopierte ark og nikker matt. – Ja!
Ingen forstår grammatikken
Jeg viser utkastet til prøven til en annen norsklærer og sier «Tror du denne funker?» Hun svartner i blikket og bryter sammen: Læreren ser på meg og skriker av full hals:
– Ingen forstår noe av denne grammatikken, hun forstår den ikke selv engang! Deretter følger en lengre tirade. Jeg lister meg vekk. Omg. Nå har jeg trampet skikkelig i klaveret.
Klar deg selv, vikar
Aldri mer. Ikke SNAKK med lærerne, de er overarbeidet og nærmer seg bristepunktet. Klar deg selv, hvisker jeg til meg selv som et mantra.
Jeg gjør ulovlige ting
I det jeg skal gå, kommer to fast ansatte lærere på skolen løpende etter meg. De sier at vi ikke har lov til å se på TV-serien Lovleg for ungdom. For elevene er her for å lære, ikke å se film. De vil bare slappe av. Isåfall må jeg lage oppgaver.
«Oppgaver, tenker jeg. Her skal det bli oppgaver, ja! Ungdomsserien Lovleg skal vi se uansett. Den er relevant, akkurat som elevene sa. «
Klager på mine elever
En lærer kommer bort til meg og spør hvorfor en av mine elever nettopp skrek noe stygt i skolegården? Tar du det videre til kontaktlærer?» -Ja!
En annen lærer spør hvorfor min elev nettopp brukte mobil i biblioteket: Hadde vedkommende lov? – Ja! – Hun er kontrollfreak, hvisker eleven i det støyskadde øret mitt.
Bare si fra om det er noe
På vei ut vinker rektor. Bare si fra om det er noe! – Mmm.
Skolens rengjører ser på meg med et trøstende blikk: – Du skulle vært her hver dag du, ikke komme bare for noen timer. Går det bra med deg? – Ja .
Bot på 600 kroner
Når jeg ankommer bilen, ser jeg at jeg har fått bot på 600 kroner. Jeg løper etter parkeringsvakten, men hun vil ikke hjelpe meg.
– Adgangskortet er for i fjor, sier hun. – Det er nytt år nå. – Shit!!! Jeg blir sur og svarer at det er urettferdig. Hun sier at jeg må oppføre meg bedre og at hun bare gjør jobben sin. Aaargh.
Lei av å være samaritan
Jeg går inn igjen til kontoret og får tips av en av skolens ansatte at en lærer er en kløpper på å klage på parkeringsbøter. Hun kan hjelpe meg. I det jeg stotrer frem mitt ærend, klikker hun og roper:
– Jeg er lei av å være en barmhjertig samaritan her som må hjelpe alle! XCRFGHJJNXX.
Forskrekket skynder jeg meg ut i gangen og kræsjer med en lærer som er sinna fordi jeg klaget over noe som skjedde min sønn for 10 år siden på samme skole.
– Vi ble anklaget! roper hun og fekter med armen. En mannlig lærere bråvåkner og ser på meg, som om jeg har gjort noe galt. Det har jeg ikke.
Jeg kommer meg hjem, jeg trenger en timeout.
Glemte hudpleietimen
Da ringer hudpleieren min og hun er irritert: – Hvor er du? Du skulle vært her for 45 minutter siden!
– Skulle jeg det? Beklager, men noen har fylt hodet mitt med speed og inni hodet raser biler veldig fort fremover på en motorvei så jeg er ikke helt meg selv nå. Sikker på det er i dag? Onsdag? Å, det er torsdag? Beklager, er det greit at jeg kommer bare en og en halvtime for sent? Uten rush og om jeg gasser på, så går det helt fint.
Går omgangssyke på skolen
På veien merker jeg at magen begynner å rumle. Da husker jeg at en vennlig sjel på skolen fortalte meg at det går omgangssyke der nå.
Hilsen vikaren
Det meste her er sant, men alt skjedde ikke på samme dag. Episodene er basert på vikartimer med flere, ulike klasser over et lengre tidsrom. Jeg kan ha overdrevet litt for å få det morsomt. Samtidig er det ikke langt unna opplevelser jeg hadde som vikar. Det skjedde en tid tilbake og har modnet i mitt hode før jeg skrev denne bloggen.
Like hyggelig som moren min
PS, de fleste timene gikk bra og jeg fikk også skryt fra noen elever:
Helt uventet fikk jeg skryt fra noen «verstinger» i bråkeklassen. -Vi liker deg, sa de mens de laget hvinelyder, danset og hoppet rundt i rommet. Og senere, da jeg møtte de på vei inn til sosiallærer: – Det er ikke deg, det er oss. Vi er alltid sånn. Vi er problembarn.
-En gutt sa jeg var søtere enn sukker og fortjente en TINE-yoghurt.
-En tredje sa jeg hadde samme navn som moren hans og var like hyggelig.
-En fjerde ropte; er du den nye vikaren? Ikke stikk ´a!
-En femte beklaget på de mest bråketes vegne og sa «det er bare sånn de er.»
– Flere spurte om jeg hadde vippe-extensions og sa jeg hadde en fin blusher.
-En sjette sa «Du husker vel at jeg var den snilleste? Så i stedetfor å mase om å få gå før, sitter jeg fem minutter ekstra!»
-En syvende sa: «Er du egentlig sånn sosiallærer?»
-Så var det også de som sa «da må jeg ringe min advokat og takk for et fint år!! Helt som i TV-reklamen. 😉
PS2. Takk det samme! Jeg liker dere også. Ja! 😉
PS3: 1.Mobilen overlevde 2 runder i skoletoalettet og noen sjokkartede minutter å avveie og er fortsatt like fin.
2. Jeg fikk hjelp på kontoret til å få slettet parkeringsboten!
3. Jeg delte elevene i grupper og laget rollespill for å sprite opp den kjedelige grammatikken.
3. Prøven ble gjennomført med stil!
4. Jeg laget et opplegg rundt TV-serien Lovleg. De så episodene gruppevis og laget referat til de andre. Elevene skrev fortelling om serien på nynorsk.
5, Jeg fikk ikke omgangssyke, bare urolig mage. 😉
6. Jeg fikk et tips fra rektor om hvordan takle det enorme støynivået i klassene: Vær stille helt til de slutter å prate. Det virket, men ikke alltid. Som en 9-bærte sa: «Hvorfor skal jeg være stille? Det skjer jo ikke noe.»
Lærerbloggen på Facebook har delt min blogg med følgende kommentar fra meg:
– Vi blir kastet inn av kommunen på en halvtimes varsel uten opplæring, og det er samtidig forventet at vi skal gjøre en god jobb med klassene vi ikke kjenner, uten lærerressurser og helt utenfor systemet. Jeg fikk i oppdrag å undervise i ordklasser og setninganalyse og måtte lese meg opp hjemme og være kreativ.
Hva tenker du rundt dette? Del gjerne noen kommentarer og refleksjoner…
Foto av Ingeborgrud kirke: Elgrecogrande/Wikipedia