Ribbe og pinnekjøtt ble vraket: Jeg stekte kalkunbryst til jul med rosenkål og fløtesaus. Riskrem med varm bærsaus til dessert var sønnens valg fremfor iskrem og pannacotta. Isbad overtok for akevitt.
Byttet ut julemat med veggiskaker på Gran Canaria
I fjor feiret jeg jul på Gran Canaria. Jeg ble invitert hjem til en kvinnelig norsk fotograf: Hun er vegetarianer og serverte veggiskaker med saus og poteter, god vin og konfekt. Selskapet var hyggelig og maten god: Jeg er ikke så opptatt av tradisjoner og liker å prøve noe nytt. Når stemningen er god, er allting godt.
I år ville sønnen hjem til jul. Han kom fra Spania, hvor han og hans samboer jobber. Da var det bare å finne frem kokke-evnene. Sønnen har tidligere invitert meg på julemiddag med pinnekjøtt, hans egen tradisjon. Min tradisjon er kalkunbryst med fløtesaus, smørdampede rosenkål og mandelpoteter. Til middagen drakk vi julebrus og et glass riesling. Sønnen fikk velge dessert og valgte bort pannacotta, karamellpudding og iskrem med god, gammeldags riskrem.
Gjorde det enkelt
Jeg gjorde det enkelt og kjøpte Kos riskrem og ferdig rød saus. Sausen varmet jeg opp sammen med frosne bringebær og tynnet ut med vann. Barna og jeg fikk en gang servert riskrem med varm bærsaus på en bondegård, og jeg hadde så lyst på varm saus til riskremen igjen. Det falt i smak. Maten smakte ekstra godt etter opplading med tur og isbad.
Lager egen gløgg til jul
Lillejulaften serverte jeg rømmegrøt med snadder-krysser og egen gløgg – glühwein – av honning, vann, krydder (kanelstenger, nellikspiker og kardemommefrø) og rødvin. Den er mindre søt enn ferdiggløggen og smaker mer ekte. Sønnen ville også ha litt ordentlig mat, og det ble spekemat med flatbrød, eggerøre og rømme.
Det fine med å steke kalkun til jul, er at du blir ikke overmett som med ribbe og pinnekjøtt og har plass i magen både til dessert og juleknask.
Jeg vet at kalkun er en tradisjon for nyttårsaften for mange, men for meg smaker kalkun best på julaften.
Grove medisterkaker
juledag hadde vi sen brunsj. Den besto blant anent av grove medisterkaker med godt tilbehør som surkål, ertestuing, kålrotstappe, potetsalat og flatbrød med godt smør. På kvelden skeiet vi ut med pizza med pepperoni – min sønns favoritt.
I en turnhall i Oslo, fikk kommuneoverlegen i Nordre Follo beskjed om å ta på seg maska. Da ble hun sinna: «Det var god ventilasjon. Jeg hadde vasket hender, som vi vet virker. Og jeg var frisk.» Hun ble krenket over Nakstads munnbindkrav og følte seg presset av VG i en sak om koronasmittet spedbarn. Les hele saken her.
Kommuneoverlegen i Nordre Follo Kerstin Anine Johnsen Myhrvold åpenhjertig på møte for Akershusjournalister:
Fikk ikke pizza fra sin faste restaurant på ledermøte med politikere da kommunen stengte ned 22. januar 2021: Budet nektet å levere mat til Nordre Follo
Følte seg krenket av Nakstads langvarige munnbindkrav
Raste over å bli påkrevd munnbind i turnhall med få mennesker. Hadde vasket hender og var frisk
Står fast på at ingen forskning sier at munnbind virker
Lærte å ikke stille nedslitt i gjennomsiktig, hudfarget genser på pressekonferanser
Det verste var at restriksjonene varte så lenge
Å stenge skoler og barnehager vet vi nå var helt unødvendig
Utbruddet i Nordre Follo kan ha ført til for strenge tiltak. «De som hadde angst ble nok enda reddere. Vi gikk ikke for samme strategi neste gang.»
Nevner koronatroll.
Underdødelighet er ikke bra det heller. De gamle skal dø av noe en gang.
Elsket å skrive på videregående. Vurderte karriere som journalist
Hva skjedde i maktens korridorer da Nordre Follo stengte ned i januar 2021?
Lenge har jeg lurt på hva som rørte seg bak makt-fasadene da Nordre Follo stengte ned grunnet et par syke på sykehjem 22. januar 2021. Ordføreren fremsto med alvorstyngede øyne bak masken. Kommuneoverlegen, som nettopp hadde åpnet for skjenking og treningssentre, kom med kontrabeskjed: Alt skulle stenge ned igjen i løpet av helgen. På storsentrene hersket full forvirring. For kommuneoverlegen i Nordre Follo Kerstin Anine Johnsen Myhrvold klarte ikke å komme med noen klar beskjed. Fredag klokken 13 kom beskjeden om at kommunen var nedstengt: Alle skulle holde seg hjemme og ingen skulle reise på hytta.
Folk fra Nordre Follo ble nektet servering
Den lørdagen dro jeg på isbading på Hvervenbukta som vanlig – knappe 5 minutters kjøretur fra mitt bosted og ble skjelt ut av en dame fra Lørenskog: – Jeg hadde ikke lov til å bevege meg utenfor kommunen. På fjellet ble folk fra Nordre Follo nektet servering. Det var full texas – og som enkelte anerkjente forskere har ment i ettertid – en overdreven reaksjon.
Endelig har jeg kommuneoverlegen foran meg. I oktober 2022. Hun stiller som foredragsholder på en fagdag for Akershusjournalister og vil svare på spørsmål. Jeg tar et bilde og den vevre kvinnen retter ryggen. Kanskje er hun morgentrøtt som meg. Det er lørdag morgen klokken ti. Og overlegen har tre små barn som krever sitt.
Valgte å bli lege fremfor journalist – det var tryggere
Kommuneoverlegen i min kommune Nordre Follo er ellers en sprek dame, aktiv turner, gift og bosatt i Oslo. Hun innleder, åpent og ærlig, med at hun på videregående var glad i ord og skrivekunst og vurderte å bli journalist. Journalist eller lege. Det måtte bli en av delene. Hun feiget ut: «Jeg valgte helsevesenet, det virket tryggere» sier hun etterfulgt av latter fra journalister i salen. Utvilsomt en tryggere jobb! Å jakte på nyheter i en turbulent mediebransje er risikosport.
Måtte stå til rette for hele presse-Norge
Men som kom pandemien. Den nyutnevnte kommuneoverlegen måtte ut i ilden og svare på de mest utenkelige spørsmål, både fra privatpersoner, institusjoner og pressen. Da Nordre Follo stengte ned grunnet et virusutbrudd på et sykehjem på Greverud i januar 2021, sa nestlederen Monica Biermann til henne at nå ble hun rikskjendis. Kommuneoverlegen måtte stille på pressekonferanser og stå til rette for hele presse-Norge.
Følte seg presset av VG – mener media hauset opp problematikken
Kommuneoverlegen i Nordre Follo Kerstin Anine Johnsen Myhrvold viser til et oppslag i VG om et spebarn som ble syk av kovid. Det måtte hun svare for. «Jeg var ikke akkurat bestevenn med den journalisten. Jeg gikk i forsvar.» Hun kunne ikke påta seg skylden eller ansvaret for at den lokale legevakten skal ha sagt på telefon at spedbarn ikke blir syke av kovid. Hun tenkte også at foreldrene burde tenke seg om før de gikk ut med historien: Det kunne bli vanskelig i ettertid. De kunne angre. I saken du kan lese under, går det frem at hun nektet å kommentere saken. FHI uttaler i artikkelen rent generelt at barn blir lite syke av viruset, men at barn under ett år kanskje er mer utsatt.
Jeg spør om hun følte seg presset av VG og annen media og at de hauset opp problematikken. Hun svarer et klart JA.
Følte seg krenket over munnbind-påbud i Oslo
Enda klarere er hun når det kommer til kronikken hun selv skrev i Aftenposten: Der sier hun at hun følte seg krenket over å måtte gå med munnbind når det ikke er hjemlet i forskrift. Hun nevner også Charter-Svein og sier det må være lov å stille spørsmål.
Jeg kjenner meg igjen i det å føle seg krenket av maskepresset, og sier det.
Kommuneoverlegen står fast ved sine meninger.
Måtte på med maska i turnhall med god ventilasjon
«Vi prøvde jo å fjerne restriksjonene i Nordre Follo og vi ville åpne opp treningssentrene og aktiviteter for barn og unge.»
Så ble hun, som bosatt i Oslo, møtt med munnbindkrav av Nakstad helt frem til august: Det var det ikke hjemmel for. Tiltak skal være kunnskapsbasert. Kommuneoverlegen er aktiv turner. I en turnhall i Oslo med få mennesker og i en sal med god ventilasjon, ble hun møtt med munnbindkrav: – Få på deg maska. Da ble hun sinna.
«Jeg hadde vasket hender og holdt avstand som vi vet virker. Og jeg var frisk,» sier hun med trykk på frisk. Til en kollega på pressemøtet, er hun klar i sin tidligere uttalelse: «Det finnes ikke forskning som sier at munnbind virker.
Stilte til pressekonferanse i gjennomsiktig genser
Det å måtte være tilgjengelig 24/7 fikk sine følger. Hun lærte mye. «Blant annet lærte jeg at det ikke er lurt å stille nedslitt på pressekonferanse og ha på seg en tettsittende, hudfarget genser,» sier hun selvironisk og viser frem et bilde. «Det må jo se ut som om vi har kontroll. Det følte jeg at vi hadde. Jeg lærte å kle meg.»
Viruset var overalt
Da det sto på som verst, følte hun at hun var kommuneoverlege for alle i Nordre Follo: Hun nevner en episode der hun hadde kort ladekabel og satt sammenkrøpet under en benk for å svare på spørsmål. Det var helt vilt.
«Folk krevde svar på de utroligste ting, som om det var tryggere å handle i matbutikken på Kolbotn enn på Greverud. Det kunne vi ikke svare på. Viruset var overalt,» sier hun kontant.
Å stoppe et virus, er ikke enkelt. Og var det riktig å stenge drøssevis av kommuner, med de følgene det fikk for folk?
Vi er tilbake til nedstengningen av Nordre Follo 22. januar 2021. Det var, som jeg nevner for henne kun 2-3 gamle som fikk Delta-viruset på et sykehjem. Det var som hun selv bekrefter denne lørdagen – for flere uker siden. De trodde det muterte, engelske viruset kun befant seg der – men det stemte ikke. Det var overalt, også i andre kommuner.
På innspill fra undertegnede om for harde beslutninger og om folk som klikket, sier hun: «De som hadde angst fra før, fikk nok enda mer angst. Vi gikk ikke for den strategien neste gang. Og ja, det var koronatroll.»
Ble nektet pizzaservering
Selv ble jeg nektet levert et kjøleskap i denne perioden fordi jeg var bosatt i Nordre Follo. Budet ville ikke komme inn: Han var redd for å miste jobben. Også kommuneoverlegen ble rammet:
«Da vi satt på ledermøte i kommunen den helgen og bestilte vår faste pizza fra restauranten, så nektet budet å levere: Nordre Follo? Å nei.»
Stort press fra presse og politikere
Det var jo grunnet beslutninger hun selv var med på å gjennomføre, tenker jeg, men sier det ikke. Selv skylder kommuneoverlegen i Nordre Follo Kerstin Anine Johnsen Myhrvold på regjeringen. Og jeg vet vet generelt at presset på å agere og å stenge ned var stort, både fra politikere og fra pressen. Kommuneoverleger i Norge som prøvde å dempe frykten, fikk sitt pass påskrevet. Noen fikk ikke være med på avgjørende møter i kommunen, andre ble sablet ned og sluttet i jobben.
Varte for lenge – skulle ikke stengt ned skoler og barnehager
«Det verste var ikke restriksjonene i seg selv, men at de varte så lenge,» sier kommuneoverlegen åpenhjertig.
«I dag vet vi at det å stenge skoler og barnehager var helt unødvendig,» fortsetter trebarnsmoren.
«Og underdødelighet er ikke bra det heller: De gamle skal jo dø av noe en gang.»
Er samfunnsmedisiner – ikke kommuneoverlege
Hun er pålagt å være i beredskap til langt inne i 2023 og virker frustrert over det. Forøvrig liker hun ikke ordet kommuneoverlege, for det høres ut som hun er fastlege for alle innbyggerne. Hun mener det hun driver med er samfunnsmedisin. Å være samfunnsmedisiner liker hun godt, for da får hun i tillegg til å være lege også snakke med folk og skrive, som hun liker så godt.
«Det er vinn vinn. Men i andre kommuner gjør de det ikke sånn,» nevner hun i et hjertesukk.
——
Denne saken er basert på uttalelser og dialog med kommuneoverlege i Nordre Follo Kerstin Anine Johnsen Myhrvold på årsmøte og fagdag for Akershusjournalister i regi av Norsk Journalistlag på Thon Hotel Arena, Lillestrøm 21-22 oktober 2022. Kommuneoverlegen deltok som første innleder på fagdagen lørdag 22. oktober, og ble presentert slik i programmet: «Kommuneoverlege Kerstin Anine Johnsen Myhrvold forteller om sin opplevelse i møte med mediene da kommunen stengte ned i forbindelse med Delta-varianten av koronaviruset. Også satt av tid til spørsmål. Jeg, Tine Holm, deltok som frilansjournalist og NJ-medlem bosatt i Nordre Follo.
Et langt liv som frilanser, har lært meg å utnytte de sjansene som kommer. Før et årsmøte og en fagdag for journalister, trente jeg i helsestudioet på hotellet i Lillestrøm og laget reelsvideo med treningstips. 15-20 minutter fysisk aktivitet daglig, sikrer deg et bedre liv og mindre smerter.
Slet med hodepine og muskelsmerter
Jeg kom fra Tyrkia og hadde hodepine og muskelsmerter i nakke og skuldre de siste dagene der nede. Frustrert over vondtene, tok jeg gjentatte ganger massasje og hamam: De brukte varme stener og det var ren terapi. Behandlingen gjorde underverker. Jeg betalte en tredel av prisen hjemme.
Trenger styrketrening
Men det nytter ikke å satse på massasje alene. I høstferien ble det minimalt med trening. Litt svømming, men ingen styrketrening som godt voksne trenger.
Jeg må komme i gang med treningen igjen. Og nå benytter jeg sjansen, før årsmøtet og fagdagen for Akershusjournalistene. Stedet er Thon Hotel Arena i Lillestrøm, som har et stort og fint treningsrom med inspirerende musikk – samt basseng, boblebad og badstuer.
Trente med hawaianas og pumps.
Badedrakten hadde jeg heldigvis med meg, men jeg glemte joggeskoene og trente med oransje pumps. Det var et hakk bedre enn i Alanya, der jeg gikk på tredemøllen med Hawaianas. Noe mer fikk jeg ikke plass til i håndbagasjen. Alt går! 🙂
Hvert minutt teller – og så godt å få trent litt før helgen!
Visste du at en halv time fysisk aktivitet daglig er nok? Og da holder det å ta bena fatt og gå en tur i yndlingsløypa.
Influensa og forkjølelse 2022: Her i Alanya, slo halsbetennelse meg ut. Her er noen tips til hvordan bli frisk fort når forkjølelse eller influensa gjør deg syk på ferie eller hjemme.
For deg som er på ferie:
1.Gå til legen og få sykemelding. Jeg pleier å vente med legehjelp, men forsikringsselskapene kan da både nekte å hjelpe deg og nekte å godkjenne sykdom tilbake i tid. Klok av skade, kontaktet jeg derfor forsikringsselskapet med en gang. Jeg har helårs reiseforsikring i Tryg og fikk raskt et tilbud om legeundersøkelse på en lokal klinikk. Alt var betalt på forhånd. Symptomene – hodepine, halsvondt og slapp allmentilstand kunne ligne på omikron, men kovid-testen tatt i halsen var negativ. I Norge vil fastlegen gi deg Paracet, i utlandet får du mer medisiner. Jeg fikk en sprøyte i rompa med vitaminer,antihistaminer og noe mer snacks. Jeg fikk resept på noe som ser ut som Ibux med C-vitamin, hals-spray og antihistaminer.
2. For deg som er hjemme, kan 2 Ibux og 2 Paracet sammen gjøre nytten. Det er et råd jeg har fått fra sykepleiere. Antihistaminer kan lette trykket i hodet og ørene og gi deg bedre søvn. Mange av oss som blir langvarig forkjølet, er allergikere. Faktisk er antihistaminer som sovemedisin et godt tips, enten du er ung eller gammel. Antihistaminer har mindre bivirkninger enn sovemidler som mange nordmenn blir avhengige av.
3. Jeg er i Tyrkia og flere venner har anbefalt meg å kjøpe teen TylolHot som skal gjøre underverker. I Norge kan du pøse på med urtete med honning, heller enn kaffe.
4. Ta ekstra C-vitaminer, vitamin D og sink. Drikk mye vann. Få i deg næring. Kutt ned på alkohol, som kan forstyrre immunforsvaret ved sykdom. Ellers drikker jeg cola zero, men med forkjølelse og influensa, trenger kroppen sukker, og du kan godt unne deg både iskrem og brus, som ekte cola. Har du mer lyst på spaghetti bolognese enn salat, så er det nå du kan unne deg det, selv om salat selvsagt er gunstig for helsen året rundt enten du er syk eller ikke.
5. Tett i ørene ved forkjølelse. Jeg får alltid dotter i ørene ved forkjølelse. Det er sykt irriterende å være tett i ørene. Bruk av hyppig nesespray kan hjelpe og du kan ta Rinexin tabletter som forebygging før flytur og lindring. Å kutte ut bading og holde hodet over vannet når du svømmer, er et tips. Saltvann i ørene kan irritere mer. Og skift vått badetøy raskt. Tips ved øresmerter i fly i min populære helsesak her:
5. Hvor lenge varer influensa? Lenger, om du stresser! Ta det med ro noen dager og ikke løp på jobb og rundt på alle aktiviteter, slik jeg selv pleide å gjøre. Infeksjonen går fortere over når du ikke presser deg og sørger for god søvn. Kutt ut trening når du er syk. Det er ikke farlig å trene, men det hjelper ikke forkjølelsen. Gå heller en tur i frisk luft.
Kvinner er selvransakende nok. Vi vil verken skrelles eller fremstilles som skrukkete appelsiner. Derimot er det nyttig å vite at appelsin er søt, stappfull av vitamin C og kun har 47 kalorier.
Norske kvinner er i overkant opptatt av sunn mat, kalorier og næringsinnhold i frukt og grønnsaker. Vi lager mat fra scratch, spiser økologisk og dyrker egne grønnsaker.
Samtidig er over halvparten av oss overvektige og ønsker vektnedgang i høst. Vi googler febrilsk matvarer med lite kaloriinnhold . Som frukt og grønnsaker. Appelsin er genial mat når du vil ned i vekt.
Agurk er genial om du er på slankerń i høst. -Med bare 16 kalorier per 100 gram, er agurker veldig kalorifattige samtidig som de er fulle av vann. Skjær dem i staver, og spis dem som mettende snacks, foreslår Aktiv Trening. Matvarene som inneholder færrest kalorier og som er perfekt for din vektnedgang er agurk, rødbeter, vannmelon, sopp, asparges, sitron, blomkål, tomat og grapefrukt, melder nettstedet.
Samtidig vil vi kose oss: Vi googler sjokoladekake med banan og vil vite kaloriinnholdet i bananer.
Banan
Banan er en av 7 frukter med mest kalorier. En gjennomsnitts banan har 121 kalorier. Disse kaloriene inneholder også sunne tilskudd som C-vitaminer for immunforsvaret og pottassium; bra for hjertet. De andre mest kaloriholdige fruktene er avokado – full av umettet fett og med masse fiber, fiken – inneholder K-vitamin for skjelettet, dadler – med fiber for bra for fordøyelse, kokos, som kan gi deg metthetsfølelse og rosiner – velg heller druer – og svisker – inneholder fiber og er bra for fordøyelsen. Alt i følge KK.
Kvinner som en skrukket appelsin
Tilbake til appelsin: Hvor kommer appelsinen som symbol på kvinnelighet inn i bildet? Aftenposten lanserte førtish-podcast med bildet av råtten appelsin. Programleder Marte Spurkland, om enn så dyktig journalist og forfatter, tar ikke kritikken alvorlig. For nå, i neste episode, skal vi skrelles.
Trenger ikke å skrelles
Norske kvinner er selvransakende nok og trenger ikke skrelles verken inn eller utover. Bildet er og blir rart. Det er noe som heter kill your darlings, og dette er en av dem. Hvor mye de enn har tenkt at dette er en god plan, så er den det ikke. «Skal vi være skrukkete»? spør min venninne såret over middagen. Hun takker for at jeg ble sint og tok igjen med førtish-damene. Selv en dame på 90 hadde vi aldri kalt muggen. Aldri!
Muggen forsvinner ikke
Her tenker jeg på en tidligere kjæreste som snakket om løkens mange lag. Han var redd for at om alle lagene hans ble skrelt av, så var det ikke noe igjen på bunnen. Og litt sånn føler jeg det nå. Som om noen kommer meg for nær og ikke på noen positiv måte. Jeg føler på et ubehag. For jeg kjenner allerede godt på mine sårbare sider. Jeg trenger noe annet. Muggen forsvinner ikke, selv om den er fjernet fra vignetten. Sorry!
Løk er forøvrig veldig sunt, beskytter mot kreft og inneholder kun 32 kalorier.
Hanne Kristin Rohde kom ikke
Jeg hører på andre episode av førti-ish og prøver å like den. De snakker om en kjent kvinne som gråt på jobben og gjorde suksess etter at hun sa opp jobben. Nå kommer Hanne Kristin Rohde og snakker om maktens korridorer og bøkene sine, tenker jeg. Men nei. Det er en utenlandsk kvinne jeg aldri har hørt om. Det er intellektuelt godt, men fjernt fra norske kvinners hverdag.
Jeg gråt på jobb da jeg var 31, ikke i overgangsalderen. Jeg tror flere unge kvinner gråter på jobb enn eldre.
Overgangsalderen er et viktig tema – men det fenger ikke
De snakker om overgangsalderen og midtlivet som jo er et så viktig tema, og jeg tenker på Dora Thorhallsdottir som behersker dette temaet lekende lett med sin omreisende standup-turné og på sexolog Beate Alstad som så glimrende forteller om hvordan kvinners seksualitet har blitt trykket ned i århundrer og hvordan vi kan få en mer leken og positiv overgangsalder. Ingen av disse er med. Kun Martes venninne Kristine Hellesland, som stadig supplerer med «helt enig», uten at jeg føler meg deltakende. Det handler om TV-serien Borgen og hovedpersonen Birgitte som fremstilles urettferdig, som en rasende og maktsyk overgangsalderkvinne. Slik er ikke kvinner flest.
Kjenner meg ikke igjen
Dere gjør alt så klisjéaktig. Jeg svettet ikke en dråpe i overgangsalderen. Jeg svetter ikke. Ikke engang i sauna. Beklager! Derimot har jeg hatt en mannlig beiler med et svetteproblem. Og da han lå over meg i sengen og svettedråpene hans haglet over pannen min, fikk jeg endelig føle på hvordan overdreven svetting kan føles. Slitsomt. Jeg måtte be om et håndkle. Kanskje det finnes en selvhjelpsbok? Jeg har vært utbrent som alenemor med utmattende redaktørjobb. Om hormoner gjorde det verre, hadde jeg ikke tid til å tenke på. Trening og positiv tenkning var min kraft.
Hold appelsinen der den hører hjemme
Men tilbake til appelsinen en siste gang. Den googler folk forbausende lite. Det er kanskje fordi det er feil årstid og lenge til påske. Påskeappelsinen – den er frisk, fersk og saftig og illustreres best av tidligere kollega og fotograf Britt Krogsvold – lykkelig på ski i påskefjellet. Selve symbolet på glad, norsk påske. Appelsin og kvikklunsj. Hørt om det?
Hold appelsinen der den hører hjemme. Vær så snill.
Lykke til med nye og litt mer oppløftende episoder om den viktige overgangsalderen og midtlivstiden. Beklagelig nok har jeg fått en overdose og kommer ikke til å følge podden.
Vignettbildet til Aftenpostens nye podkast «Førti-ish» for menn har utløst raseri. – Nå videreutvikler vi logoen, sier programleder Bjarte Struts. – Ideen var å vise flere sider ved det å eldes, hevder han.
Første episode av Aftenpostens nye podkast «Førti-ish», om menn på 40 pluss illustreres med en råtten agurk. Vignetten har utløst et ras av sinte kommentarer på Facebook.
Endrer logoen
Bjarte Struts synes det er synd at noen har misforstått logoen av den råtne agurken. Den var ment å illustrere både de hyggelige og mindre hyggelige sidene ved å bli eldre. Han sier de tar kritikken på alvor og kommer til å forandre på logoen.
Forstår ikke kritikken
– Som vi kan se har agurken to sider: Den ene er frisk og struttende, den andre muggen. Ideen var å vise flere sider ved det å eldes, både positivt og negativt og snakke åpent om ting vi vanligvis ikke snakker så mye om. Alt som er positivt og bra med å bli eldre, som at vi får erfaring og kunnskap, snakker vi mye om. Men de tingene som kan oppleves som mindre positivt, som kroppens gradvise forfall, snakker vi mindre om. Og vi vil snakke om begge deler, påpeker Bjarte Struts. Han beklager til alle som har følt seg støtt av den sure, slappe agurken. Etter å ha sett hvor mange som har mistolket budskapet, har Aftenposten nå brukt tid på å videreutvikle logoen.
Denne saken ble først trykket i Dagsavisen. Da var temaet riktignok Aftenpostens podcast for kvinner med logo av en råttenappelsin. Min artikkel er fabrikkert for å vise hvordan den ville sett ut om det var en 40+ podcast for menn.
Trenger ikke å skrelles
Hold appelsinen der den hører hjemme
Endrer logoen