Annonse

Ikke snakk mer om pandemien – det går bra nå – la oss leve livet, det ene livet vi har

14. juni | Artikler,Helse,Nyheter,Reise Read post in english

Noen spør meg bekymret om hvordan det skal gå med verden fremover, og jeg orker ikke svare. Jeg er mettet, jeg er ikke lenger der jeg var, jeg er et annet sted, et sted der kropp og sjel kun vil leve livet, være i nuet, nyte solen, den varme sanden og vinglasset, helt uten bekymringer og oppildnet tankekraft.

Legg ting bak deg – se fremover

Slik opplever også mange det i Tyrkia. Hvordan går det, hvordan har det vært, spør jeg spasjefen på hotell Viking Star i Kemer. Han blir stille. Jeg spør igjen. Jeg vil vite. Han ser på meg, matt i blikket: Nå går det bra. Det går bra nå. Blikket og stemmen innehar noe av det jeg selv også føler. Vi er så mettet, stappmette og matleie av hele viruset og alle problemene som har vært. Det er tid for å legge ting bak seg, slutte å prate om alt det traumatiske, alle de ubesvarte spørsmålene, slutte å klage over alt som er galt og se fremover – kaste seg ut i dansen som igjen er lov, glemme, fortrenge, svelge skuffelser og tapt liv, frihet og penger, bare være i dette ene livet vi har og som er så kort og så uforutsigbart.

Life is short

Life is short! minner folk meg stadig på her i Alanya. Ergo – ikke kast bort tiden på sorg og bekymringer, don´t worry be happy. De er gode på det her.

Traumatisert

I 2020 fortalte innbyggere i Alanya meg at de var traumatisert. De ble stengt inne i lange perioder. De sa at til vinteren skal de vel sperre oss inne igjen. Og det ble som de sa. Det kom nye uutholdelige lange perioder med restriksjoner. Med portforbud – Gud forby at noen må oppleve det igjen.

Farlig å stenge folk inne

Du stenger ikke folk inne og tar fra de friheten. Det er farlig. Folk får alvorlige psykiske problemer; drikker og spiser for mye, blir deprimerte, oppfarende, tikkende, usunne bomber, overvektige, surmagede, noen endog voldelige. Å sperre folk  inne er galskap. Dette har jeg ment hele tiden og står fast ved. At verden ble så snudd på hodet, er fortsatt vondt å forholde seg til. Inni meg er det en skremt pike som ikke lenger i høy grad stoler  på myndighetene, på de som styrer verden, at de vil oss vel. De kan på et øyeblikk ta fra oss rettigheter jeg alltid har tatt for gitt, slå folk med stokker og sette de i bur til spott og spe om de tar av seg udugelige masker i fjeset for å få seg en pustepause, vokte over deg, sladre på deg, nekte deg adgang til helt uinteressante barer og spisesteder bare fordi de kan og er redde. skrike stygge ord til deg og gi deg bøter fordi du er et menneske.

Så film om farlig virus

Jeg så nylig på en spansk serie på Netflix der noen med vilje spredte et farlig virus på et skip. Unge mennesker falt om i koma, og med store byller på kroppen. Det hastet å utvikle en vaksine. Den første virket ikke, men det gjorde den andre. Heldigvis. Folk kom seg til hektene igjen. Samtidig ble skipet beskutt av et annet skip. Mannskapet der hadde hørt at de brakte med seg et livsfarlig virus, og de var redde. De ville ikke hjelpe; selv om skipet hadde bedt om hjelp; det tok inn vann. Tilslutt fikk mannskapet ombord på virus-skipet heist et hvitt flagg for å si de hadde viruset under kontroll. De ble ikke lenger truet med våpen og fikk hjelpen de så sårt trengte.

Vårt virus var aldri så farlig

Jeg tenker på vår egen pandemi og sammenligner. Vårt virus var aldri så farlig. Unge, friske mennesker falt ikke om og var ikke nær døden på sekunder. For folk under 70 var viruset aldri spesielt farlig. For 80- og 90-åringer kunne det være det,  ja. Viruset var hardt for gamle og syke  – men det er også andre influensavirus – uten at vi stenger ned av den grunn.  Bare av en helt vanlig forkjølelse kan 10 prosent dø på et sykehjem.

Ble vi truet?

Så hva skjedde her? Ble vi overmanner  av makter vi ikke har fått visshet om? Var det også her et naboskip som truet med våpen om vi ikke fikk kontroll? Hvorfor stengte verden ned – når nedstenging aldri har vist seg effektivt under pandemier? Hvordan kunne vi ta sjansen på å ødelegge psyken til så mange? Hva med barn og unge som mistet skole og fritidsaktiviteter? Folk som ble satt opp mot hverandre og ble fiender på grunn av myndighetenes skremselspropaganda? Den virket effektivt som splitt og hersk: De som ikke tok vaksinen og var lydige mot myndighetene skulle man ta avstand fra. Vaksiner som var eksperimentelle og som ikke virket godt nok: Vaksinerte fikk kovid igjen og igjen. Andre, uvaksinerte, som jeg, fikk det først to år senere, etter lengre reisevirksomhet i Tyrkia og Spania. Da jeg ble syk, var det av bronkitt, altså noe annet.

Får vi noen gang vite?

Kostnadene ved restriksjonene er store både psykisk og fysisk. I Tyrkia har prisnivået økt, og innbyggerne har fått dårligere råd. Da må de også ta bedre betalt av turistene. Mitt lokale spasted kan ikke lenger gi meg så god rabatt som jeg fikk i 2020. En frisør mener det skyldes pandemien og problemer med krigen i Ukraina/Russland. Og Erdogan; styrer han landet godt nok? Bør yngre krefter få slippe til?

«Vi kastet bort to år av livet vårt.» Så – etter to år, sier de at det bare var en vanlig influensa,» sier en eier av et tatoverings-sted frustrert. Han har hatt det vanskelig. Han har tapt penger. Og for hva? For ingenting?

Jeg forstår ham.

En bartender et annet sted overlevde nedstenginger ved å leke med hunden sin og spille Playstation med romkameraten. En familie jeg kjenner måtte stenge restauranten. Det var ikke lenger liv laga. Turistene uteble.

Var det verdt det? Folk sliter fortsatt med økonomi, med traumer. Folk er fortsatt uvenner og mange tror fortsatt at viruset er farlig og er sinte på de som har sagt noe annet. Hvor mange barn og kvinner som gikk under grunnet nedstenginger verden rundt, tør jeg ikke engang tenke på.

Lev livet  – jeg er mettet 

Og samtidig: Jeg er mettet, like mettet som folkene her som ser på meg matte i blikket og ikke orker flere spørsmål og ikke svarer – og bare avfeier alt med at «nå går det bra.»: Det de sier er god livsvisdom. De minner meg på det viktige: Spis maten, nyt drikken, betal pengene, gi driksen, fortsett å smile, hør på musikken, dans, lev, fyll dine egne behov, ditch energislukere, elsk hvem du vil for det angår ingen annen, vær deg selv nærmest og ikke alle andre, lev DITT liv, glem alt og bare vær i dette ene øyeblikket vi har og som er alt vi egentlig har,  for ingen kjenner dagen i morgen.

Det går bra nå, det går bra.

Tine, Alanya, juni 2022.

Foto: Bekir Kizilay, Viking Star, Kemer

Les også: Tyrkia leverer alltid, enten du ser etter all inclusive feriesenter eller leilighetshotell

Les også: Slik reiser du til Tyrkia; disse restriksjonene gjelder sommeren 2022

Les også: Nordmenn dropper trening på sydentur:  Jeg vil drekka og kose meg!

Les også: Sydenferie: Rimelig strandhotell med good summer vibes

Les også: Zumba med dansedronningene i Kemer, Tyrkia, åtte år etter

 

Annonse

Sydenferie: Rimelig strandhotell med good summer vibes

13. juni | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Velvære Read post in english

Rimelig ved stranden, nyrenovert, chill og med gode sommer-vibber. Jeg betalte kun 2500 kroner for en uke på Royalisa Palmiye Beach på Kleopatrastranden   i Alanya, Tyrkia.

 

Pusset opp for veldig mye penger

Det er sjelden jeg reklamerer for hoteller. Men når et slitent hotell jeg bodde på i Alanya i 2019 og 2020 fremstår i så ny og fresh drakt, må jeg nesten gjøre det. De nye svenske eierne har brukt en formue på  å  totalrenovere det falmede hotellet og gi deg den rette summer viben.

Topp beliggenhet ved stranden

Her er få fasciliteter. Beliggenheten er derimot helt ideell. Hotellet ligger rett på den populære Kleopatrastranden i Alanya, Tyrkia.  En råkoselig strandbar med god frokost, chill musikk  og supersøte kelnere og egen strand med gratis solstoler rett nedenfor veier opp. Og så fresht de har pusset opp! I like it! Jeg har lyst på alt interiøret, fra de tøffe lyktene til de kule bordene, bordbrikkene og de gode salatbollene i friske farger, turkis og terrakotta. Jeg blir inspirert til å pusse opp selv.

Voksenhotell med ung stil

Alle gjør sitt beste for at jeg skal trives. og kelnerne står ikke unna for en flørt.  Det er nesten for mye. Maten og drinkene er gode og musikken som skapt for å nyte late sommerdager. Dette er et voksenhotell med yngre gjester i forhold til nabohotellet Sunprime. Den andre naboen, Cooks Club er også modernisert, men jeg synes Bliss Beach fremstår enda koseligere. Og hotellet er bedre for lommeboken.

Vakker strand med Miami-bølger

Hva så med rommene? De er også pusset opp i behagelige duse farger og med stort speil som får rommet til å virke større. Det er rent og pent. Rommene kunne vært større og dusjen bedre og det to etasjes hotellet mangler heis. Bassenget er lite, halvt innendørs og under deler av dagens skyggen. Men det er ikke så farlig all den  tid du har tilgang på den flotte Kleopatra-stranden med Miami-bølger rett nedenfor. Her passer hotellets verter på at du har det som plommen i egget og du kan bestille mat og drikke på solstolen, om du ikke vil rusle få skritt opp til baren.

Nytt personale – bedre service 

Kofferten min ble båret til rommet av en serviceminded resepsjonist. Det minner meg på at jeg i 2020 måtte overtale stedets ansatt til å hjelpe meg. Nå går alt på skinner.

Wifi – et problem

Wifien har vært et stort problem her og høsten 2020 klaget jeg til sjefen da jeg oppholdt meg her noen uker. Jeg måtte sitte på baren i gaten ovenfor og låne wifi der for å få skrevet mine blogger. For et par uker siden traff jeg den nye eieren av Palmiye  på trimstudioet til Sunprime: Han sukket og sa de hadde fått mye klager på  internettet. Mandag skulle han bytte alt. Og nettet fungerer nå bedre men langt fra optimalt.  Jeg fikk feilmelding på bloggen og måtte bruke eget nett for å poste dette og laste opp bilder.

Et par dager senere fungerer det bedre. La oss håpe det varer!

Prisinfo: Det gode tilbudet fikk jeg ved å søke kun hotell på Tyrkiareiser sin hjemmeside. I Kemer/Viking Star  fant jeg det beste tilbudet på Snaptravel. Søk rundt og let opp gode tilbud og kontakt hotellet dersom det står fullt. Det hender de har ledig likevel.

 

Info: 

Annonse

Zumba med dansedronningene i Kemer, Tyrkia – åtte år etter

10. juni | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening Read post in english

Danseuke i Kemer, Tyrkia  med Charlotte – og vi er fortsatt like spreke. Her er det dans og moro en hel uke til ende – fra morgen til kveld. Det er åtte år siden sist jeg var på Hotel Viking Star med dansedronningene fra Norge.

Ønsker du en aktiv ferie, kan det lønne seg å reise med likesinnede. På et hotell med Sats-timer i Alanya, opplevde jeg at de fleste treningstimene ble avlyst: Folk ville drikke og kose seg. På zumba med Charlotte i en av nabobyene i Antalya, Kemer, er det full rulle og alle er med. 0645 samles vi til frokost og 0730 går bussen til morgentrening. Dansetimen i en eksotisk hage i nærheten er hard, morsom og effektiv. Så er det tilbake til ny frokost, sol, bad og show med magedans og tyrkisk dans om kvelden. Hotellets eiere byr opp til  dans og vi får swingt oss helt til midnatt og lenger..

En bytur med shisha og middag på restaurant må også med. Etter en knapp uke er jeg støl og sliten, og godt fornøyd  med innsatsen. De fleste dansene var nye for meg og det ble prøving og feiling. De som danser zumba med Charlotte på Sats, Colosseum hver uke, hadde helt klare fortrinn. Nå som trinnene er inne, får jeg kanskje joine en gjestetime der for å lære mer og møte de trivelige damene igjen. Melder du deg på treningstur og hvilken sport liker du?! Neste uke skal jeg slappe av i solen med god samvittighet, det er sikkert. Jeg er tilbake i Alanya; i Kemer kjente jeg folk som jobbet der før og ble rent nostalgisk. Ps; alle restriksjoner i Tyrkia er borte og du trenger ikke lenger vise koronapass eller pcr-test ved inn- og utreise. Borte er også maskene. Og godt er det Les også: Skal vi danse; i Kemer?

Les også: Zumbalover

Les også: Kom deg opp av sofaen!

Les også: Shoutout! Jeg hørte bønnerop, og kom ikke til skade!

Les også: Trenger du hjelp til å komme i form, dra på treningsreise!

• Les også: Helsetine er kåret til Norges mest autentiske helseblogger!

For opplegg og tur, kontakt hotellet eller danser og zumbainstruktør Charlotte Garrett.  

Zumba

Annonse

Tyrkia leverer alltid, enten du ser etter all inclusive feriesenter eller leilighetshotell

3. juni | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening,Velvære Read post in english

Innreise fra Norge til Tyrkia er enkelt. Fra 1. juni 2022 trenger du ikke lenger å ta rapid antigen test eller vise koronapass. Her i Alanya bor jeg i en hotspot, med stort valg av all inclusive feriesentre og leilighetshoteller.

Yr viser godvær i Alanya

Yr viser kun godvær i Antalya fremover. I går strøk en varm fønvind over kroppen. Det var helt nydelig. Jeg hadde varm sand under føttene og badet i sjø med god temperatur. Du får mye for den norske kronen her, selv om prisene i Alanya-området har gått litt opp i forhold til før pandemien. Det er likevel mye billigere her enn i Spania og Hellas – enten du viI bo på all inklusive feriesenter eller leilighetshotell hvor du styrer livet mer selv.

Bor på feriesenter ved stranden

Selv bor jeg i Alanyas hotspot – ved Kleopatra-stranden. I to uker har jeg hatt en enkel suite på Sunprime Alanya Beach. Jeg hadde kun bestilt en uke med Ving, men dealet en uke ekstra av Ving til god pris. Det er mulig å bli igjen med charter, men returen får du ikke ombooket, og  du må da kjøpe en ny billig-retur selv, enten fra Ving eller andre selskaper.

All inclusive på to feriesentre samtidig

Her på Sunprime kan jeg fritt benytte nabohotellet Cooks Club, som er et new generation og et noe yngre hotell. Hotellene har samme eier, og eieren ønsker å være raus og fleksibel. Du kan derfor nyte all inclusive-måltidene dine på begge feriesentrene. Du kan også nyte bassenger, spa og underholdning begge steder.

Live music, tyrkisk aften og trommeshow

Feriesentrene passer godt både for par og single. Sunprime har de store, gode, lyse rommene og buffet-aftener med live music og tyrkisk show og er ideelt om du bare vil ha ro og slappe av. Cooks club ved siden av har den kule stemningen, den hippe musikken og den moderne menyen. Du kan alltid henge i baren og bli underholdt av trivelige kelnere. I tillegg skjer det mer her under liveshow. På Sunprime sitter folk stille og nyter mat og drikke, på Cooks  Club danser folk og koser seg. To ganger har jeg nå hørt tromme-showet til den tyrkiske, kvinnelige artisten Ceren Ozdemir. Hun har jevnlige drums&percussion nights på Cooks Club. Her trekkes den yngre garde og hun er spesielt populær blant egne landsmenn.

Begge hotellene tilbyr også treningstimer med SATS – i studio og i basseng – aquagym.

Det er herlig at friheten er tilbake og restriksjonene borte og at vi kan trene sammen som før. Dansegleden sprer seg også igjen både blant yngre og eldre.

At mange turister heller vil drikke og kose seg enn å delta i aktiviteter, kan du lese i denne bloggen som jeg skrev da jeg først kom ned her.

Nordmenn dropper trening på sydentur:; Jeg vil drekka og kose meg!

Se solnedgangen til avslappende ferie-musikk

Her I mitt hot-spotområde I Alanya, har vi også Bliss Beach, hvor du kan nyte god mat og drikke og se solnedgangen til avslappende ferie-musikk. Restauranten tilhører Royalisa Palmiye Beach hotell hvor jeg tidligere har bodd. Dette hotellet, som er et Tyrkia Reiser-hotell, er helt nyoppusset i år og virker veldig innbydende. Merk at dette er et rimeligere feriesenter enn Cooks Club og Sunprime om du vil tenke på lommeboken. Du kan fortsatt melde deg på buffetaften på Sunprime eller ta en drink i baren på Cooks club hvor det er livlig stemning.

Når Yr melder 29 grader og sol i Antalya er det bare å kose seg…

På hjørnet av de tre hotellene opp mot gaten finner du Nordic Garden restaurant som ofte har liveshow også og mange skandinaviske stamgjester. Går du mot Borgen, dukker det opp både beachklubber, feriesentre og kjente restauranter som Elite. På Elite er det nå liveband hver lørdag. Går du i motsatt retning, kan du for eksempel prøve One Love Reggae Bar som også har god musikk og god stemning – og av og til liveband.

Ellers kan du taxi inn til byen for 3 lire og teste barene i bargaten. Her synes jeg drinkene er dyre i år! Et syed heg tidligere har likt er Queens Garden i sentrum.

Slutt på Koronapass og hurtigtest ved  inn og utreise til Tyrkia

Merk at du fra 1. juni ikke lenger trenger å vise koronapass eller ta antigen hurtighetest før reisen til Tyrkia.

Mer om innreiseregler til Spania, Tyrkia og Hellas i denne bloggen: Slik reiser du til Tyrkia; disse restriksjonene gjelder sommeren 2022

Til returen trengs ingen papirer og du blir ikke sjekket hverken på Antalya flyplass eller Gardermoen. Den tiden er heldigvis forbi. Så får vi håpe det varer.

God ferie!

 

Annonse

Ville kjøpe vann – ble nektet ombordstigning: Jeg ble dumpet som en vare på flyplassen

1. juni | Artikler,Helse,Nyheter,Reise Read post in english

Flyturen hjem fra Las Palmas til Oslo ble mitt livs verste mareritt. Jeg ble hindret i å kjøpe vann og nektet ombordstigning. Slik gikk det da jeg klaget til Norwegian .

Det har sittet lenge i å fortelle om det. Den ydmykende opplevelsen på Las Palmas flyplass 26. mars 22.

Var rettsløs

Jeg hadde gjort lite eller ingenting, og var rettsløs. Mine to store kofferter ble fjernet fra flyet. Jeg ble dumpet som en vare på flyplassen. Trodde jeg virkelig at jeg skulle få forlate øya denne lørdagen ?

Jeg satt på gaten på Las Palmas flyplass og gråt etter beskjeden om at det ikke ble tur hjem likevel. Da påsto de at det var best at jeg ikke fløy i denne tilstanden. «Tilstanden» var en totalt normal reaksjon på maktdemonstrasjoner. En god venn fra Italia som jobber i servicebransjen på Gran Canaria bruker så store ord som at jeg ble utsatt for rasisme.

Syndebukk for andres frustrasjon og vrede

Alt ble snudd på hodet og jeg ble syndebukken for andre menneskers vrede og frustrasjon. Og jeg som bare skulle kjøpe vann!

Hjemreise etter bronkitt

For å si noe om forhistorien: Jeg tilbrakte tre måneder som turist og reisejournalist på Gran Canaria med egen helseblogg. Jeg brukte penger, reiste rundt, var sosial og hyggelig,  skrev og fortalte om opplevelser.

De siste ukene ble jeg syk med bronkitt og til alt overmål behandlet av en lege som loppet meg for sparepengene. Forsikringsselskapet, Tryg, sa jeg fikk se å  komme meg hjem. Ferien var over. Nå gledet jeg meg til å sove i egen seng. Jeg booket en dyr, fleksibel billett med Norwegian, en av de få direkte-billettene som var tilgjengelig, og hvor man skal være tryggest og komme først ombord.

Munnbindfritak

Jeg har flyangst og booket midtgang-sete ved nødutgang. Alt gikk greit på flyplassen. Som alltid kjente jeg på reisestresset. Jeg var litt utenfor meg selv grunnet flyangsten, men klarte meg fint. Jeg har munnbindfritak som ble godkjent av security; dog ble det gransket både lenge og vel: Jeg kunne lyve og bruke en annens dokument, sa sikkerhetsmannen. Det var uhøflig, men jeg smilte og var rolig.

Var syk – ble nektet å kjøpe vann

Fremme på gaten satte jeg meg ned. Jeg merket en kommende migrene og gikk for å kjøpe vann i kiosken rett bak gaten, Tutti Frutti. Jeg kjøper alltid vann før flyturer for å ta medisiner som er rekvirert av fastlegen min  i Norge. Nå var det presserende: Å drikke vann og ta en tablett raskt er alfa og omega for å stoppe et migreneanfall. De to damene som jobbet her, opplevdes svært sinte og fiendtlige. Etter å ha stått lenge stille i en lang kø, skrek en av de opp og pekte på meg. Jeg vet fortsatt ikke hva hun hylte på spansk, for hun var langt unna meg. Jeg regnet med at det var fordi jeg ikke hadde maske. Hun så ut som hun  hadde sett et spøkelse. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd hun var pasient på et mentalsykehus. Jeg holdt da opp dokumentet som jeg alltid har klart på mobilen og sa at det var klarert i sikkerhetskontrollen  og at de ikke trengte å spørre om det.

Truet med politiet for å skremme

Dette opplevde damene som en provokasjon. De sa høyt til hverandre at de ville ringe politiet, trolig for å skremme meg. En av dem skrek fuera, som betyr kom deg ut. Jeg tenkte bare på at jeg måtte få kjøpt vann og ble stående i køen. Det var ikke tid til å gå noe annet sted. Vel fremme i kassen, ble jeg nektet å betale for vannet og en lite plate sjokolade for å få opp blodsukkeret, til tross for at jeg sa jeg var syk. Damen var svært arrogant og sa jeg fikk vente på politiet. Hun ignorerte meg og tok andre kunder mens jeg sto der og holdt opp en seddel.

Jeg syntes det var urettferdig og ga uttrykk for det. Det var surrealistisk. Jeg spurte hvorfor. Jeg ble sint. Jeg har aldri vært så nær å ville stjele en flaske vann, men klarte motvillig å slippe taket i den og komme meg tilbake på gaten. Der satt jeg og kjente det smalt i hodet, helt edru, men med hodeverk.

Nektet service og vann for å ta medisiner

Etter en tid kom en av damene rasende inn med securitymannen i hælene. Jeg ble angrepet fra mitt sete hvor jeg satt fredelig på gaten. Begge hylte og skrek. Beskyldningen var at jeg «hadde oppført meg dårlig.» Det var motsatt: Jeg hadde blitt nektet service og hjelp som en syk reisende og blitt stygt behandlet av «dramaqueens.» som helt klart ikke likte norske blondiner. Venner går så langt som å kalle det rasisme og diskriminering. Butikken har lav score på Google og flere har skrevet at de ansatte er uvennlige og frekke. Det kan jeg skrive under på.

«Jeg var 100 prosent edru, reiste alene og  var enkelt kledd i sommerkjole og sandaler. De trodde vel jeg var en dum babe de kunne ta?» 

Ble fratatt passet og overvåket

På gaten tok en offiser passet mitt og løp avgårde med det. 2-3 politimenn/security ble på gaten for å holde oppsyn med meg. Det var en forferdelig opplevelse. Jeg prøvde å forklare meg til securitymannen som kjente meg igjen fra sikkerhetskontrollen og visste jeg hadde maskefritak, men ble ikke hørt. Han husket det, og gjentok for seg selv: «Hun hadde kopi av maskefritaket på mobilen.» Likevel  valgte han å lytte til de to damene som hadde plaget meg – eller mest trolig – sine overordnede. Han truet meg: Skjedde det noe mer,  fikk jeg ikke fly. Jeg satt stille og vi konverserte litt. Han spurte om jeg var journalist og jeg visste pressekortet. Han så ned i gulvet da.

Beskyldt for å lyve

Damen som jobbet for Norwegian i skranken, en tynn, spansk jente, nektet meg ombordstigning: Jeg måtte sitte og vente til alle hadde entret flyet. Jeg spurte rolig og imøtekommende hvorfor jeg ikke fikk gå ombord. Hvorfor?! Hun påsto at politiet hadde kommet med meg. Da jeg sa det ikke var dette som skjedde, ble jeg beskyldt for å lyve. Jeg spurte etter vann, men fikk det ikke.

Ansatt nektet å snakke med crewet

En eldre mann som jobbet på gaten, ville hjelpe meg.  Han tok på alvor at kvinnene i butikken hadde vært frekke mot meg og sa at de selvsagt skulle ha godtatt mitt dokument mot masker. Hjelpen kom etter at jeg sa at jeg hadde vært syk med bronkitt og at forsikringsselskapet ville ha meg hjem. Han løp inn for å snakke med crewet eller noen som hadde med crewet å gjøre, men ble nektet å komme inn å snakke med noen. Det var for sent. Slukøret kom han tilbake og sa det ikke gikk. Det ble ingen flytur hjem. Koffertene mine var satt på bakken: Han mumlet at jeg fikk ringe Norwegian å booke om billetten og kontakte ambassaden. Det var lørdag kveld og alt var stengt.

Traumatisk

Prosessen med å få koffertene tilbake med security og den eldre mannen på slep var svært traumatisk. Bena ville nesten ikke røre seg. Det var så nedverdigende, uvirkelig og ikke til å tro, at de behandlet en norsk statsborger på denne måten.

Ydmykende 

Jeg gråt hele veien til et hotell jeg ble anbefalt, skjønte at jeg ikke kunne bli der i ødemarken og kom meg tilbake til Puerto Rico. Det var ingen ledig plass på direktefly hjem til Norge  før en uke etterpå, men det dukket opp en åpning etter fire dager. Jeg booket da det siste midtgangs-setet med Norwegian, nok en dyr billett.

Maske og solbriller

En god venn med lang fartstid fra Forsvaret anbefalte meg å bruke maske og solbriller på Las Palmas flyplass neste gang så disse ustabile ansatte ikke ville kjenne meg igjen og lage trøbbel for meg en gang til. Det gikk bra. Skjult bak sort maske høyt oppe i fjeset, med solbriller og tung pust, ble jeg godkjent. Plutselig var jeg usynlig og uinteressant.

Fikk en reaksjon

Alle var hyggelige. Jeg møtte ingen av dem igjen.  Men jeg fikk en reaksjon. Det tok halvannen time ombord  i det nye flyet før jeg klarte å slappe av og stoppe trangen til å gråte. Planen var å sette meg på gulvet på toalettet å grine så snart de åpnet det, men jeg gjenvant kontrollen.

 Slik gikk det da jeg klaget til Norwegian – en slitsom klageprosess

Det tok tid med klageprosessen til Norwegian. Jeg brukte mye tid på å komme igjennom på chat og å skrive rapporter. Jeg kontaktet den norske ambassaden på Gran Canaria og fikk en beklagelse for behandlingen på flyplassen. Jeg  oppsøkte fastlegen og fikk støtte og legeattest. Jeg kontaktet også ledelsen i Norwegian, Norge og fortalte hva jeg hadde blitt utsatt for. De meldte tilbake at jeg hadde vært uheldig.

Jeg har både som journalist og som privatperson reist over hele verden uten noen problemer på flyplasser, og kan ikke finne meg i en slik behandling. 

Jeg skjønte jo at det var flyplassen som var ansvarlig for den uansvarlige og uprofesjonelle behandlingen , men for å få kompensasjon måtte jeg gå gjennom det norske selskapet.

Venter på kompensasjon fra Norwegian

Etter tre måneder, venter jeg fortsatt på en unnskyldning og en kompensasjon fra flyselskapet. Det er ikke til å tro at det tar så lang tid å få pengene jeg rettmessig har krav på – både for fire dagers venting på neste fly og dekkede utgifter. En utbetaling jeg trodde kom fra selskapet, var fra AirBNB. Går det an å bli mer uheldig?

Med en fleksibel billett sier selskapet at man skal prioriteres ved ombordstigning, ikke kastes ut.

Mitt råd er å klage og ikke gi seg

Det er til ettertanke at man kan bli utsatt for så vilkårlig og urettferdig  behandling som en uskyldig reisende. Jeg har maskefritak på flyplasser, og det har alltid før blitt godkjent. To ustabile ansatte i en kiosk var helt klart den utløsende faktoren til alt oppstyret. Det har tatt lang tid for meg å ta helt innover meg og klare å si høyt at jeg faktisk ikke ble akseptert for den jeg var, en reisende som kom kun med sitt ærlige ansikt. At DET var årsaken til diskrimineringen og bråket de laget for meg. Og at da jeg kom med den sorte filla i fjeset, var jeg plutselig god nok? Nei, jeg klarer fortsatt ikke å ta det.

Forstår dere hvor traumatisk det er? Hører dere meg nå? 

#321987 – Klage på urettmessig nekt på ombordstigning på booket og innsjekket fly fra GranCanaria til Oslo i kveld 1645. Referansenummer JYHHBP

Slettet bloggene

Da dette skjedde var det vanskelig å finne ordene på norsk, og jeg skrev to blogger på engelsk om opplevelsene. På engelsk hadde jeg distansen jeg trengte for å være åpen og kjenne på  følelsene. Jeg skrev i brevform til min italienske venn og det funket som terapi. Den første bloggen ble slettet fra nettstedet mitt Helsetine flere ganger fordi jeg ikke orket at det lå ute. Det var for nedverdigende, for skamfullt. For vondt. Jeg fikk vondt i magen og ville bare gjemme meg. Jeg orket heller ikke å bruke mitt eget bilde og fjernet det.

Noen råd fra meg.

1. Tell til ti og behold roen selv om du blir dårlig behandlet.
2. Skriv ned alt som skjedde. Detaljer er viktige og gjør deg mer troverdig.
3.  Ikke gi opp å komme frem på telefon og chat med flyselskapet. Det tar bare litt tid. Jeg nådde frem på chat tilslutt, fikk råd og fikk loggført samtalen.
4. Ta vare på alle kvitteringer.
5. Bruk klageretten. Prøv selv først, og gå tjenestevei gjennom skjemaer de vil du skal ta bruke. Stå på ditt. Vær på. Ta advokat eller gå ut med historien om du ikke blir hørt. Kontakt evt. ledelsen i selskapet. Husk klagefristen.
6.  Allier deg med legen din, ambassade, andre relevante instanser  og gode venner som kjenner deg for å få støtte.
7. Sørg for hvile, trening og ro.
8. Vær tålmodig. Ta en pause og gjør noe hyggelig. Klagesaker tar tid.

Bloggene på engelsk kan du lese under.

1.Les også: Gran Canaria: Dear M. Thanks for support the crazy, last weeks on the island.

2. Les også: Unmasked: I was refused to fly home and dumped like an item

 

Les også: Med Bjørn Kjos på nødhjelpstokt: Mitt møte med Mali, Afrika

 

Les også: Helse: 7 enkle tips som kan hjelpe mot øresmerter i fly

Les også: Migrene? Her er de beste rådene for en bedre hverdag

Les også: Uheldig flypassasjer: Fikk akutt flyskrekk; går glipp av bryllupet

 

Annonse

Kvinne drept av politi-ektemannen på Kolbotn fortsatt anonymisert: Hadde jeg blitt drept av min mann, ville jeg at alle skulle vite om det

29. mai | Artikler,Helse,Nyheter Read post in english

Dette er til sykepleieren som ble drept i mitt nabolag på Kolbotn – og til andre kvinner, anonyme eller navngitte, som ble myrdet av partneren. Du fortjener et ettermæle og at vi får vite hvem du var. Jeg har ikke glemt deg.

«Verdens gladeste kvinne»

Enda en uskyldig kvinne (sannsynligvis) drept, fremgår det av  Dagbladet. Barbara Novaes, 61, slet med en sjalu mann som hun prøvde å komme bort fra. Verdens gladeste kvinne! En banksjef! Hun tok  kontakt med politiet fordi hun var redd for mannen. Etter at hun trodde  at alt ordnet seg, ble hun funnet død i en søppeldunk. Saken ble etterforsket. Så ble alt stille.

Les saken her. 

Det som slår meg med disse drapene er hvor ofte vi hører at kvinnen var livsglad og godt likt. «Hun var så glad.» «Så hjelpsom.» «Alle likte henne.» Det er kanskje dette sjalu ektemenn ikke tåler? De mister kontrollen. Kvinnene orker ikke mer, og vil vekk: Vi vet at mange blir drept i det de vil ut av forholdet.

Husker du Janne-drapet?

Du husker sikkert Janne-drapet – og Sivje som ble drept av sin nye samboer? Du leste kanskje også om brannkonstabelen som skjøt kona Camilla (42) og familien før jul 2022 før han tente på huset?  Her er alle navn frigitt i media fordi man først trodde det var en ulykke.

Og hvor er fru Hagen? Hun er også i partnerdrapstatistikken. Blir det noen oppklaring her?

Apropos  Janne-drapet: Hvordan kan noen drepe moren til barna sine? I en helt ny sak, forteller broren hennes om den vanskelige tiden etter at han mistet sin søster. Den kan du lese i VG. 

Hørte aldri mer om drept sykepleier med lang erfaring

Vi hadde også en slik flott kvinne i mitt fredelige nabolag på  Kolbotn: Der ble en anerkjent sykepleier med lang erfaring drept av sin politiektemann i september 2021. Hvorfor hørte vi aldri noe mer om henne? Teller ikke kvinnedrap? Les om sykepleieren som ble drept av ektemannen som var politi i denne saken: 

Mange ofre er anonyme. Hvem var de? 

I VGs rapport over partnerdrap, ser vi at mange av ofrene fortsatt fremstår uten navn og bilde og helt anonymt, som denne 47-år gamle kvinnen på Kolbotn.

Her går det frem at drapet skjedde 22.9.21. «Politiet mener ektemannen først tok livet av sin kone, før han deretter tok sitt eget liv. Paret hadde to mindreårige barn sammen. Politiet fant en kniv på åstedet, som de mener ble brukt drapshandlingen. Den drepte kvinnen har hatt en lang karriere innenfor helsevesenet, og var nå ansatt i kommunen, ifølge VGs opplysninger. Ektemannen har jobbet flere år i politiet, og blant annet vært ansatt i Økokrim, Spesialenheten for politisaker og nå ved Politihøgskolen, skriver VG.

Kvinnedrap skal ikke dysses ned

«At uskyldige kvinner og mødre blir drept, skal ikke dysses ned. Hadde jeg blitt drept av min mann, hadde jeg villet at alle skulle vite om det, Jeg ville ønsket å bli nevnt og husket med  navn. «

Rettferdighet for den drepte er viktig

Særlig om mannen min var offentlig tjenestemann og jeg ble drept om natten med kniv. Særlig om jeg selv var en kjent fagperson med drøssevis av erfaring – en person som mange visste om og anerkjente. Å da havne som et anonymt offer i partnerdrap-statistikken hadde vært helt forferdelig, helt merkelig, ufortjent, uriktig og umoralsk. Alle kvinner er verdt mye mer enn dette, å bli dyttet ned og glemt, som om de var ingen. Rettferdighet og ettermæle må telle mer enn at familie synes det er leit.

Varsomhet – men også oppreisning for den drepte

Jeg er journalist og jeg kjenner godt Vær Varsom-plakaten som det ofte snakkes om i slike saker. Det gjør det vanskelig å si noe. Også jeg er redd for å trå feil. Men her skriver jeg som kvinne. Jeg skriver fra hjertet, ikke som nok en stemme som sier at «alt må dysses ned i vårt lille nabolag hvor vi fortsatt skal leve sammen».

«Nei, jeg skriver for å be om rettferdighet og oppreisning for uskyldige kvinner som blir drept. Du hadde jo så mange år foran deg. Du var dyktig, hadde en viktig jobb, du har kolleger som savner deg, du var en kvinne venner var glad i og du var stolt av barna dine. Du var mor.»

Det kunne ha vært meg. Og om det var meg, ville jeg vært takknemlig  for at det var noen som sa noe, noen som så meg og som sørget for at jeg ikke ble glemt. Du ble drept der jeg trådte mine barndoms sko, og det gjør inntrykk. Jeg tenker på deg.

Ingen unnskyldning

Jeg har lest minneordene både til deg, den anerkjente sykepleieren og til mannen din.  Dere døde jo samme dag i september i fjor. Ikke grunnet ulykke eller sykdom, men fordi han tok livet av deg, og deretter seg selv. I følge det jeg kan lese av nettfora, skal han ha vært sykemeldt. Deprimert? Om det stemmer, er det ingen unnskyldning for å drepe moren til sine barn. På netttet, i nettforaer som ligger ute og der alle kan lese, hevdes det også at han skal ha vært sønnen til en anerkjent forsker. Dette må stå for nettforumets egen regning, men det hjelper lite når partnerdrap skjer. Sjalusi og vold har ingen sosial status, og kan skje i alle sosiale lag.

Var du redd?

Håper barna blir tatt vare på

I media står å lese at dere har to mindreårige barn som etterlatte vil gi penger til – til skolegang og alt. Det er bra.  Barna dine skal ha et solid nettverk og jeg  håper de i lang tid fremover blir tatt godt vare på – i   likhet med andre ofre som har mistet mamma – og denne gangen også pappa. Av hensyn til barna som står i en vanskelig situasjon,  men mest fordi jeg ikke vil komme i juridisk trøbbel med denne bloggen, nevner jeg ikke navn eller poster bilder av deg selv om jeg har lyst. Jeg vet hvem du er både fra Facebook og minnesider og kunne vist hvor flott du var.  Jeg kan ikke.

Men det undrer meg at kun en eneste liten blogger interesserer seg for dette kvinnedrapet i mitt nabolag.

For lettvint å henlegge saken

I oktober ble saken henlagt.    Du fikk ingen rettssak, som du jo hadde fortjent. Det ble ikke tatt ut noen siktelse. Ingen ble dømt. Så lettvint.

Kvinner skal ikke glemmes

Vi vet forøvrig for lite om partnerdrap og forebygging. Forskningen har sviktet. Det er alarmerende at slike drap fortsatt skjer i vårt lille land. Kvinners skjebner skal ikke dysses ned. De skal ikke glemmes. Nå er jeg din stemme. Jeg kjemper for deg. Du fortjener en historie og du får ikke skrevet din egen.

Dere er flere.

Jeg tenner et symbolsk lys for deg som får brenne lenge.

Bildet er fra Kolbotnvannet, like ved der udåden skjedde i september 2021.