Annonse

Palmyie beach hotel, Alanya: Å betale regninger fra nettbanken og å skrive blogginnlegg var umulig. Hotellets internett var for dårlig. Da de ansatte sa de hadde klaget til ledelsen om dette lenge, gikk jeg til aksjon.

Havnet i en felle

Oj, oj, oj. Jeg føler det som jeg har havnet i en felle. Hotellet er superkoselig, men i år igjen er internettproblemet det samme: Systemet kaster meg ut hver halvtime, om jeg i det hele tatt får logget inn via det tungvinte systemet. I tillegg til dette, får jeg til nød lest meldinger på messenger og sendt en vanlig mail – fra resepsjonen vel og merke.

Kommer ikke inn på blogg og nettbank

Å komme inn på min bloggside www.helsetine.no er umulig. Jeg får ikke lastet inn siden. Jeg kommer heller ikke inn på Dnb-Bank, der regninger trenger å betales.

I hotellets beach-restaurant og i resepsjonen nikker de ansatte: De kjenner godt til problemet. De sier de har fått utallige klager fra gjester og sagt fra til ledelsen mange ganger. Uten hell. Jeg kan prøve å sende en e-mail til direktøren .

Ta gjestene og ansatte på alvor

Det gjør jeg. Jeg viser til mitt problem, og sier at de ansatte også har forsøkt å ta opp problemet i lang tid med ledelsen, uten hell.  Jeg skriver at han, sjefen som jeg antar er en mann,  må ta sine ansatte og gjestene på alvor.

Da jeg ikke får svar, skriver jeg at om han ikke får løst problemet, blir min neste historie om ham. Fortsatt ikke noe svar.

Naborestauranten har glimrende nett

Jeg finner ut av cafeen to meter unna, har et glimrende nett – og at jeg kan sitte der og betale mine regninger og blogge. I en siste mail forteller jeg at han mister gjester til denne restauranten; fordi nettet virker her og ikke der. Også her forteller ansatte at gjester fra Palmiye kommer dit og sitter – fordi hotell-netter virker så dårlig.

Jeg – en klager

I dag tar jeg kaffen på denne restauranten, Nordic Garden. Og nå kommer sjefen for denne restauranten bort til meg: Han sier han har fått haugevis av mail fra meg, og at jeg nærmest har bombardert en dame jeg ikke vet hvem er med klager.

Det viser seg at denne restauranten og hotellet har samme eier; og at han har lest alle mine mail. Damen på kontoret er fortvilet over klagene mine, sier han.

Tror jeg vil ha pengene tilbake

Det føles som seg har gått i en felle. Redde hotellansatte har betrodd meg noe jeg tok på alvor. Nå tror kontoret at en sint turist klager for å få pengene for hotelloppholdet tilbake.

Vil løse et problem for alle

Han henter damen fra kontoret og megler mellom oss. Det tar tid før begge forstår mitt egentlige ærend: Jeg vil ikke klage for å få noen penger tilbake. Jeg liker meg på hotellet og vil fortsette å bo her. Jeg ville bare hjelpe dem å løse et problem – et problem som for meg gjør at jeg ikke får betalt mine regninger og ikke får skrevet på bloggen.

Mens den kontoransatte forsvarer hotellets internett og sier det virker i resepsjonen, bare ikke i fjerde etasje hvor jeg bor, sier jeg som sant er at det er umulig også fra resepsjonen å logge inn på nettbank og launche bloggsiden.

Trenger ikke betale

Sjefen for Nordic Garden sier jeg bare kan sitte der å skrive og at jeg ikke trenger å betale for kaffen og vannet. Det er hyggelig. Men det var jo ikke dette jeg var ute etter! Å være en sinna turist som klager for ingenting og prøver å få ting gratis. Omg. Det er jo slike turister jeg hater.

De forstår omsider at jeg er journalist og trenger både å skrive og å betale forfalte legeregninger – en av regningene er en betaling jeg trodde var betalt men hvor noe har gått feil i systemet. Jeg hadde øyebetennelse og måtte gjentatte ganger tilbake på kontroll. Jeg mener jeg har betalt på maskinen på legekontoret og aner ikke hva som gikk galt. Stresset ved å slite med et hovent, betent øye, formodentlig.

Det er ikke lett å prøve å rydde opp i andres problemer.

Ikke jeg som er problemet…

Men tilslutt løser saken seg. Det er ikke du som er problemet, det er internettet, sier sjefen for restauranten utenfor hotellet endelig  – som altså har samme eier. Han høres rasende ut men sier det er slik han er – mot venner også. Så da må jeg tro på det. Han er bare så lei av mennesker, sukker han. Selv er jeg lei av Corona.

Ikke send flere mail

Uansett hvor mye han forstår meg og samme hvor mye han og fruen har slitt med et Vann-problem på en tilsvarende ferietur. Han virker fortsatt frustrert. Og innstendig  ber han meg : -Bare kom her. Bare sitt her. Bare vær så snill å ikke send flere mail!

 

Omg, jeg er flau og samtidig trenger jeg et bad. Veldig raskt.  PS; et døgn senere ser jeg en mann med svart krøllete hår og sort t-skjorte stirre på meg i Beach restauranten. En av sjefene. Neste dag virker internettet. 

Annonse

Alanya all inclusive: Nå er jeg rasende! Ikke nok med at en brysk vakt måler temperaturen min før hvert eneste besøk i spisesalen. Jeg ble tatt i maske-kontroll også. Da betjeningen klaget på antrekket mitt i tillegg, rant det over for meg.

 

 

Jeg er fly forbanna

Jeg er på Kahya hotell i Alanya: Nå er det nok. La gå at jeg må på med det helsikes munnbindet hver gang jeg vil inn å hente meg litt mer ris, en øl, kaffe eller en tørr, plastpakket bolle i hotellets buffet-restaurant. La gå at en brysk, russisk vakt måler temperaturen min før hvert eneste måltid på all inclusive-hotellet og at jeg blir truet med utkastelse og isolasjon om temperaturen er over 37 grader. Men at betjeningen klaget på antrekket mitt i tillegg, ble for mye for denne damen fra Norge. Jeg er fly forbanna.

Følte meg så fin

Denne kvelden følte jeg meg så fin. Jeg hadde vært hos frisøren og fikset håret, neglene og øyebrynene. Helt fresh og ny, entret jeg spisesalen iført en pen, hvit kjole og en helt ny solhatt. Da ble jeg stanset av maskekontrolløren:

Ble stanset i kleskontroll

-Ikke så…. sa han og gransket meg med blikket. Ikke så hva da? Det sa han ikke, men det var nok til å forstå at jeg ikke var innafor hans rigide klesregler. Han påsto det ikke var lov med bikini. Bikini! Riktignok hadde jeg bikini under kjolen, noe jeg ofte har i denne varmen, men jeg entret ikke restauranten i bikini. -Det er en pen kjole. Jeg er fra Norge! forsvarte jeg meg. Jeg gjentok det flere ganger, som jeg alltid gjør når jeg er oppbrakt.

Kokte av raseri – inni meg 

Jeg ga meg ikke. – Jeg har ikke tid til å skifte nå. Jeg skal møte vennene mine, forsvarte jeg meg. -I morgen kan jeg ta på meg noe annet. Da ga den unge servitøren seg, om enn arrogant, motvillig. – Ok da. Jeg beholdt roen, men inni meg kokte det. -Hvordan våget han!

Kjolen dekket mer enn ungjentenes antrekk

Sittende utenfor, ved et bord, så jeg at noen av middagsgjestene, ungjentene fra Russland, hadde mindre klær på enn meg. De hadde minikorte shorts og trange korte topper som ikke dekket magen. Jeg kunne se alle de fargerike tattooene og navlene. Dette var altså greit, mens min hvite, lange kjole med frynser ikke ble godtatt.

Ble tatt i maskekontroll

Kahya må være et meget spesielt hotell. Dagen før ble jeg nemlig tatt i maskekontroll på samme sted. Jeg har aldri noensinne vært i en spisesal eller en buffet-restaurant og blitt passet opp av tre sinte menn som roper maskekontroll! Det skjedde denne gangen. Jeg hadde munnbindet på armen, jeg skulle bare hente meg en kaffe. Det gikk ikke. Etter at de hadde ropt maskekontroll og pekt på meg tre ganger, forsto jeg alvoret og dro munnbindet opp i trynet. Det føltes uvirkelig. Noen ganger blir det for mye hysterisk smittevern og for lite normalitet.

Hva var greia?

Denne kvelden hadde jeg både munnbind og alt i orden, men plutselig var en hvit kjole med frynser som har blitt godtatt overalt ellers, plutselig for mye for servitøren. – Har ikke gutta fått sex i sommer? – Tåler de ikke å se nyfrisert pent hår og en lavendelblå solhatt? – Liker de å bruke makt mot pene damer? -Trodde de jeg var russisk. -Eller hva var egentlig greia?

Glad for å være ute

Konklusjon: Jeg anbefaler ikke all inlcusive-hoteller som dette i coronatiden. Buffeter kan være gode og velsmakende  – men ikke nå. Absolutt ikke nå. Og absolutt ikke på dette hotellet.  Hotellsjefen på det lille familiehotellet jeg kom fra, Musti Apart, sa at maten var dårlig her, og det stemte. Jeg måtte gi opp å tygge i meg papirtørt brød innpakket i plast og mye av maten smakte verre enn den jeg fikk servert på et billig hostel i Florida . Men det er andre ting som gjør at jeg ikke anbefaler dette og lignende hoteller med all inclusive-tilbud så lenge coronahysteriet varer.

Her forklarer jeg hvorfor.

  1. Du mister friheten! Når du kommer inn i spisesalen med munnbind og etter å ha blitt målt temperaturen på, føler du deg allerede idiotisk og mister matlysten. Og det blir verre.
  2. Du får ikke ta buffet-maten selv. Gjennom munnbindet som stadig blir varmere og mer farget av leppestift, må du rope til maskekledde servitører  på andre siden av en glass-plate langt unna: Og de forstår ikke hva du vil ha: Kylling, kalkun, fisk! Salat? Tilslutt er du så svett at du bare peker på et eller annet og går.
  3. Ved inngangen til hotellet, står i tillegg en kontrollør som gjerne vil måle temperaturen også. Det gjør sitt til at man kan føle seg litt overvåket. «Hva gjør du her ute i gaten» spurte han meg en dag. « Lufter mine hovne føtter» svarte jeg. Da kvakk han.
  4. Det er så utrolig mye hyggeligere og mer avslappet å bestille en rett på vanlig restaurant utenfor dette hotellet. Så bo på billig hotell uten matservering. Gå ut og nyt å bestille en god rett og bli høflig og godt behandlet. I tillegg kan du kle deg omtrent som du vil både på de fleste restauranter og barer i byen.  De fleste forstår at 35 grader er varmt og de er glad for gjester!

Derfor valgte jeg å bo på Kahya hotell.

At jeg likevel valgte all inclusive disse 4 dagene, var 1. at jeg ville teste ulike bosteder under dette oppholdet i Alanya. 2. Jeg hadde vondt i ryggen og bassenget og treningsrommet så bra ut. 3. Hotellet lå langs strandpromenaden 4. Prisen var ikke så verst. 5. Dessuten traff jeg  to svenske menn som anbefalte hotellet sånn delvis. «Men det er litt så der mye smittevern,» sa de. Gudene skal vite at de ikke overdrev.

Derfor holdt jeg ut

Dette må være et hotell for russere, et fengsel der man blir målt og veid og  ikke er bra nok uansett. Russere er ikke så populære her i Alanya. Alle klager over dem. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa at jeg var norsk. De liker nordmenn og hadde aldri sett noen før på dette hotellet.

  • Når jeg likevel holdt ut her, var det fordi bassenget var bra, loungemusikken upåklagelig  og ølen god. Vinen smakte grusomt, som syre. Den gratis mojitoen var søt og kvalmende saft – uten alkohol. Men en gin og tonic var god og bartenderen smilte med øynene . Spa-guyen var søt. Å hente kaffe og tyrkisk te og brus når du vi, er heller ikke å forakte.
  • Likevel tenker jeg: Aldri igjen. Etter to dager gledet jeg meg til å flytte. Smitteverntiltakene gikk på humøret løs. Jeg ble stresset. Jeg ble lei av å samle leppestift og sminke og alt annet grums under munnbindet. Jeg følte meg som en zombie. Jeg så idiotien ved at alle gjestene tok det samme munnbindet av og på for hvert nye besøk i buffet-restauranten. Slike tiltak virker jo ikke.
  • Dert som gjorde meg absolutt rasende var at jeg kom rett fra frisøren og følte meg så fin og ble kritisert for klærne mine.
  • Hva var problemet, egentlig? Var jeg for sexy?

Nå er jeg ute, og nyter friheten på et mindre hotell hvor jeg kan sitte i baren og restauranten og snakke med personalet – uten munnbind – og med hvilke klær som helst – og slippe rigide tiltak.

Ble ny: Følte meg så fin.

Temperatur-måling og maskekontroll:

Buffet i coronatid: Du får ikke ta noe selv, men kan peke på en ost, eller mumle under munnbindet.

Denne hvite strandkjolen ble for mye for betjeningen. Merk at klokken var 1830 og at måltidet foregikk utendørs i 35 varmegrader Sammen med russiske babes og fullvoksne brytere med hengemage og shorts .

 

 

 

 

 

Annonse

Coronakrisen i Tyrkia er ikke over. Det hindrer ikke Zeynep (t.h.) i å tenke nytt. Fra sitt eget hjem, hvor hun bor med mor og søster, inviterer hun skandinaver til  tyrkisk-kurs.

-Merhaba! (Goddag!) Zeynep Celikay (39) møter oss på baksiden av  shoppingsenteret Alanyum. Sammen med en svensk bekjent ankommer jeg tidlig. Vi vil innom det gedigne senteret først.

Like strengt som i Egypt

Ved inngangen til shoppingsenteret Alanyum står en vakt og scanner håndvesker og måler temperaturen på alle besøkende.  «Nesten like strengt som i Egypt,» sier jeg til min bekjente. «Det er som på flyplassen, eller i Egypt, «istemmer svensken. Sånn er den nye hverdagen i Alanya. Alt er forandret. Inne på senteret er det maskepåbud. Etter over en uke her nede, begynner jeg nesten å venne meg til det.

Skandinavia møtes på kurs

Men nå er det tid for tyrkisk-kurs. En smule fortumlet og spent, og med en handlepose i hånden, hilser jeg på Zeynep. Med i følget denne dagen er i tillegg til min svenske bekjente også en dansk kvinne og to norske damer. Skandinavia er dermed godt representert på velkomstmøtet vi er invitert til.

Jobbet som guide for turister

-Kom, jeg skal vise dere veien til mitt hjem, smiler Zeynep på en blanding av svensk, norsk og dansk. I en årrekke har hun jobbet som guide for skandinaviske turister. Hun behersker dermed alle tre språkene godt. I tillegg holder hun altså nybegynnerkurs i tyrkisk – hjemme hos seg selv.

Mistet pappa i april

Snart er vi fremme ved boligblokken der hun bor sammen med sin mor og søster. Til april var de fire: Da døde pappaen. -Av corona? -Nei, nei. Han hadde mange sykdommer. Han røkte i 40 år og hadde kols, sier hun. I tillegg led han av diabetes og  lungesykdom. Savnet etter pappaen er stort. Coronakrisen og måneder i isolasjon har de derimot taklet godt. -Jeg har bil, nikker Zaynep. Det største problemet var da den ett år yngre søsteren ville handle i butikken. Hun ble nektet adgang fordi barn måtte holde seg inne. Men hun er 38, opplyser Zaynep med et smil.

Sender antibacen rundt

Oppe i den hjemmekoselige leiligheten sender Zeynep antibacen rundt. Like etter kommer moren hennes. Hun går rundt bordet og  dusjer hendene våre grundig med en velduftende cologne. – Corona sier hun høyt og vi nikker samtykkende. OH YES. Vi kjenner smittevernreglene nå. Avstand holder vi også i den romslige stuen.

Byr på mat og te

Selv er Zeynep opptatt av å få alle til å trives. Hun elsker å treffe mennesker og lære bort tyrkisk, sier hun – hun er bare så stresset på grunn av en pågående renovering av kjøkkenet. Dagen før vi kom var alt kaos, sier hun  og forlater rommet for å lage en tyrkisk rett og koke te. Den mektige sjokoladekaken har hun kjøpt for anledningen. Mens Zaynep er på kjøkkenet, trår mor til som lærer. Hun holder opp forskjellige frukter av plast,  sier navnene på frukten og vi gjentar i kor.

Vil lære bort hverdagsuttrykk og viktige begreper

-Dere må se på tyrkisk TV og filmer for å få språket inn, sier Zaynep når hun er tilbake – . Jeg skal kopiere opp ark til dere med historier på tyrkisk, sier hun. Og så kan vi besøke markeder og andre steder og lære navn på ord og begreper, sier hun. Den tyrkiske guiden har mange ideer for hvordan kurset kan arrangeres. Nå vil hun bli kjent med de fem som har møtt opp: Damene presenterer seg villig og det viser seg at tre bor i Alanya fast. En dansk dame bor alene mens to norske kvinner er gift med tyrkiske menn.

Koste seg hjemme under nedstengingen

Mens kvinnen fra Sverige og jeg rømte fra coronamaset i Norge og Sverige til Alanya for å få miljøforandring i høst, har de tre andre kvinnene vært i Tyrkia i hele perioden.  En dansk og norsk kvinne er naboer her nede. De har holdt på med huslige sysler og hverdagsting. -Jeg liker meg hjemme og kjedet meg aldri, sier den norske kvinnen som er gift med en tyrkisk mann. – Alt har blitt så firkantet og kaldt i Norge. Her sitter jeg på gulvet og spiser med fingrene og gjør som jeg vil. Den danske kvinnen er enig i at kulturen her er bedre men røper at hun hater masker. Ellers stortrives hun i Tyrkia:  -Barna mine er voksne og da jeg ville flytte til Tyrkia sa de bare gjør det, forteller hun. Hun har feriert i Alanya i 10 år og syntes det var på tide å bli fastboende.

Blomstret opp i Tyrkia

Norske Marit Bostanci fra Ålesund har bodd i Tyrkia i 3 år. Hun hadde et ekteskap bak seg da hun traff sin nåværende tyrkiske mann gjennom en venn. De snakket sammen på FaceTime, hun reiste ned og de ble forelsket. – Han gikk ned på kne og fridde og jeg sa ja, sier hun rørt. Mannen driver et transportbyrå der de frakter alt fra geiter til mennesker og gjenstander. Ekteparet bor i Tosmur. – Han er så snill. Jeg har blomstret opp her nede, barna mine hjemme ser det også, sier hun med et smil. På bildet under ser du Marit sammen med språklærer Zaynep. 

Var redd i begynnelsen av coronakrisen

Da Tyria innførte nedstenging og portforbud, tok hun grep: Hun holdt seg inne i fire måneder. – Jeg har astma og tok ingen sjanser. – Mannen min underholdt meg, så det gikk greit. Annenhver dag fant vi på morsomme ting vi kunne gjøre. Jeg strikket og han snekret. Men jeg var redd i begynnelsen, innrømmer hun.

Kan litt tyrkisk fra før

Marit og de to andre kvinnene som bor fast her, kan litt  tyrkisk fra før. Mens Zayep er på kjøkkenet, lærer de oss noen gloser: – Kuzu er lam. Okusa er okse. Et er kjøtt. Metro er gris, men den selges ikke overalt. Som kjent spiser ikke de muslimer grisekjøtt. – Sade er kaffe uten melk og sukker. Sier du sutlu betyr det at du vil ha melk i kaffen, fortsetter de.

Bedre å være alene

-Vi må lære alfabetet, ber min svenske bekjente. -Etterhvert, smiler Zaynep. Hun er barnløs og singel og ler når jeg sier jeg trodde alle tyrkiske kvinner var gift og hadde barn. Selv forteller jeg at jeg er skilt. – Det er bedre sier hun .- Om mannen er snill er det bra å være gift, om ikke er det bedre å være alene, mener hun.

Grøten som serveres heter manti

Retten hun serverer oss har en helt spesiell smak. Det er en grøt laget på hvitløk, yoghurt og pasta. – Manti, opplyser Zeynep. Moren lager pastaen med kjøtt inni selv og selger den på markedet. Vi klarer ikke å spise alt, og Marit får resten med seg til sin tyrkiske man i Tosmur. Han elsker manti, viser det seg.

Tyrkisk kan være komplisert å lære

Under  måltidet sier Zeynep at tyrkisk kan være komplisert grunnet grammatikken og ordstillingen. I tillegg har tyrkisk mange ord som har flere betydninger. -Et eksempel er yüz. Det betyr både ansikt, svømme og ett hundre. -Sier du yüzum, betyr det mitt ansikt, forklarer hun.

Gjestfriheten er stor

Møtet skulle vare 45 minutter, men strekker seg over flere timer. -Det er typisk tyrkisk, sier en av deltagerne. Gjestfriheten er stor, og man skal smake på matretter og drikke tyrkisk te.

-Nerede. Ta det rolig, sier læreren når vi tenker at det er på tide å trekke oss tilbake. Hun har tid nok. Zeyneps mor kommer tilbake og forærer Marit, hun med den tyrkiske snille mannen, et nydelig hode-sjal. Den eldre, tyrkiske kvinnen knyter det nøye, på  tyrkisk vis.

Sjal og quiz

-Nå ser du litt mer tyrkisk ut, ler Zeynep. Marit takker for gaven og smiler. Hun er ikke vant til sjal og forteller at svigermor ikke bruker det: -Mannens familie er fra Izmir, det er mer moderne der, Tyrkias Europa..

Før vi takker for oss, sier Zeyneps mor på tyrkisk at kommer vi tilbake, vil hun sy et sjal til oss alle fem. Det er veldig snilt og omtenksomt. -Vi skal ha quiz også. Quiz hører med på språk-kurs, nevner Zeynep og poserer i en tyrkisk badedrakt for kvinner. Den er heldekkende og ser varm ut. -Går det å svømme i den og blir det ikke hett i 30 varmegrader, som det er nå? Det er den varmeste september i Alanya på mange år: Zeynep smiler igjen. – Det er et  lett stoff og det går bra.

Interessert i tyrkisk-kurs? Her er informasjon

Jeg har lovet Zeynep å gjøre litt reklame for kurset hennes på min blogg: Kurset for nybegynnere og litt øvede koster 45 lire per gang, og hun tar 1,5 lire ekstra for kopier. Planen er å møtes to ganger i uken kl 16, onsdager og fredager. Kurset passer best for fastboende skandinaver  i området eller for de som har langtidsopphold i Alanya eller omegn. Er du interessert, kan du kontakte Zeynep på Facebook. Hun har oprettet en egen Whatsapp-gruppe for kurset der deltagerne kommuniserer og deler fra sin hverdag.

Annonse

Familiedrama: Da kona reiste til Izmir for å ta seg av sin syke mor på 90, fikk ikke hotelleier Mustafa dra etter. I tre måneder måtte han klare seg uten hustruen. Nå er de gjenforent på det koselige familiehotellet Musti Apart i Alanya.

Restriksjoner for folk over 65

– Jeg er over 65 og har fortsatt covid-19-restriksjoner som gjelder på grunn av alder, forteller Mustafa Özadali. Selv om Tyrkia delvis har åpnet opp, kan han ikke gjøre helt som han vil. Blant annet er det restriksjoner knyttet til å gå på utesteder sent på kvelden.

Tok coronatest

Grunnet alder og for sin egen sikkerhet har han og kona på egne vegne tatt coronatest på sykehuset nettopp. Dette fordi de ville føle seg trygge på at de er friske før en reise. Begge testet negativt.

Livet endret for familien

Sittende ute i gågaten rett ved hans hyggelige lite pensjonat med 10 rom, forteller han om hvordan covid-19 påvirket situasjonen for ham og familien.

Fikk ikke møte kona på tre måneder

Da Tyrkia stengte ned, måtte kona dra til Izmir for å ta seg av sin syke mor på 90. Mustafa ville komme etter, men fikk ikke lov. Grunnet høy alder, kunne han ikke bevege seg fra en region til en annen.

Hadde gått til grunne uten Netflix

Mange måneder med isolasjon og lockdown tæret på humøret og helsen. -Uten Netflix hadde vi gått til grunne her, sier han og lister opp noen av seriene han så på under isolasjonen. Blant annet likte han serien Orange is the new Black og La Casa del Papel.

Gjenforent i Alanya

Nå er livet tilbake til det normale, nesten, og de er gjenforent på det koselige familehotellet Musti Apart i Alanya. Hotellet ligger like ved stolheisene opp til Borgen, rett bak Kleopatrastranden. Mye av grunnen til at Mustafa åpnet hotellet igjen var av hensyn til sine trofaste ansatte, som han føler ansvar for. Han har tapt penger og det er vanskelig, men han dveler ikke ved det.

Driver prisbelønt hotell

Hotellet har han drevet i en årrekke. På veggen henger utmerkelser fra Apollo. Gjentatte ganger har han fått pris og stjerner for et veldrevet og godt hotell.

-Neste sommer vil Apollo samarbeide med meg igjen. Jeg håper da at livet og turismen er tilbake til det normale, sier han. Men ingen vet. -Vi får se.

Svigersønnen driver stranden

Mannen som stikker hodet ut og kikker på oss, er svigersønnen Murat. Han driver Palm Beach ved Damlatas-grottene  – en av de livlige strendene like nedenfor. Denne kan vi benytte fritt ved å vise et kort fra Mustafa. Datteren jobber også ved hotellet.

Vitamingrøt for lykke og god helse

Familien virker ved godt mot til tross for den dramatiske situasjonen da landet ble nedstengt. Datteren kommer og serverer faren en spesiell vitamingrøt med masse nøtter, rosiner og tørkede frukter. Den heter ASURE og serveres i september måned som en religiøs skikk og deles med naboer og fattige. Samtidig som den er sunn, skal den beskytte mennesker og sørge for at de beholder et godt liv.

Advarer mot langt opphold

-Ikke forleng reisen din for lenge. Vi vet ikke om det kommer en bølge nummer to,  sier Mustafa og tar en skje til av vitamingrøten. Han ler når jeg forteller  at jeg ikke kan reise til Sverige for å handle mat eller besøke bekjente uten å få 10 dagers karantene,  men at jeg fritt kan reise til Kypros. Kypros er nemlig betegnet som et gult land, mens Sverige er rødt.

Rare regler

-Så myndighetene vil at du skal reise til Ayia Napa, sier han med et smil. Selv om han respekterer covid-19-restriksjonene og selv er tydelig på at han følger reglene, synes han selv at noen av reglene er spesielle.

Å mellomlande i Kypros for å unngå karantene i Norge er han tvilende til.

-Du kan ikke reise direkte til sør-Kypros fra Tyrkia. Men du kan reise til den tyrkiske siden, nord-Kypros og spille casino, fleiper han.

– Det er nok best å reise direkte hjem i disse tider og unngå mellomstasjoner, mener 65-åringen.

Han vil at jeg skal være trygg og tenker også på sikkerheten i verden.

-Dette er hardt for alle, men vi må sørge for at viruset ikke sprer seg mer, sier han.

Jeg kan trygt anbefale Musti Apart i Alanya for deg som vil bo på et mindre, rimelig og sentralt hotell. Selv bodde jeg her en uke i september 2020. Leiligheten er stor nok til 1-2 personer. Air conditonen kunne virket bedre, men på full styrke fikk jeg avkjølt rommene. Det er koselig å spise frokost og lunsj i gaten og maten er smakfull. Min svenske bekjent har bodd på Musti Apart  flere ganger og har kjent Musti i en årrekke. Hun er god venn med hele familien. Hotellet har kun 10 rom. Du være tidlig ute for å sikre deg et rom for sommeren 2021.

Annonse

Ny hverdag i Tyrkia. Redd for å reise på ferie? Det går mange rykter om alt som er forbudt og hvor høy straff du kan få om du bryter reglene. Her er 7 nye regler som gjelder i coronatiden fra rundt 9. september 2020. 2 av de er feil. Gjettet du riktig?

 

1.Det er nå påbudt å bruke munnbind overalt i Alanya, også når du bader fra båt på båttur – slik du ser demonstrert her på bildet.

2. Alle puber, restauranter og utesteder må stenge musikken ved midnatt. Dette gjelder også livemusikk.                                                    3. For få dager siden  ble restriksjoner om å bruke munnbind strammet inn. Du må nå bruke munnbind på offentlige plasser og når du bestiller mat hos f.eks Burger King, dog ikke på stranden og når du sitter ned og spiser på restauranter.

4. Frisører, bartendere og hotellansatte må bruke munnbind når de betjener kundene.  5. Du kan få 900 lire i bot om du blir tatt i kontroll på offentlig sted uten munnbind.   6. Det er ikke lenger lov å servere alkohol på utesteder etter midnatt og dansing er forbudt.   7. Det er ikke lenger lov å stå på buss og annen offentlig transport.

Hvor mange riktige fikk du? Fasit nederst i saken.

Hva synes du om de nye reglene? Er det for strengt eller burde det vært enda flere restriksjoner?

Florerer mye fakenews

Det florerer mye rykter som ikke er sant: Du kan trygt reise på ferie til Tyrkia selv om Norge har erklært Tyrkia rødt. Det er fortsatt god stemning og relativt avslappet i byen. Det er lett å holde avstand og alt føles trygt med hensyn til smittevern, antibac etc. Mange rusler langs strandpromenaden og rundt i byen  med munnbind på armen i tilfelle kontroll eller lignende. Folk tar livet med ro. Selv satt jeg en kveld og pratet med to politimenn, og heller ikke de bekymret seg nevneverdig. De drakk øl og nøt livet.

Nektet å handle på Migros

Selv ble jeg riktignok nektet å handle på Migros uten munnbind og på Burger King fikk jeg et munnbind av damen som jobbet i kassen. Ute satt jeg og spiste uten munnbind. På småbutikker går handel uten munnbind greit.

Helårs reiseforsikring gjelder

Med reiseforsikring fra f.eks. Gjensidige og Frende er du dekket på normal måte, dog ikke for covid-19. Her kan du tegne egen forsikring på reisemålet.  Det er usannsynlig at det går mot noen ny nedstengning eller at grenser blir stengt. Isåfall vil vi få vite det i god tid, i følge en kjentmann på en FB-gruppe for nordmenn i Alanya. Les mer ny informasjon på Facebook-gruppen Nordmenn i Alanya på godt og vondt.

Reis og kos deg og ikke lytt for mye til folk som driver med skremselspropaganda, er mitt råd. De er redde og opptatt av kontroll, og tenker mer på seg selv enn på deg og meg. Merk at det er påbudt å bruke munnbind på fly  – men at du kan få legeattest mot munnbind ombord i fly om du lider av flyskrekk/angst.

Fasit:

Svar 1 og 6 er feil. Selvsagt bader vi ikke med maske! Du kan fortsatt svømme og kose deg i sjøen, enten du er på stranden eller på båtcruise. På stranden og i båten bruker ingen munnbind. Men betjeningen må bruke munnbind når de tilbereder maten. Det er fortsatt lov å nyte alkohol etter midnatt på alle utesteder, men musikken må opphøre ved midnatt. Dansing inne på restauranter er midlertidig forbudt slik som hjemme, det for å unngå at folk kommer for tett. Jeg danset selv igår utendørs – på en koselig restaurant nær Kleopatrastranden. Det var skjønt!

Her kan du lese om de nye reglene på tyrkisk. Reglene ble innført to dager etter at jeg kom ned til Alanya, og kan endres når som helst. «Den ene dagen maske, den andre dagen ikke. Denne sommeren er merkelig,» som en av kapteinene sa.

Les også: Corona lammet hotellet: Patricia er Arifs eneste gjest

Les også: Ferie i Alanya under corona-krisen? Les bloggen og få svar

Les også: 9 gode tips: Vær forsiktig når du reiser alene på ferie fordi…

Les også: Helsetine er kåret til Norges mest autentiske helseblogger!

Annonse

«Jeg føler meg tryggere i Alanya enn i England,» sier engelske Patricia. Hun er Arifs eneste gjest. Alle gjestene har avbestilt grunnet coronakrisen. Men under lockdown ble Patricia syk: «Panikk-anfallene jeg slet med tidligere kom tilbake.»

Det er nesten ikke til å tro. Midt i en av Alanyas mest kjente turistgater, sitter hotell-eier Arif helt alene i gaten. Han byr på kaffe og er vennligheten selv. Trolig setter han enda mer pris på litt selskap enn tidligere: I fjor var nemlig det ærverdige familiehotellet fullt på denne tiden. I år har alle gjestene avbestilt. Hotellet er tomt, bortsett fra et av de 28 rommene. Der bor Patricia fra Bristol. Og hun har til gjengjeld bodd hos Arif i nesten et år!

Tryggere i Tyrkia enn i England

«Her trives jeg, sier Patricia med et lite smil. Kvinnen fra Bristol bor fast i Alanya og har hatt ulike leiligheter. Men det siste året har hun bodd fast hos Arif.

«Jeg føler meg tryggere her enn i England. De var tidlig ute med å stenge ned og det er lite smittefare her i Alanya» sier hun.

Fikk panikkanfall under lockdown

Da det ble lockdown i Tyrkia og Patrica kun fikk bevege seg et par meter ned i gaten til nærmeste apotek og supermarked, ble hun imidlertid syk:

«Panikkanfallene jeg har slitt med tidligere kom tilbake,» røper hun.

Bristol-kvinnen lider av flere alvorlige sykdommer og vil ikke snakke med leger lenger. Det er ingen vits ,mener hun.

Tar livet med ro

«Jeg burde ikke røyke,» sier hun, men legger til at hun har det bra nå.

«Her tar jeg livet med ro.

Handler om politikk

Under en kaffe med Arif etterpå, sier hotell-eieren at det kommer noen gjester neste uke, fra Russland og Tyskland.

«Ikke fra Skandinavia. De skulle komme, men alle har avbestilt. Mye handler om politikk, tror han og rister på skuldrene.

Grunnet coronakrisen har han senket prisene, og du kan nå leie rom hos ham fra 125 lire per natt. Smittevernet er på plass, og Antibac-beholderen henger på veggen.

-Jeg vasker hendene hyppig, bedyrer han med et sukk.

Nå håper turistnæringen i Alanya på bedre tider neste år.