Annonse

Erna sendte meg valgbrev i posten. Her svarer jeg: «Du vil ta fra elevene favorittlæreren, nekte dem skolemat som kan utjevne forskjeller og kun bruke pengene på å tvinge lærere til å tilegne seg knusktørr kompetanse. Samtidig vil du ta fra fattige AAP og sosialstønad og gjøre rike rikere. Takk, men nei takk.

  1. Erna vil gjøre skolen tyngre og kjedeligere: All forskning sier at det viktigste for elever er å ha en lærer som ser dem. De slutter grunnet mistrivsel. Erna påstår at å tvinge lærere til å få mer knusktørr kompetanse, er det som vil få ungene våre til å trives bedre på skolen – og gjennomføre skolegangen. Jeg tror henne ikke. Vi husker alle den tørre professoren som ingen orket å følge med på. Vi trenger lærere med sosialkompetanse, som kan data og bruker moderne virkemidler, ikke tørre stivpinner. Og vi trenger flere helsesistaer og miljøarbeidere  – ungdommen skriker etter noen å snakke med!
  2. Erna vil ta fra deg favorittlæreren: Erna har innført høyere krav til kompetanse og vil avskilte dyktige og populære lærere som superlærer Håvard Tjora. Tjora  har hjulpet mange elever som sliter med matte, både gjennom sine populære TV-program og ved kateteret. Han er en av de som i følge Erna ikke lenger er god nok til å undervise i matte og må sette seg på skolebenken igjen. AP er helt i mot dette og vil umiddelbart stoppe avskiltingen av lærerne. Utdanningsforbundet er helt enig. Vinner Høyre, vil det bli lærermangel om noen få år og flere ufaglærte og vikarer i skolen.

  1. Erna sier at gratis skolemat er noe tull. Det til tross for at forskning viser at et gratis skolemåltid kan bidra til å utjevne forskjeller, er godt for miljøet, kan forebygge mobbing og skape sunnere og gladere barn og ungdom som presterer bedre. I Sverige har de hatt varm skolelunsj i årevis. Over grensen er de sjokkert over at vi ikke serverer noe til elever som kommer sultne på skolen uten matpakke. Selv ungdomsskole-elevene forstår vitsen. Selv setter jeg pris på gratis frukt for lærerne – nå er det på tide elevene får noe også.
  2. Erna vil gjøre det vanskeligere å bli lærer: For å bli lærer må du nå fullføre enda et skoleår, slik at utdannelsen tar hele 5 år totalt. Hvorfor? Mange gir opp innen den tid, og velger noe annet. 33 prosent av nyutdannede lærere forsvinner i tillegg ut av skolen etter få år. Høyre krever i tillegg at du må ha 4 i matte for å begynne på studiet! Om du har 6 i norsk, men 3 i matte, kan du ikke bli norsklærer, men du kan bli mattelærer med 3 i norsk. Dette er svært uklokt og frarøver barna våre gode lærere.  AP vil fjerne kravet om 4 i matte, noe som er klokt: Du kan bli verdens beste norsklærer uten 4 i matte.
  3. Erna har strammet inn reglene for AAP slik at flere blir fattige helt uforskyldt. AP vil reversere dette vedtaket, slik at folk som trenger det, blir fulgt opp av Nav og fortsatt får penger til livsopphold, kurs, studier og annet de trenger –  som før.
  4. Erna vil ta fra vanskeligstilte sosialtrygden: Ja, du har hørt Listhaug fremme dette som del av regjeringen: Her må vi bruke pisk, særlig på folk fra Somalia. Vanskeligstilte nordmenn på sosialtrygd vil da også miste pengene. Vi får økt fattighet og større forskjell, noe som gir grobunn for sinne og konflikt. Over 100 000 barn i Norge er allerede rammet og tilhører en fattig familie. De må sikres en verdig oppvekst.
  5. Erna viser svak styring og ledelse i valgkampen: Hun lar Listhaug ture frem med nok et slemt og stygt angrep på asylsøkere i sosiale medier. Når Erna rykker ut og sier hun er i mot, er det tamt, lite troverdig og for sent. Jeg kan ikke ha tillit til henne som noen «landsmoder.» Vi trenger kloke stemmer i den vanskelige innvandringsdebatten – og her bidrar trioen negativt: Tonen er blitt hardere og kaldere, og vi opplever mer fremmedhat og frykt. Amnesty International har offentlig sagt at de mener Listhaug fremtrer som et nettroll. Ikke noe å være stolt av, Erna. 

Anniken Hauglie og Erna Solberg rykket nylig ut med en fake-sak der de prøver å lure velgerne til å tro at de utøver omsorg ved å frata norske innvandrere sosialstønad dersom de nekter å lære seg norsk. Hauglie fratar stadig flere nordmenn AAP og sosialhjelp og prøver å ro seg i land med denne bløffen. 

Voksne innvandrere har allerede strenge krav og blir trukket i penger dersom de ikke følger skoleprogrammet de er i. At noen trenger mer tid vet vi, og selvsagt er det bra at de som trenger det kan få norskopplæring utover programmet. Det ønsker de selv også: Endel får utvidet hjelp i dagens system. De som ikke får det, er fortvilet. Saken er derfor snudd helt på hodet.

Når endel ikke kommer i jobb, skyldes det feil etternavn i større grad enn at de ikke kan  norsk. Det er få jobber der ute for våre nye innvandrere, dessverre. Her må gjerne Hauglie hjelpe til. Men jeg synes det er drøyt å servere ren løgn til velgerne. 

I tillegg vil Høyre innføre rasisme ved å pålegge innvandrere å kunne norsk like godt som barn født i Norge av norske foreldre og som har gjennomført 10 års skolegang. Skolenes landsforbund raser,

Dette innlegget er delt med Facebook-gruppen Vi som vil kaste regjeringen ved Stortingsvalget 2021

Innlegget er også delt med Facebook-gruppen Arbeiderkamp.

På disse sidene kan du lese flere kommentarer til denne artikkelen. 

Hilsen Tine, listekandidat 33 for AP i Nordre Follo

Les også: AP vant skolevalget

Les også: Sylvi Listhaugs oppskrift til folkehelse: Kreft, diabetes og hjerteinfarkt

Les også: Problematferd i skolen

Les også: Hvilken nytte har innvandrere av norskopplæring, og hvilken samfunnsverdi kan det ha at de læres opp i norsk?

Les også: Sylvi Listhaug: Innvandrere må yte, ikke nyte

Les også. Hjertesukk fra vikaren: En dårlig dag på jobben!

Les også: Kjære Erna: Et destruktivt Nav ødelegger mennesker

 

 

Annonse

Enormt smertefullt og helt ubegripelig. En norsk gutt på 21 skyter sin adoptivsøster fra Kina. Han drar videre for å skyte muslimer i bønn i en moské. Mine tanker går til venner og familie. En ufattelig tragedie har rammet hele Norge.

Familievold og terror

Det er vanskelig å kommentere store, nasjonale nyheter. Særlig når de er så bunntriste som denne. Som helseblogger er det ikke alle temaer jeg tar tak i. Men familievold, rasisme og terror er temaer som opptar meg sterkt. Når en uskyldig 17-åring taper livet fordi storebror i beste fall er ensom, forvirret og psykisk syk, i verste fall besatt av onde ideer om massemord og rasekrig via internettfora, føles det riktig å skrive om det.

Umulig å ta innover seg

Jeg kjenner ikke familien til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen fra Eidsmarka i Bærum, men føler sterkt med dem i sorgen. Det må være helt umulig å favne og ta inn over seg, som mor også gjennom sin bistandsadvokat Elisabeth Hagen formidler til pressen.

Jeg siterer her fra Nettavisen:

En sorg som ikke er til å bære

«Johanne var en elsket datter. Klok, reflektert, nysgjerrig på livet og samfunnet. En jente med mange fremtidsplaner. Omsorgsfull, kjærlig og hjemmekjær. En flott 17-åring på full fart fram i livet. Tomheten og sorgen over tapet av henne som vi føler er nesten ikke til å bære.  Johanne er fratatt sin fremtid og tanken på alt hun ikke får oppleve gir oss en sorg som ikke er til å bære. Vi er takknemlige for den omtanke, støtte og omsorg vi har fått fra venner og familie, fra naboer, skole og medelever,» sier familien i uttalelsen.

Mistet to barn samtidig

Det som har skjedd er grotesk, urettferdig og ikke til å tro. Det vil ta lang tid for familien å bearbeide det smertefulle tapet. Samtidig er de i sjokktilstand fordi stebroren Philip Manshaus er siktet for drapet. Han er også terrorsiktet for angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum. Familien har altså brutalt og meningsløst mistet to barn samtidig.

Adoptert av siktedes stemor

De to ungdommene har ikke felles foreldre. Johanne ble adoptert fra Kina av sin norske mor i en alder av to. Stefaren hennes er far til 21-åringen som drepte henne. Philip ble lagt i bakken av to muslimske bestefedre da han brøt seg inn i en moské i Bærum for å drepe flere, iført hjelm, med kamera og fulladet med skytevåpen. Gudskjelov fikk han ikke drept flere. Bestefedrene holdt han nede i 20 minutter til politiet kom.

«Takknemlig for at det tross alt ikke gikk verre»

Familien har trass i stor sorg og sjokktilstand, opptrådt forbilledlig: De gikk raskt ut og takket det muslimske samfunnet for at de hadde grepet inn og stoppet sønnen og sa at de tross alt var takknemlig for at det ikke gikk verre. Ifølge bistandsadvokat for siktedes far, Hein Bæra, setter han og samboeren pris på kondolansene fra Islamsk Råd:

Ikke hat, men brobygging

– Familien er i sjokk og i krise. De makter likevel å se et brobygger-perspektiv. De ønsker ikke at denne saken skal gi grobunn for hatretorikk mot det muslimske miljøet. De setter stor pris på de brobyggende uttalelsene til leder i Islamsk Råd Norge, hvor Abdirahman Diriy kondolerte overfor dem, sier Hein Bæra til VG.

Setter stor pris på kondolansen

«Vår familie vil takke det islamske miljøet for omtanken som er vist. Familien uttrykker sterk avstand fra hendelsen utført av et av våre familiemedlemmer og som har rammet oss så sterkt. Vi er lettet over det begrensede omfang det dog fikk for dem som befant seg i moskeen. Å bygge broer og gjensidig respekt føles som det eneste rette for oss,» sier familien i en uttalelse.

Har ikke snakket med sønnen

Far har ikke snakket med sønnen etter at han ble pågrepet for drap på sin egen søster og forsøk på terrrorhandling og flere drap: Gjennom advokaten formidler de altså likefullt at de tar sterk avstand fra handlingene han er siktet for.

Sårt at saken slås opp som terror

Folk som står familien nær og også enkelte andre som kommenterer saken, synes det er sårt at saken presenteres som en terrorsak som tross alt gikk bra – når familiens 17 år gamle datter selv er drept. Det er jo en tragedie uten sidestykke. Mange maner til å slå ring rundt familien. Dette støtter jeg fullt ut. Samtidig forstår jeg at norske muslimer er redde. At to bestefedre heltemodig stanset det som kunne endt i et blodbad, er bare et rent lykketreff.

Må slå ring rundt alle

Vi må både slå ring rundt familien og det muslimske miljøet i Norge. Det er i samsvar med det den hardt rammede familien i Bærum også vil.

Jeg lyser fred over Johannes minne. Foto privat.

 

Johanne ble begravet i Haslum i Bærum 4. september 2019. Begravelsen var livssynsåpen og alle var velkomne.

«Kjære vakre, Johanne. Jenta vår. Du var et stille vann med en dyp bunn som rommet så mye godhet og klokskap, som du delte, sa moren i bisettelsen.

«Vi bærer din sorg over en tapt framtid, med alle dine planer og forventninger til livet du elsket. Vi bærer vår sorg over tapet av deg og kjenner et enormt savn. Vi takker for alt det fine du ga oss. Vi skal fortsette og leve ærlige og verdige liv for din skyld, slik du hadde ønsket,» sa hun.  Videre leste moren opp et dikt om en sommerfugl som skal fly avgårde.

Heller enn blomster ønsker familien en støtte til Antirasistisk Senter. 

Se video fra begravelsen her.

Les også: Familien: Vil bidra til at noe sånt aldri skjer igjen.

Les også: Imamen: Tenker mye på familien

 

Annonse

Ofte ønsker vi noe annet enn det vi har. Hun som er i et forhold, ønsker seg mer frihet. Venninnen som er singel ønsker seg det den andre har; en å våkne opp med på en søndag.

Det er rart hvordan vi sjelden er fornøyd med hvordan vi har det. Når jeg hører mennesker prate sammen, er det omtrent sånn:

Savner parforholdet

«Jeg skulle ønske jeg hadde en kjekk mann å komme hjem til, slik som deg. Å våkne opp alene på en søndag er ensomt.»

Den andre:

Misunner deg reis og flørt

«Du aner ikke hvor slitsomt det er. Jeg orker nesten ikke å ha sex med ham lenger. Jeg misunner deg friheten, reisingen og flørten.»

Treff for single foreldre

Igår var jeg på et treff for single foreldre. Endel har reist sammen tidligere, med og uten barna. Noen var nye.

Igjen kom samtalen inn på forhold: Flere drev og datet, men fant liksom ikke den rette. Kanskje var det for tidlig, eller feil?

Nyter fritiden alene

Bare to var fornøyd akkurat slik de hadde det. En mann bruker fritiden på fisking og nyter roen i leiligheten når han kommer hjem fra jobb. Han savner ikke en partner.

Var gift så lenge

En kvinne sa det rett ut.

«Jeg var gift så lenge. Jeg visste ikke at friheten fantes. Nå er jeg takknemlig for hver dag.»

Det var ord til ettertanke. Vi strever på Tinder, Match og Sukker, fyker rundt på events, reiser og møter, er evig rastløse og glemmer å være takknemlige for det vi har.

«Denne damen priste friheten hver eneste dag.  Hun visste ikke at den fantes.»

Les også:

Finn kjærligheten på nett: Slik lykkes du!

Lær deg knepene: Slik blir du en bedre kjæreste!

Hvordan ødelegge daten din; 10 hotte tips

Singelfest på Storefjell

9 gode tips: Vær forsiktig når du reiser alene på ferie fordi…

Hjelp – jeg er alene på julaften; på gay hotel!

 

Annonse

A, for en design-fest! En dyrisk dame stjal showet. Med eksotiske vaser og lamper, bød hun på det mest spennende og nyskapende innslaget denne høsten hos Magnor. Navnet Zebra ble til ved en hemmelighet du får vite her.

I fint selskap med Finn Schjøll og Jan Thomas

Finn Schjøll og Jan Thomas leverer som alltid: Finn er smilende og jovial og viser ivrig frem at han ikke bare har grønne fingre men grønne vaser også. Det var slik det begynte i Magnor med grønt, og denne høsten er grønne vaser tilbake.

«Kos dere, bare nyt å være her,» sier han og vi forsvinner inn på kjøkkenet for å smake på blomsterdekorerte tapas, bedre enn noensinne og med et glass musserende i hånden.

Love is Love – i høst også

Jan Thomas elsker alt og alle og snakker med eventyrstemme om sine nye love is love produkter. I tillegg er han rørende begeistret for alle som lytter til podcasten han har laget sammen med Einar Tørnquist, hvor de skal bli venner:

«Nå begynner de å  snakke sammen, mine fans og Tørnquists, ikke bare om hverandre, men med hverandre også. Det er fantastisk.»

sier han og ber alle vente litt med fotograferingen mens han finner frem den nye love-asjetten:

«Dere vet , jeg er jo ikke det minste selvopptatt med bilder,» sier han selvironisk.

Zebra – nydelig og kunstnerisk fra dyrisk dame

Men en lavmælt dame stjeler showet. Stille og litt beskjeden står Camilla Prytz i  et hjørne med noen lamper og vaser i sebramønster.

«Niesen min fant på navnet på serien: Zebra». Det var det første hun sa, og da ble det det,  betror hun meg mens jeg tar noen bilder med mobilen.

DE profesjonelle bildene fra Magnor under er mye bedre,  og for noen produkter! Disse vil jeg gjerne ha i stuen;  sammen med en love-asjett fra Jan Thomas og en blomstervase fra Finn selvsagt.

Design nyheter 2019
Camilla er en anerkjent kunstner med både Mette Marit og Rihanna  på kundelisten. Privat er hun gift med den 20 år eldre legen og kunstneren Jan Vincents Johannsessen som deltok med egne julekuler på arrangementet.

Les mer om Camilla Prytz og zebra-produktene her. 

ZEBRA er en eksklusiv serie kunstglass i hvitt, sort og en liten touch kråkesølv. Ekte norsk kunsthåndverk av fin krystall. Hver del er munnblåst av glassblåsere på Magnor Glassverk, sammen med Camilla selv.  Alle skåler, boller og lamper er unike, det finnes ikke to like, og alt er signert av kunstneren.

Camilla har hentet inspirasjon fra dyreverdenen og den sort/hvite zebraen.  Alle zebraer er unike. Mønsteret deres er som et menneskes fingeravtrykk, ingen er like.

«Zebraen er vill, og nekter å temmes. Den symboliserer individualisme og sterk vilje, samtidig som den liker å være i flokken sin.»

Vi ses om et halvt år til nye design-opplevelser.

Vil du se mer av Magnors høst-nyheter, titter du inn her.

Les også: Bestevenner: Vendela støttet Jan Thomas under ny lansering

Les også: Finn Schjøll og bransjehuset gir oss en fargesterk vår!

Annonse

Det var en vanlig ettermiddag på skolen. De fleste hadde levert teksten om gratis skolelunsj og fått tilbakemelding fra læreren. De skulle argumentere for og i mot og levere teksten på its-learning.

Å gjøre rettelsene og levere teksten en gang til, var ikke fullt så fristende. ”Ååå. Vi har levert det før!”

Jeg gikk rundt i klasserommet og snakket med elevene. Noen hadde alt under kontroll:

Bedre læring og bra for miljøet

”Vi har fått med alle argumentene,” sa noen jenter. At det kan føre til bedre læring, at det er bra for miljøet å lage og servere maten sammen, at vi spiser sunnere enn å kjøpe noe usunt i kantinen. At de som ikke har råd til mat, får mat. At det blir likt for alle. At det kan bli mindre mobbing.

Hva med spiseforstyrrelser og allergi?

På minussiden hadde de spiseforstyrrelser: ”Foreldrene vet jo ikke om de  spiser maten de får på skolen eller ikke. Er det varmmat, så kanskje de lurer seg unna middagen hjemme og sier de har spist.”

” Noen har allergi og må ha med annen mat uansett. Vi kan bli lei av maten og det kan ta mye tid å lage den.”

Skolemat gjør deg smartere

Noen gutter spurte om de kunne vise til forskning som sier at skolemat gjør deg smartere og mer opplagt og at de presterer bedre. Jeg sa ja, men dere må vise til nettsiden dere henter det fra. De stønnet: ”Må vi?”

Les om forskningen her.

Kom ikke i gang

Noen andre gutter satt der uten å si noe. De hadde ikke skrevet førsteutkastet, og kunne dermed heller ikke gjøre rettelser og levere andreutkastet.

”Vi skal gjøre det lærer. Ok da. Vi kom bare ikke  i gang!” Kan vi sitte på biblioteket, for vi konsentrerer oss bedre der?”

Ja, sa jeg, men jeg kommer innom og ser at dere jobber. De nikket og raste av gårde.  Et kvarter etterpå innhentet jeg dem:

Ja til skolemat – nei til soss

”Hvordan går det? De heiv fort ned mobilene. ”Jo, vi jobber med argumentene, for og imot.»

De hadde skrevet tre linjer.

Er du for gratis varm skolelunsj da? Spurte jeg en av guttene.

Han så på meg, løftet blikket og så meg rett inn i øynene:  JA! For da blir det slutt på sossematpakkene!

Ap går til valg for skolemat for alle. Les sak. 

Skolemat lønner seg økonomisk: Les her. 

 

Annonse

Nesten halvparten under 30 år bruker ikke stemmeretten. Men det går an å lokke dem utpå…

Når jeg henter Aftenposten i postkassen mandag 12. august ser jeg at hele forsiden er viet ungdom som ikke stemmer ved valg. Over halvparten under 30 er sofavelgere, de  couldn’t care less om det er Erna eller Jens som vinner valget.

”Hva kan du gjøre med det”, spør Aftenposten.

 

stemmer ikke

Jeg begynner på hjemmebane.

Jeg vet at poden har tatt en valgtest på internett. Jeg vet det fordi han ba meg også om å ta den. Så vi er allerede i dialog, og vi er enige om at vi er uenige.

Når han står opp  sånn i 15-tiden denne ettermiddagen, viser jeg ham forsiden på Aftenposten.

Oldisene får bestemme

– Over halvparten førstegangsvelgere gidder ikke å stemme. Vet du hva som skjer da? Det er vi oldisene som får bestemme hvordan det skal styres i landet. Synes du det er riktig? spør jeg.

– Nei, sier 19-åringen.

Men han gidder ikke å stemme, legger han til.

Vi har en avtale dagen etter. Det er noe han vil.

– Men da vil jeg gjerne at vi stemmer først, sier jeg.

-– Hæ, sier han og gjesper. Han forstår ikke hva jeg mener. Valget er ikke nå, ikke ennå.

Jeg sier at det går an å stemme likevel.

– Hø. Hvor liksom?

Neste dag er jeg klar til dyst:

– Kom, sier jeg, så går vi og stemmer. Jeg skal vise deg en kul måte å stemme på hvor du slipper å stå i kø i en svett og falleferdig gymsal midt i en helg hvor du har mye mer spennende og viktige ting å gjøre. Det tar altfor lang tid og det gidder vi ikke, fortsetter jeg.

Han nikker. Dette siste er han enig i.

Maks to minutter

– Ja, sier jeg begeistret-. Da stemmer vi i dag, og jeg lover deg at det tar maks to minutter og så gjør vi det du vil etterpå.

– Ok, mumler han.

Vi parkerer utenfor rådhuset i kommunen vi bor i, og entrer bygningen ca kl 1301 .

-– Vi skal stemme, vi, sier jeg og legger stemmekortene på resepsjonsdisken.

– Da er det bare å gå inn og ta hver sin stemmeseddel, forklarer damen i skranken, Hun peker mot to små avlukker.

Raskt inn i boksen for å plukke en stemmeseddel, like fort ut for å brette den sammen, og legge den på skranken sammen med hver vår gyldige legitimasjon.

Legitimasjonen blir sjekket mot navnet på valgkortet. Dette tar noen sekunder ekstra. Så strekkes en postkasse mot oss, og vi legger hver vår stemmeseddel nedi.

Jeg kikker på klokken: 1302 . Vi har klart å stemme og det har kun tatt et minutt.

Nå er det gjort

– Herlig! Roper jeg på vei til bilen, og hører poden stønne. Men det gjør ingenting, for nå er det gjort.

– Så forteller du alle vennene dine hvor lett det er å forhåndsstemme, ivrer jeg.

Da har jeg gjort mitt, liksom. I valgkampen.

Stem sammen med ungdommen

Hvor vanskelig kan det være da?  Stem sammen med ungdommen da vel. Forhåndsstem om mulig. Gjør det til en familieutflukt, la det gå sport i å se hvor lang tid det tar, gjør det de vil etterpå.

Godt valg!

Ps; Og til neste valg – la ungdommen få stemme på internett, på Min ID, hvor de allerede er. Er det så nøye da, så lenge de stemmer?