DYRT: Kulturakademiet flår studenter – og gir lite tilbake. De tok 46 500 kroner for et tre måneders språkkurs i Barcelona. Betaler du den lokale skolen direkte, må du kun ut med 11 700.
Vurderer arvingen et språkstudium i utlandet med Kulturakademiet? Pass på så du og ungdommen ikke blir ruinert.
Selv opplevde jeg at Kulturakademiet i Oslo tok hele kr 46 500 kroner for et tre måneders språkstudium i Barcelona. Det vil si nær 36 000 i gebyr. Det lokale språkkurset koster kun 11 700.
Får lite igjen
Studiet i Spania så forlokkende ut på papiret – med morsomme, ukentlige aktiviteter, egne, norske lærere, utflukter til byer som Sevilla og Madrid og muligheter til å bo med andre studenter i koselige bygårder. I virkeligheten blir du flådd og får lite tilbake:
Bolig og fly ikke inkludert i prisen
Verken flyreise tur-retur Barcelona, studentbolig, månedskort eller weekendturer er inkludert i den skyhøye prisen. Kulturakademiet krever i tillegg at alle studentene tegner en dyr studentforsikring i Gjensidige.
Og de hjelper deg ikke om du får problemer: Studentene som tar ex-phil, ex-fac og historie i Barcelona hvor de norske lærerne faktisk underviser i eget lokale, blir fulgt opp og har rettigheter.
Språkstudenter går for lut og kaldt vann
MEN – Kulturakademiets studenter som signer opp kun for språkkurset, går for lut og kaldt vann: Kulturakademiet videresender språkstudentene til Linguaschools, Barcelona, en lokal aktør som er godkjent av Lånekassen. Der har Kulturakademiet ingen representanter tilstede. De norske studentene er overlatt til seg selv og tilfeldige spanske lærere.
I tillegg krever Kulturakademiet en høstferie, som kun er tilrettelagt heltidsstudentene. For språkstudentene er høstferien meget uheldig, da man mister viktig undervisning med klassen – og blir tatt ned til et annet nivå.
Mangler vilje og myndighet
Linguaschools virket slik jeg opplevde det byråkratisk og stivbent da jeg selv var elev der i fjor høst. Ledelsen fremsto maktsyk og lite empatisk. Min erfaring er at Kulturakademiet verken har vilje eller myndighet til å hjelpe de norske språkstudentene de sender til Linguaschools.
Da jeg selv fikk problemer, fordi jeg ble flyttet til en annen klasse uten beskjed eller samtykke, gjorde Kulturakademiet lite: Rektor Are Lervik skrev riktignok at han tok saken på alvor: Han hadde blitt kontaktet av flere studenter som var misfornøyd med gruppene de var plassert i. Lervik skrev videre at han syntes skolen skulle ta mer hensyn til studentens ønsker og behov. Ergo kjente han til og så problemene ved skolen. Lervik bedyret at hans kollega i Barcelona; engelske Andrew Smith skulle ta opp saken med ledelsen ved Linguaschools.
Hjelpen besto i en kaffekopp
«Hjelpen» besto i at Andrew tok en kaffe med en leder ved skolen. I en telefonsamtale til meg, sa han følgende: «Deres (Linguaschools) emailer og svar går i ring. De vil ikke løse noe, bare gjøre det vanskeligere for seg selv.»
Spørsmålet er om det er akseptabelt å ta 36 000 kroner i gebyr, når man ikke evner å løse problemer for sine egne studenter, som har betalt en høy pris for å studere et semester i den populære byen. Jeg ble aldri tilbudt noe møte med Andrew eller skolen. Da jeg selv ba om et møte med ledelsen, ble jeg angrepet av en aggressiv sjef.
Problemene stopper ikke der. Kulturakademiet virker dårlig og tilfeldig drevet.
1. Selv ble jeg oppmuntret til å ta en felles flyreise ned med SAS. Det skulle være så fint å reise sammen. Turen var ikke sponset eller spesielt billig. Ingen av lederne eller lærerne var med på flyet. De hadde reist ned og startet festen uken før. Den felles bussen som skulle settes opp fra flyplassen i Barcelona kom aldri. Tilfeldig ble jeg tipset av en ung student på flyet om at «det var bare å ta en taxi og få kvittering.» Hvem kunne vite dette?
2. Kulturakademiet har en regel om at studenter over 28 ikke får bo på internatene. Eldre studenter blir diskriminert: De må selv finne bolig i Barcelona. Selv ble jeg lovet boligtips. Mailen kom flere måneder for sent – og inneholdt to linker. Kulturakademiet unnlot i tillegg å informere om at Linguaschools, Barcelona tilbyr studentbolig til alle, uansett alder.
3. Utfluktene, turene og treffene passer best for 20-åringer. Jentene spøkte med at det var mye drikkepress. Praten gikk mest i om å drikke øl. Selv meldte jeg meg av en weekendtur til Madrid på grunn av en arrogant mail: Turleder Andrew Smith ville ikke svare meg på om jeg trengte pcr-test for turen. Han fant det ubehagelig å svare på og sa jeg lett kunne finne svaret på nett selv. Det var ikke så enkelt å finne ut av og svaret jeg fikk, ga ikke reiselyst. Så jeg ble i Barcelona. Et godt valg i november – været var bedre der.
4. Når man bor for seg selv, får man ikke nødvendige beskjeder som lederne gir direkte til studenter på boligene. Selv fikk jeg f.eks ikke beskjed om at både velkomsmiddagen og avslutningsmiddagen var sponset av Kulturakademiet. På den ene middagen jeg deltok på, sponset de noen euro.
5. Skolen utøvde vaksine- og test-press. Å vaksinere seg er en frivillig sak. Men ikke hos Kulturakademiet. Der gikk de hardt ut og skrev at studentene burde sikre seg ekstra vaksinedose og koronapass før avreise. Jeg fikk selv beskjed av Victoria fra Kulturakademiet at «var jeg ikke vaksinert, måtte jeg sørge for å teste meg ofte der nede.» Å teste seg og ta vaksiner er en privatsak og det virket utidig.
6.Det var vanskelig å få tilsendt diplom og papirer fra Linguaschools. Linguaschools tilbyr sjelden løsninger på mail – og når man henvender seg til rektor ved Kulturakademiet Are Lervik, svarer han at man må ordne opp selv. Flere av beskjedene jeg fikk var feil. Han ga misvisende og lite dekkende informasjon om lån og stipend i Lånekassen. Det er heller ikke tilfelle som Are og Andrew hevdet på sosiale medier og på mail at språkstudiet må avsluttes med en eksamen på Linguaschools. Det anbefales å ta en test (DELE ) for å kunne studere videre på universitet i Spania, men denne trengs ikke tas på Linguaschools: I følge Lånekassen holder det å ta denne innen fire år etter avsluttet kurs for å få lån omgjort til stipend, og testen kan tas mange steder. I tillegg til dette; sa Smith til meg at det ikke var oppmøteplikt på Linguaschools; man kunne ha så mye fravær som helst. Jeg ble senere møtt med et krav om 80% oppmøte for å få diplom.
8. Hva ble de 36 000 i gebyr brukt til? Jeg har spurt Are Lervik, men ikke fått svar. Derimot fikk jeg etter mye press, etter at Linguaschools og Kulturakademiet begge skyldte på hverandre og ikke ville ta ansvar, tilbake 192 euro fra Kulturakademiet for ødelagte studieuker. En fillesum – i betraktning av at jeg ble syk av skolens ublide behandling.
9. Å bli loppet for 46 500 kroner for et 3 måneders studium, når Kulturakademiet verken tilbyr bolig, hjelp, personlige møter, riktig informasjon eller har noen innflytelse når du får problemer – er drøyt slik jeg ser det. En svensk student ved Linguaschools sa at flere at hennes norske studievenner, opplevde Kulturakademiet som en felle – de følte at de hadde betalt for mye penger. Flere ville fortsette på egen hånd, uten Kulturakademiet. Jeg hørte også at enkelte var skuffet over de dyre bostedene, enkle studentkollektiv med mye trafikkbråk og opptil en time gåavstand til skolen. Flere slet med søvn.
10. Sjekk nøye hva mellomledd som Kulturakademiet tar ekstra, før du melder deg på et slikt språkkurs. Det kan koste langt mer enn det smaker. Jeg kunne spart 36 000 kroner ved å melde meg på studiet selv. For 36 000 kunne jeg ikke bare levd som en dronning i byen! Jeg hadde også hatt mer makt. Jeg kunne booket uke for uke, krevd å bli behandlet bedre og sluttet om studiet ikke passet meg. Slik som det var nå, hadde jeg ikke noe jeg skulle sagt – for studiet var booket og betalt via Kulturakademiet.
11. Spar mer penger – vær smart! Det få vet er at du kan få språkkurs i Barcelona og andre spanske byer gratis: Jeg traff fastboende som anbefalte meg å gå til bydelen jeg bodde og si jeg trengte å lære spansk for jobb eller studier: De som gjorde dette fikk språkkurs fra 3 måneder til et år – helt gratis! Gi tipset videre! Jeg har selv informert min sønn om muligheten da han skal ha et opphold i Malaga til høsten.
12. Merk også at det finnes et vell av språkskoler , hvorav mange er mer moderne drevet enn Linguaschools. Både Camino Barcelona og Expanish som jeg tidligere har testet, fremstår som bedre og mer humane skoler. Hvilke skoler som er godkjent av Lånekassen vet jeg ikke, men er målet kun å lære spansk noen måneder, flommer nettet over av tilbud.
Kulturakademiet har ikke besvart mine spørsmål om hva det skyhøye pengebeløpet de tar fra språkstudentene går til eller hva de selv synes om at flere studenter følte seg skuffet både over prisen og tilfeldige gruppeplasseringer.
Det er vanskelig å nå frem med klager, da Kulturakademiet er privateid, og Are Lervik selv innehar alle rollene – både som rektor, eier og styreleder.
Are Lervik fikk mulighet til å gi et tilsvar til denne artikkelen, men valgte å ikke delta. Istedet kom han med beskyldninger og mer feilinfo om Lånekassen.
For ordens skyld limer jeg i stedet inn svaret jeg fikk fra Lånekassen her.
Svar på e-post du sendte oss 27.03.2022
Hei
Vi har mottatt dokumentasjon på at du har fullført språkkurset og betalt skolepengene. Årlig kontroll er derfor godkjent og avsluttet. Dersom du ble syk iløpet av høstsemesteret 2021 kan du søke om sykestipend, da bruker du skjema-S. Dette skjemaet skal ikke fylles ut av lærestedet ditt, men av legen din. Du finner skjemaet her (scroll ned til «Last ned søknadskjema) : https://www.lanekassen.no/nb-NO/stipend-og-lan/sykdom/soknad-om-sykestipend/ . Fristen for å søke sykestipend er seks måneder fra kursets slutt.
Angående eventuell omgjøring av omgjøringslån til stipend må vi få dokumentasjon på at du har bestått DELE-eksamen. Du kan ta DELE-eksamen flere steder. Dokumentasjon på fullført DELE-eksamen må vi ha mottatt innen fire år fra språkkursets slutt.
«Mitt råd: Barcelona er en herlig by; men klar deg selv!»
Dette innlegget står for skribentens mening. Andre kan være uenige.
Les også: Lenger og mer fyldig versjon om språkstudier i utlandet og spansk i Barcelona – – tips og råd.
Hjem, kjære hjem: Da jeg endelig fløy hjem fra Gran Canaria til Oslo etter tre måneder på øya, hadde jeg et sug etter alt det norske jeg digger. Jeg hadde traumer etter spanske krav om koronapass og masker, og måtte klype meg i armen før jeg forsto at ingen ville plage meg med maskepåbud eller pass verken på Rema 1000 eller på toget. Jeg trengte ikke være redd for å gå ut uten leoparden på armen.
Her er det jeg bare MÅTTE ha etter lange måneder i utlandet.
1.Norske vafler med rømme og syltetøy. Jeg ba cafévertinnen på Kaffepikene, Vinterbro om en nystekt, varm, fersk vaffel. Den var god! Det ble aldri noen norsk vaffel på Gran Canaria, for ved Sjømannskirken i Arguineguin ble jeg møtt med krav om koronapass og munnbind. Da gikk jeg og caféfølget et annet sted. At kirken utestenger folk, er bare trist. Jeg skrev blogg om kovidvaflene som ble mye lest.
2.Norsk torsk. Det ble lite fisk i Spania, mest hvitløks-reker og spicy scampi, noe som er supergodt. Da jeg sto på Rema 1000, fikk jeg lyst på fiskeboller og Fjordland torsk med gulrøtter, noe jeg aldri kjøper. Jeg lager maten min sjøl. Jeg fikk også lyst på norske poteter og potetmos. Å, det var godt. Jeg venter litt med laks, for det har jeg spist så mye av før.
3.Dansk rugbrød. I Spania er det ikke lett å få tak i grovbrød: Jeg fant halvgrovt brød og rundstykker på Lidl, men det var ikke som det danske rugbrødet jeg digger – med jarlsberg og paprika. Fiberrikt og sunt er det også. Nam. Neste ut blir knekkebrød med brunost og magerost med kylling og jalapeño.
«Jeg synes du er tøff, jeg,» sa den blide mannen i bakgrunnen. En annen utfordret meg til å kaste meg med på isbad denne lørdagen. Noen mennesker beriker dagen.
4.Isbad. Jeg isbadet meg gjennom pandemien i Norge, ble tøff, sterk og frisk og fikk nye isbad-venner. Og jeg tok utfordringen om å være med å bade igjen med Lørdagsbaderne etter varmere farvann på Gran Canaria. Alle sakene mine var låst inne på et rom og jeg slet med å finne vinterbadutstyret; men klarte det. Fra 20 grader i sjøen på Amadores til 4 var tøft, men forfriskende. Mange synes jeg er gal som isbader. Selv syntes jeg det var deilig å være tilbake. Jeg merket at munnen formet seg til et smil. Jeg var glad.
5. Nespresso kaffe i kunstglass. Jeg savnet både ekte norsk kaffe og å lage min morgen-kaffe fra Nespresso-maskinen. Det ble detektivjakt i mitt eget hus for å finne igjen kaffetrakteren. Tidligere leieboere hadde demontert maskinen og satt den i en pappkasse. Etter litt prøving og feiling var kaffemaskinen intakt og montert igjen og jeg var tilbake i min norske kaffe-rutine.
6.Musikk foran PCen. Jeg elsker å starte og avslutte dagen foran MACen med å spille yndlingsmusikken min på Spotify, latino, Jerusalema radio og mye annet, mens jeg skriver, drikker kaffe og searcher på google og Fb. Jeg jubler og er superglad – det gjør nok ikke naboene. Tror neppe at vi har samme musikksmak og at de har savnet musikken. Men hvem vet, kanskje de våkner fra vinterdvalen?
7.Hestehov og Hvervenbukta. Jeg er glad det ikke er snø nå som jeg endelig er hjemme og at det begynner å bli grønt. En venninne utfordret meg til å finne vårblomster og jeg fant ingen på min tur rundt Hvervenbukta. Så her får jeg søke videre. Men jeg fant svanene jeg liker så godt å ta bilder av og studere. Ingenting har noen hast og jeg tar livet med ro. Hvervenbukta er en perle!
8. Ikea-sengen min. Jeg har ikke tall på hvor mange hotell-rom jeg har sovet på i Spania. Jeg har bodd på hostel, små og store hoteller, sovet i bra og dårlige senger, og leid leilighet i Barcelona og opptil flere på Gran Canaria. Jeg har et godt sovehjerte og sover overalt uten piller, men ingenting er som å våkne i sin egen seng. Faktisk er jeg ikke så glad i å overnatte hos venner. Jeg liker space og mine egne morgenrutiner. Men da jeg landet på Gardermoen var jeg glad for å få sove hos bil-venninnen; og det var bra, for hjemme ventet en kald leilighet: Leieboer hadde gjemt ovnene mine , men når jeg først fant dem, fikk jeg varme i huset raskt. Snilt også av leieboer å sette ved til meg i garasjen. Her er det bare å fyre løs . Nå skal jeg sove ut og pleie meg selv både lenge og vel, helt fortjent.
9. Bilen min – Toyotaen. Det har vært rart, men også helt greit å klare seg uten bil i Spania. Å leie bil i Spania er dyrt og jeg ville heller bruke bena for å få trim, nå som jeg ikke gikk på helsestudio lenger. En venninne har leid bilen og tatt godt vare på den. Hun ble veldig glad i Toyotaen. Så mens hun nå savner bilen, er eieren lettet og glad over å få bilen tilbake. Jeg suser avgårde.
10. Plantene mine. Jeg har mye rare, grønne planter som vokser i hundre i vinduskarmene. De som leide hos meg var superflinke til å holde liv i vekstene. Mens jeg selv drepte en palme i fjor vinter, lever den nye i sitt beste velgående – ikke takket være meg men leieboer.
Det er også vemodig og rart å komme hjem og det er selvsagt mye fra Spania jeg savner og opplevelser jeg fortsetter trenger tid til å bearbeide.
Men mest av alt er det godt å være hjemme. Heia Norge.
ps; Jeg savner zumba-jentene også, men de har pause til etter påske, derfor blir det litt tid før jeg får testet danseføttene igjen. Men det kommer. Greit å ha noe å glede seg til også. Vi ses snart.
Mildt klima, perfekt for deg som vil bli frisk av alt fra fibryomalgi til Me og astma. Selv har jeg sjelden vært sykere. Jeg har nå mistet over to uker av ferien, hvor ventoline-masker og en cocktail av intravenøs penicillin og medisiner, er kveldens eneste shot. Coctail-kjolen er lagt på hylla.
For å si det med med en gang. Dette er ikke Kanariøyenes skyld. Øya er bra. Da jeg kom til øya 10. desember, var det for å oppleve øya , blogge om opplevelsene og bli så lenge jeg trivdes.
Jeg trives fortsatt, over 90 dager etterpå, men ferien tok en brå slutt for lenge siden.
Ble syk av calima
Det startet med sand fra Sahara: Vi hadde kraftig calima her to ganger i januar, og jeg hostet og ble sår i halsen. Typiske symptomer under calima, sa apoteket og ga meg nesespray, hodepinetabletter, digitalt termometer og blå Strepsils med smertestillende midler, lidokain. En kelner anbefalte en spray med aloe vera for å lette trykket ned i halsen , som jeg aldri kjøpte. Også han slet med calimaen. Sterke ibux hadde jeg fra før, fra et sykehusbesøk i Barcelona i november, der jeg ble diagnostisert med cystitis/stressutløst blærekatarr. Penicillin-tablettene ga meg kraftig diaré den gangen , men infeksjonen forsvant.
Den ubrukte pakken med Ibuprofen 600 milligram lindret forkjølelsesplagene jeg hadde nå.
Jeg utsatte en legekontroll/hudkontroll jeg hadde i Maspalomas i januar, og legen der sa det også – calimaen nå er fryktelig, folk tror de har influensa, og så er det bare calima – sandstøvet fra Sahara – som Kanariøyene plages med 20 ganger årlig og som gjør folk luftveissyke.
På Gran Canaria var en ny tur startet: Et eventyr blant palmer og landsmenn som elsker øya etter mange år her. Selv var jeg mer som førstereis. Mine reiser til Gran Canaria har vært kortvarige og med andre hensikter enn å bli kjent på øya. Det har vært treningstur, kjærestetur, jobb og jul med sønnen på hotell.
Aner ikke når jeg fikk kovid
Nå som jeg ser tilbake, vet jeg ikke om alle symptomene jeg hadde på nyåret, kun skyldtes calima. For da jeg endelig kom meg til lege – ja – jeg har legeskrekk og er ukuelig sta og vil ordne det meste selv – så det tok tid før jeg entret døren hos lege der. Vel, da jeg omsider kom dit og hun insisterte på å ta alle testene, også kovid, så viste det seg at jeg var negativ, men jeg hadde hadde hatt det. Delta! gjettet hun, for resultatet fremsto så krystallklart. Jeg kunne ikke vært mer overrasket. Mine selvtester hadde vært negative, og jeg aner fortsatt ikke hvordan eller når jeg fikk det.
Bakteriell infeksjon
Det var ikke korona jeg hadde nå: Det var slimhoste, bakteriell bronkitt, høy CRP , trolig også bihulebetennelse. Jeg forbannet min far, han var genial på sistnevnte.
Ville bli frisk for egen hjelp
Men det tok tid før jeg fikk denne diagnosen. Hver dag gikk jeg forbi legen på vei til en matbutikk der jeg måtte få meg litt overlevelses-føde, og for hver dag ble dørstokkmila og vegringen større. Kanskje i morgen, men ikke i dag. Jeg visste ikke noe om legen der inne. Kanskje han eller hun ville tvangssende meg til sykehus eller binde meg til en benk og tvinge i meg vaksiner jeg ikke ville ha. Uvaksinerte blir utsatt for press og hoderysting og jeg orket ikke å utsette meg for det. Dessuten måtte jeg klare å bli frisk for egen hjelp. Det lå en slags stolthet i det.
Min mor var lege og psykiater, og jeg husket noe hun pleide å si på egne vegne, som unnskyldning for at hun selv sjelden gikk til doktor: «Det er ingen vits, det er allikevel ingenting de kan gjøre.»
Jeg – en historieforteller
Litt av en fallit-erklæring på egen og kollegers vegne. Hun skulle vært mer stolt av meg, som journalist, noe hun aldri fant at var et ordentlig yrke, men det var det, for jeg var oppvakt, jeg så dimensjoner, jeg var gløgg, folk stolte på meg og fortalte, og jeg kunne som ingen andre i familien fortelle og formidle de viktige historiene, jeg hadde en gave, jeg var ekte, jeg kunne noe annet enn å gi folk udugelige sprøyter og Paracet og late som jeg hjalp dem, mens de i realiteten ble sykere. . Spiseforstyrrede for eksempel – som bare ble dyttet i medisiner og holdt liv i uten at noen snakket ordentlig med dem, som mennesker, hva slags behandling er det? Å nå frem til pasientene, de du snakker med, er alfa og omega, enten du kaller deg lege eller reporter. Jeg så folk til jeg ble sliten av å løfte dem og være limet alene og forsvant.
Sorgen
Hvorfor sa du aldri at jeg var pen og flott, mor, og at håret mitt var bølgende blondt, tykt og fabelaktig pent? Var det misforstått psykologi, slik som Bjørg og Dora Th også har fortalt på podcast at de har opplevd. Å få så lite, stikket etter å trenge og ønske mer man aldri fikk, både grunnet flere søsken som trengte oppmerksomhet og en slags misforstått, kald psykologisk Spock-tro på virkeligheten; slik og slik er barnet på det og det alderstrinn og kun det indre teller. Ikke si at hun er pen. Gud, jeg følte meg stygg og hjertet mitt blør når jeg ser bilder av jenta og hvor vakker og forsvarsløs hun var. En flink storesøster som sto over grytene og som tok seg av småsøsken blant umodne hushjelper, uten en takk. Den aupairen fra Danmark, hun som hadde et godt øye til meg og var bekymret for meg, hvorfor kom hun ikke tilbake, mor, hvor ble hun av? Gudene vet at jeg hadde trengt mer ros hjemme og mer selvtillit blant de tøffe jentene på skolen. Høre hvor bra jeg var. Sa en gutt en sjelden gang at jeg var fin i tenårene e, hylte de andre jentene : ikke hun. Jeg. Misunnelse. Lenge etter, da jeg forsto at det var sant og hadde draget, nøt jeg det i fulle monn. Og nå som jenta var ute av koma, raste far: Det va jo noe galt med meg; jeg kom aldri over russetiden.
Flyktig og ustabil
Og far; hvorfor var hans kjærlighet så flyktig, så uforutsigbar, ustabil og noe du ikke kunne stole på, for han kunne straffe deg ved å stenge deg ute, og gi for mye når du ikke ville ha det. Gjorde du feil, var det var du fordi du ville det selv, det var nådeløst. Men jeg likte musikken hans, de romantiske gamle platene, nysgjerrigheten på livet, sultenheten, drømmene, trangen etter å svømme over bukten og varme seg på svaberg for å føle seg i live. Han leste diktene mine høyt, og det var teatralsk, stalkete og enda dummere enn da han leste høyt fra dagboken sin fra New York; hvor ettertraktet han hadde vært blant alle jentene der. Min mor lot som hun ikke hørte, det gjorde hun lurt i. Det var nok noen historier, men ingen av dem snakket om dem. Bortsett fra en gang. Far var borte og jeg ville ha svar. Da snerret hun at han var vel hos en av de andre venninnene sine. Og jeg så henne krølle sammen en lapp fra ham ved frokostbordet. Hun sa ikke noe, men det gjorde inntrykk på en følsom sjel som jeg var. Kanskje hadde hun sine historier selv også. Det var en familievenn jeg aldri ble klok på og det var mye jeg lurte på rundt barndom jeg aldri fikk svar på. Familiens munn forble lukket med syv segl. Bortsett fra mormor, ordene hennes hoppet og spratt på papiret, i brevene, akkurat som mine egne.
Far ja. Beundret han meg i smug, trass i sitt plagede sinn? Den eneste gangen jeg kan huske far sa jeg var pen, lå jeg neddopet på et sykehus og følte meg stygg, usminket, omtrent som nå. Jeg hadde eggstokkbetennelse og den samme penicillinen i armen. En venninne sa talen han holdt til meg i bryllupet var bedre enn til min søster. Det var jo noe. Det var kanskje mer å si. Jeg bød mer på meg selv.
Familiens uutholdelige nøkternhet
Ikke be å om hjelp. Kanskje var det noe av min mors vegring mot å be om hjelp, familiens uutholdelige nedarvede nøkternhet og hennes skepsis mot at noe kunne hjelpe eller at det var noe å gjøre, jeg bar i meg. Dessuten blir jeg sliten av overbekymrede mennesker rundt meg. Vil ikke ha hjelpen din, orker ikke maset ditt, kan ikke ta meg av din bekymring akkurat nå, i tillegg til min egen, vil klare meg selv! Selvstendig dame. Herregud, hvor farlig kunne det være, feberen ville snart gå ned, hosten forsvinne, den lammende enfergiløsheten ville forsvinne og jeg kunne igjen nyte lange, late dager på stranden, svømme de lange turene i havet som jeg elsker, løpe hjem opp alle åser og trapper, ta en dusj, spise litt, skifte og møte kjente på byen til dans, drinker, konserter, mer mat og gode samtaler til langt på natt.
Halsbetennelse med feber
Det kunne jo jeg jo bare drømme om. Det ble aldri noe av. Jeg hostet 24/7 og måtte tilslutt sitte oppreist i en stol for å prøve å få litt søvn. Med det samme jeg la meg ned, økte kriblingen i halsen og hosten. Jeg hostet ikke blod, slik noen av mine bekjente dramatisk har fortalt på sosiale medier, og jeg var ikke redd for kovid. Jeg tenkte mer på halsbetennelse med feber som følge av utagerende bading med sensitiv hals og ører. Jeg kommer fra en allergi-familie, iallfall har jeg bidratt sterkt til den, som ørebarn med gjentakende infeksjoner og atopisk eksem og innimellom allergi mot pollen, støv og burot. Den siste forsvant i senere år, men all allergi kan vende tilbake.
Lykkelig uvaksinert
Men herregud, under pandemien, i Norge, hadde jeg vært friskere enn noen gang. Jeg var aldri forkjølet. Jeg var lykkelig uvaksinert, tok vitaminer, oppsøkte folk og fe og var sunn og frisk i massevis. Etter 6 uker i Tyrkia høsten 2020, ble jeg syk og sliten på slutten av oppholdet og hostet da jeg kom hjem, men antitesten viste ingen tegn på kovid, det var klima. Jeg er altså sensitiv mot fuktig klima, mulig astmatisk og all badingen kan mulig ha gjort det verre. Jeg nøs og merket kribling og tetthet i ørene etter bading, men jeg ville ikke slutte med det, jeg elsker hav og sjø og føler meg fri der. Det er selve livet. Vinterbading i Norge hadde heller ikke gjort meg syk, men det var korte bad med rask påkledning og oppvarming i et klima jeg kjenner bedre.
Hvorfor kom du ikke før, spurte legen meg. Hun var indisk, med lange, fargerike kjortler og ristet på hodet. 9 av 10 leger ville sendt deg til sykehuset med den tøffe slimhosten, sa hun; så du kan være glad du traff meg.
«Vil du til sykehuset? Du får kovid der, garantert. Og de slipper deg ikke ut. På lenge.»
Jeg ristet på hodet. Nei, nei, nei. Nå hadde jeg jo uvitende hatt korona også, og det holdt med en gang for meg. Jeg ville ikke til et kaldt og goldt sykehus nord for Las Palmas. Hadde jeg pumpet i meg alle vaksinene, hadde jeg garantert fått det mye før. Jeg snakker av erfaring, etter alle de utallige kjente og ukjente mennesker som har stått frem og jamret seg over å bli syke av korona igjen og igjen etter boosterdose, 1, 2 og 3 og 4.
Det er absolutt ingen holdepunkter for at jeg ville blitt mindre syk med vaksiner som så mange har følt bivirkninger av. Unge folk jeg kjenner som sjelden er forkjølet og syke, ble det etter vaksinen. Det har gjort meg forbanna.
CRPen var høy, rett før lungebetennelse-stadiet.
Høy CRP gjorde meg redd
Med så mye skrekkhistorier om korona og hvor farlig alt er, ble jeg selvsagt også litt redd nå. Jeg er ikke vant til å ligge syk i fremmed land. Om kvelden lå jeg med intravenøs penicillin i armen sammen med en cocktail av smertestillende, antihistaminer, valium, vitaminer etc…. Det var helt ufattelig hvor mye hun kunne koke sammen i coctailen sin for å få meg frisk. Før den intravenøse penicillinen måtte jeg sitte i 40 minutter med en maske og puste inn ventolin og andre medisiner. Det var slitsomt. Jeg hater masker og har gjort alt for å unngå dem under hele pandemien. Men jeg måtte stole på legen og at hun ville gjøre meg frisk fortest mulig. Vi måtte få CRP en ned.
Ga faen i alt
Etter behandlingen lurte de få vennene jeg hadde igjen her på om jeg kom til byen, på konsert, for å ta en drink og en øl, og jeg måtte kaste inn håndkleet fullstendig. Jeg sa nei. Til alt. En venn kom på besøk men måtte dra igjen; jeg slet han ut med hosten og han var redd for å få den. Jeg var glad til. Jeg trengte fred. Jeg ga faen i at han forsvant.
Du må spise
Den snille legen hentet meg og kjørte meg hjem som en sann venn så jeg slapp å gå opp alle trappene i åndenød, og jeg var så utmattet at alt jeg orket var å spise litt, høre en ny runde podcast og legge meg. Nå fikk jeg også sove uten å hoste noe særlig, takket være legens kreative cocktail. «Du må spise mer, hvorfor spiser du ikke,» bekymret hun seg, som en mamma mer enn en lege. «Jeg må gi deg sukker.» Så hentet hun sin mirakeljuice fra bakrommet levert av Gud, og jeg drakk, hun sendte meg på do og så var det tid for ett nytt stikk i armen.
Datatrøbbel og refs
Oppe i alt dette kommuniserte jeg med NJ, med Tryg og også med alarmsentral – som ville ha alle opplysninger om min helsetilstand og hvorfor jeg måtte bli lenger på reisemålet. De ba meg om å sende navnet på legesenteret jeg gikk til her nede. Det gjorde jeg, men MMSene nådde ikke frem grunnet datatrøbbel hos alarmsentralen. De ba meg laste opp bildene og jeg gjorde som de sa, sendte bilde av legen og legesenteret, lastet de opp hele 3 ganger uten noen respons. Da de endelig svarte var det for å refse meg – jeg hadde brukt feil lege.
Hørte podcast i leiligheten
Selv om de siste ukene har vært strevsomme og langt unna feriefølelse, har jeg vært takknemlig for at jeg klarte å booke meg inn i en koselig leilighet før dette skjedde. Her har jeg kunnet slappe av mellom legebesøkene og hatt det godt Jeg har stor solfylt terrasse med utsikt ned til havnen, og bare det å kunne åpne døren, få solen inn i rommet, og sitte litt ute innimellom, har vært skjønt. Egen kaffetrakter lager god kaffe hver morgen, og det er det første stedet jeg har bodd hvor jeg har vaskemaskin og kan få klærne rene. Jeg er også takknemlig over at jeg har hatt internett koblet fra mobilen til macen og sett så mange gode filmer og hørt så mange spennende podcasts. Jeg er helt oppdatert på VGs krimpodd og Relasjonspodden og har lært mer spansk ved å se Netflix-serien Sentralbordjentene. Jeg har også sett gåten Agnes laget av Tore Strømøy, en trist men lærerik serie om bygdedyret og historier som ikke tåler dagens lys.
Måtte slappe av mot min vilje
Så jeg har lært mye. Og jeg har fått slappet av. Min eks sa en gang at sekundet etter du føler deg frisk, er du over alle hauger. Det stemmer nok. Jeg venter ikke, tar det ikke med ro. Når jeg er frisk, blir jeg euforisk, brenner lyset i begge ender, jeg er tidlig oppe og sent i seng, løper rundt, trener, skriver, går ut, danser, snakker og vil helst få med meg alt, hele tiden. Det kunne jeg ikke nå.
Detektivjakten: Hvem smittet meg med kovid?
Jeg har prøvd å nøste i hvem som smittet meg med kovid, nå som jeg endelig fikk det. Var det den overvaksinerte og fullboostede gjengen fra Arendal som ba meg til bordet på Pio Pio? Fullvaksinerte, eldre herrer kan være smittsomme og jeg stoler ikke på dem. Var det en jeg danset med på et utested, som holdt meg litt for tett i armkroken? Var det innehaveren på en karaokebar som unnskyldte sin brå oppførsel kvelden før; han hadde vært så sliten på jobb at han måtte ty til kokain.
En annen spurte om jeg ville ha det: Aldri? Å, du er helsejournalist. Hun kommer aldri til å si ja, så kjedelig da.
Kan ha vært hvem som helst
Var det en venn som sier han hadde kovid i februar etter sin siste reise til Tenerife, en marokkaner, men mener det var etter at vi møttes? Han kunne ikke utelukke noe. Var det den norske gjengen som sa de hadde hatt det og smittet familien, men altså for en god stund siden? Var det det den norske læreren som jobber her nede og som satt og holdt kjæresten sin i hånden og sa han likte glittertoppen min og skinn-jeansene og at når karakterkortet skulle deles ut ville han gi meg 10 av 10 poeng? Så de ikke litt bleke ut? Jeg ble flau, og unnskyldte meg foran kjæresten hans; jeg følte meg for pyntet for Valhall; skal ut å danse vet du, På Black & White, må glitre litt. Hun nikket. Hun kjøpte den.
En annen i følget pekte på meg, sa at søsteren hans jobbet i klesbutikk og at jeg var den finest kledde på baren. Da følte jeg det var på tide å gå. Det var koselig, men sjalu damer er skumle. For siste gang danset jeg i glittertoppen på barene i Puerto Rico. Etter en liten tur ut i den røde kjolen som jeg også alltid får komplimenter for neste dag ble jeg som kjent akutt syk.
Mange muligheter
Det var nok ikke disse, det var kanskje heller en venninne som ga meg en velment klem eller to på byen? Eller var det det inderen som kjørte meg til legebesøket i Maspalomas og som jeg danset med på utestedet der fordi jeg var sur på en annen jeg hadde datet men som var litt for glad i pengene mine? Han elsket å nyte mine dyre gin tonic med bær samtidig som han lot som vi spleiset på dem. Sneaky. Haha. Inderen blånektet, han var frisk og hadde aldri hatt kovid.
Svimmel, ikke syk
Var det på bussen opp til Rock the Mountains? Reisefølget, en norsk mann med leilighet her nede, sa han hostet hele tiden her; så rart tenkte jeg da, i verdens beste klima! Men han var ikke syk. Selv var jeg svimmel og uvel da jeg ventet på bussen på det buss-stoppet, for jeg blir sliten og nervøs av felles bussturer i følge og flokk, det er ikke meg og jeg funker ikke på dagtid med så mye stress, men jeg var ikke syk. Trolig ikke.
Herregjeng ble akutt syke
Så fort smitter ikke omikron, selv om en høy herre og ny hyggelig, eldre venn fra Norge mener at det gjør det, og at det var dette som gjorde herregjengen brått syke så de måtte snu fra fjellturen med den norske klubben de skulle på. Snu på bussen faktisk – de ble smittet der. Wissssh. Selv ble han sengeliggende med feber og en annen i følget måtte få pustehjelp. Så ringte HelseNorge ham og sa han måtte ta det med ro, da flere i følget var smittet. Gud, som de følger med, selv her nede på Gran Canaria. Meg har ingen ringt og jeg har kun naturlig boost fra en korona jeg ikke aner hvor kom fra..
Selv tror jeg ikke man smittes så fort og at inkubasjonstiden er lenger enn et myggestikk. Men folk elsker å teste seg 24-7 her nede.
Ta en test – ikke bolle
«Ta en test, jeg føler meg litt uggen etter igår,» tekstet den eldre, norske karen meg en kveld. Jeg svarte ikke og dagen etter svarte han at jeg ikke trengte å foreta meg noe, for hans egen test var negativ. Fullvaksinert og negativ, det var jo noe. Vi dro på restaurant og nøt kvelden med dans og god mat uten å tenke noe mer på det. Han likte meg og jeg trengte selskap.
Var det den eller den?
Var det noen jeg prøvde å riste av meg på Valhall, på Heia Norge, var det noen jeg lo med i fortrolighet på Kellys bar Shamrock eller på dansebaren Black & White? Var det under en date med en lærer som var for sky til å snakke? Trolig ikke, for han satt langt unna meg og lo da jeg danset. Var det den kristne svensken som møtte meg på en kort Tinder-date, bare for å forsvinne ut til sin feilparkerte bil og tekste meg neste dag at han fikk så lyst til å være intim med meg at det var best han gikk for han kunne være ganske gal og likte ikke den siden ved seg selv? Too much kjip infoormaton. Æsj. Neppe. Var det italieneren som snek seg til et kyss under en tett dans? I motsetning til inderen kunne han kysse lidenskapelig og intenst. Men han var frisk da, har han sagt. Fikk jeg kovid samtidig som jeg ramlet ned av en barkrakk på discopuben Donalds discobar, fordi jeg var så sliten at jeg sovnet/besvimte etter etbryllup på stranden der ingen ble gift og jeg ble skjenket? Akkurat som da jeg fikk kusma etter å ramlet på isen under besøk hos mormor i tenårene? En skjebnens ironi? Det var da min mor skulle ha jenteklubb og sa jeg skulle få slippe å vise meg. Slippe å vise meg?!
Hvil deg, min elskede, vakre datter. Med det oppbulede kinnet er du enda penere og alle burde få se deg, skulle hun sagt. De ordene kom aldri. Hun så ikke hva jeg trengte å høre.
Trodde ikke jeg skulle komme meg hjem
Men tilbake til fadesen i Puerto Rico. Det var pinlig å ramle i gulvet fra en høy barkrakk, , noe sånt hadde aldri hendt meg før, selv ikke i ungdommen, og jeg forsto at Gran Canarias uteliv ikke er for pingler. Det verket i halebeinet og jeg var svimmel da to kvinnelige bargjester jeg hadde danset med, dro meg opp på bena. «Jeg kan ikke røre bena, jeg kommer meg ikke hjem,» tenkte jeg desperat. 5 minutter etterpå, kom jeg meg til meg selv og fikk vaklet meg ut og funnet en taxi hjem. (Siden, når jeg gikk forbi discobaren, var jeg flau, men eierne stoppet meg og sa «var det deg i den røde kjolen, du er alltid velkommen hit.» De hadde nok sett yngre damer ramle av barkrakker før. »
«Just another drunk person, they will think,» sa min italienske venn og lo da jeg klaget over at innehaverne på stedet ikke hjalp meg da jeg falt. Han kjenner regimet her.»
Min polske redningsmann
Da jeg kom hjem fra mitt fatale fall: I naboleiligheten sto en polsk mann og stirret på meg. Han spurte om det gikk bra med meg. Jeg ristet på hodet. «Jeg vet ikke hva som skjedde meg meg: Jeg falt og det gjør vondt.» Babe – sa han og så varmt på meg – kom inn på et glass vin. Jeg var fortumlet og jeg takket ja, ikke til vin, til vann. Jeg var ikke i stand til å ønske å bli forført på dette tidspunktet, selv om det kanskje var dette han innerst inne håpet på. Inne i leiligheten fortalte han at hans kone hadde dratt hjem. Hans kone? Jeg trodde ikke hva jeg hørte. Denne høye senete, pene mannen som jeg hadde truffet så mange ganger på min vei opp og ned endeløse trapper i Puerto Rico ned mot stranden; hadde han en kone? Jeg hadde aldri sett henne. Jo, hun var her , blond, 10 år yngre, hun brukte bassenget noen ganger også. Virkelig? Og jeg hadde kun sett ham. «Jeg trodde du var singel,» sa jeg en smule indignert. Han så på meg, lakonisk.. Nesten. De gikk ikke så bra overens. De var nesten separert. Hun drakk og hun begynte å feste her nede, så måtte hun bli en uke lenger, hun rakk ikke flyet og kom seg ikke hjem.
A proposition
Hvor mange menn har ikke prøvd å si at ekteskapet er over uten at det er det? Jeg takket ham for vannet og en hyggelig prat og kom meg hjem. Neste dag, fortsatt uten kovid, men forslått, traff jeg ham ved bassenget. Jeg ble som en jentunge og snudde ryggen til og ba ham sjekke om jeg hadde blåmerker på rompa etter fallet fra barkrakken. Han ristet på hodet. Smilet han sendte meg var uimotståelig. Han ventet på sin datter som jobber på bar her nede.fortalte han, en arv tvillingene, de så helt like ut, jentene, men bare en av de jobbet her nede og det var derfor de hadde kommet hit, for å besøke henne, nå skulle han de tilbringe noen timer sammen med datteren før han reiste videre, han var galant og inviterte meg til å reise med ham til Malaga. Et forslag. A proposition. Jeg trengte omsorg og trøst og det var fristende, å ta inn denne varmen og tilbudet fra en fremmed, som så meg og var varm og nok mann til at jeg kunne lene meg til ham, men jeg kunne ikke. Jeg hadde betalt hotellet ut måneden, og hva skulle jeg i Malaga å gjøre med en fremmed mann? Datteren kom, hun var sympatisk og full av smil og syntes det var morsomt at faren ikke hadde hatt tid til å svare henne på mobilen: Det var en kvinne ja, det hadde hun tenkt. Begge var to jeg kunne likt, og faren oppfordret meg til å besøke hennes bar en kveld, men jeg gjorde det ikke. Jeg hadde egne venner andre steder. Og det kunne jo ikke bli noe. En polsk tennistrener som reiser verden rundt uten sin fordrukne kone. Hva kunne det ende i, annet enn hjertesorg for min del – eller mye ståhei for å komme meg tilbake til livet på Kanariøyene. En dag kom også beskjed fra mannen på WhatsApp, at jeg ikke kunne komme til Malaga likevel, denne gangen. Han var veldig lei seg. Hans bror skulle komme. Dette var jo allikevel til det beste, og jeg takket ham for praten, at jeg hadde trengt den så sårt.
En verdi å ta med seg
Ikke alle mennesker ser deg som du er, mange snakker over hodet på deg, sier du må være flink pike eller at du er flink pike, så flink, så fin, selv om de ikke aner hvem du er eller har en genuin respekt for deg, og du bare vil skrike, forlate stedet og komme deg vekk , men den mannen så meg uten forbehold eller spørsmål og ville reise med meg og det var en verdi å ta med seg.
Levde det normale livet
Men tilbake til sykdommen. Hva kom først, kovid, delta, dulta eller den mer alvorlige bakterielle infeksjonen? Jeg orker ikke å spekulere i det. De som har vært fiendtlige mot meg fordi jeg ikke ville ta vaksinene, kan selvfølgelig godte seg og si – ser der – hun ble syk og fikk smake sin egen medisin. Men vi har aldri noen garantier for ikke å bli syk på ferie. Det kan skje hvor som helst. Jeg kjenner maskerte redde kovidfolk som har unngått uvaksinerte slektninger i ren redsel, og kun har vært en gang i butikken, og der fikk de kovid. Selv har jeg ikke bruke maske eller vært redd, jeg har levd normalt og det kan være en grunn til at jeg ikke fikk det før, og ikke flere ganger.
Det er irriterende å ikke vite, for planen var, om jeg nå endelig fikk kovid, skulle jeg skrive ned alle detaljer og rapportere om hvor farlig eller ufarlig det faktisk var.
Nå er jeg fanget i et langt sammensurium av historier, tråder, mennesker og opplevelser i løpet av over 90 dager på øya, og jeg aner ikke og kommer trolig heller aldri til å få vite hva som skjedde.
Til tross for legens forsikringer, får jeg ikke stempelet på HelseNorge om at jeg har hatt kovid. Vi kan ikke bevise når jeg hadde sykdommen. Det er urettferdig. Jeg kan dermed ikke reise fritt uten de forhatte pcr-testene på alle flighter i veden i et halvt år fremover. Kanskje lenger. Til verden finner på noe nytt å skremme oss med. Slik er det bare.
Bakteriell bronkitt/betente bihuler og høy CRP er langt mer å frykte, spør du meg.
Snart dags for neste shot – jeg mener cocktail. Gleder meg til en ekte tequila-shot, den smaker bedre og gir langt mer energi og mer livsglede.
Hardcore – og ingen pingle – Helsetine, Gran Canaria lørdag 17. mars, 2022.
Alive and kicking
Pga sykdom mistet jeg de siste konsertene i Puerto Rico med dyktige Marte fra Trondheim. Her er sangen hun sang som jeg ble mest glad i. Det er John Mayer, New Light.
SLUTT PÅ MASKEPÅBUD: Jeg har aldri brukt munnbind i Spania utendørs, men måtte gi tapt i matbutikken: Leopardmasken blir kun brukt på Spar: Følg meg på Facebook for video-oppdateringer. 🙂
Nå er det lettere å være turist på Gran Canaria. Maskepåbudet utendørs er skrotet – dette selv om du ikke kan holde 1,5 meter avstand. Samtidig trenger ikke restaurantene lenger å kreve kovidpass – merk at mange hele tiden har valgt å servere alle. Flere mennesker kan samles og barer og restauranter får holde oppe til klokken 04.00. Gran Canaria er nå på farenivå 3.
De fleste lettelsene trådte i kraft 11. februar 2020 – og senere har barer fått holde oppe til 0300 istedenfor 0100. Fra 7. mars kan restaurantene holde oppe til 04.00. Farenivået senkes fra 4 til 3. Offisielt kan man fortsatt ikke danse og arrangere fester, men det gjøres unntak i mange av utestedene og utendørs, på Pio Pio, kan du delta på strandfest med utendørs dans søndager.
Kanariøyene har et system med fire risikonivåer for covid på de ulike øyene. Restriksjonene er strengere på høyere nivåer.Evalueringen av nivåene skjer én gang i uken.
De vesentligste endringene
Opptil 12 personer kan samles på risikonivå 1 og 2, 8 på nivå 3, og 6 på nivå 4.
Stengetidene for etablissementer og aktiviteter er 04.00 på nivå 1 og 2, 03.00 på nivå 3, og 02.00 på nivå 4.
Restauranter kan ta imot 100 prosent av gjestekapasiteten utendørs og 75 prosent innendørs på nivå 1 og 2. På nivå 3 er det henholdsvis 75 og 50 prosent. På nivå 4 er det 75 og 40 prosent.
For massearrangementer innen kultur og sport, blir det tillatt å ta imot 75 prosent av publikumskapasiteten innendørs, og 85 prosent utendørs på alle risikonivåer.
For mindre, lukkede kulturarrangementer på steder som har dette som sin normale aktivitet, tillattes full gjestekapasitet på alle risikonivåer.
Bakgrunnen for lettelsene
Kanariøyenes høyeste domstol avslo Kanariøyenes ønske om å fortsette med særskilte covid-restriksjoner som ble innført før jul. Dermed er det nødvendig med noen justeringer i restriksjonene. En annen årsak til lettelsene er at smittetrykket har vært på vei ned siden midten av januar, og 82 prosent av befolkningen over fem år er fullvaksinert, kom det frem på pressekonferansen. Det ble også vist til internasjonale forbedringer i pandemisituasjonen.
Andre lettelser
1.Den spanske regjeringen fjernet nasjonale krav om å bære munnbind utendørs fra 10. februar. Dette gjelder over alt i Spania.
2. Kanariøyene har fjernet et krav om at covid-sertifikat måtte vises på serveringssteder, treningssentre, teatre, kinoer osv. Ordningen er nå frivillig, og de som velger å kreve sertifikat, kan slippe inn flere gjester.
Følg meg på Facebook for videooppdateringer.
Klem og god helg. 🙂
Reiseregler til Gran
Mange spør meg om kovidregler og ståa på Gran Canaria. For å reise må du vise en negativ pcr eller antigen hurtigtest i innsjekkingsskranken på flyplassen . Fortsatt gjelder kravet om gyldig pcr tatt minst 72 timer før ankomst i Spania, eller antigen hurtigtestt tatt under 24 timer før ankomst reisested. Har du hatt kovid, gjelder dette som bevis også. Det må ha gått 11 dager fra du testet positivt til du får det dokumentert fra HelseNorge. Sørg for å få dokumentert at du har hatt kovid før du reiser.
Reiseskjema for Spania skal fylles ut før du ankommer reisemålet. Link i denne bloggen.
I følge den eneste avisen på Gran Canaria for skandinaver, avisen Dag og Natt, er det for tiden mye smitte på øya, men svært få er innlagte og syke av viruset. Avisens redaktør minner om at du aldri har noen garanti for ikke å bli syk på reise, kovid eller ikke. «Kast maska, det er vår!» Oppfordrer hun frimodig.
Slutt på obligatorisk testing ved hjemkomst
Redaktøren melder også at ingen kan tvinge deg til test på Gardermoen ved hjemkomst: Det er slutt på plikt-testingen. «Vi har fått tilbake en frihet vi ikke har blitt opplyst om, « skriver hun. Se det!
Anfi Del Mar på Gran Canaria er som en karibisk drøm. Paradisisk med kritthvit sand, asurblått hav og flotte palmer. Her kan du trygt leie hotell, til tross for at hovedeieren er slått konkurs og skylder 47 millioner euro.
At turister fra hele verden valfarter til Anfi Del Mar, skyldes den norske forretningsmannen Bjørn Lyng. Han bygget det eksklusive strandresortet på 1980-tallet. Målet hans var å skape en karibisk strand på Gran Canaria. For å klare det, importerte han over 1000 tonn sand fra Bahamas og plantet palmetrær. Det resulterte i verdens mest berømte timeshare-anlegg, nest etter Disney.
På stranden kan du nyte en av øyas beste temperaturer i den hvite sanden, svømme og delta i vannsport-aktiviteter. Stedet har chill barer og restauranter, et lite shoppingsenter og byr også på beachklubbene Maroa, bildet, og Anfi Del Mar.
Jeg besøkte stedet i februar 2022 og ble positivt overrasket over hvor rent og velholdt det er her. Flere bilder fra utflukten nederst i artikkelen.
Eieren slått konkurs
De siste årene har bydd på mye dramatikk for den lille strandidyllen sør på Gran Canaria. Flere timeshare-kunder har gått til sak for det de mener er ulovlige kontrakter. Flere av klagerne har vunnet i retten: Det har gått hardt ut over foretaket Santana Cazorla, som til inntil nylig eide 50% av Anfi del Mar-komplekset. Grunnet rettssaker og lovstridige kontrakter, skylder Cazorla 47 millioner euro. Cazorla skal ha prøvd å selge timeshare til rike kinesere som et desperat forsøk på å redde seg fra konkurs.
Det betyr at den andre eieren, Lopesan, som eier de resterende 50 % kan overta hele prosjektet. Siste nytt er at Lopesan overtar aksjene til de to brødrene som driver Cazorla. Salget skal skyldes at brødrene har vært i langvarig konflikt og ikke kan enes om noen annen løsning Dramatikk på høygear med andre ord.
Lopesan kjøpte forøvrig ut den norske forretningsmannen Lyng i 2016. Les mer om lykkesmeden Bjørn Lyng og krimserien om Anfi Del Mar her.
Turister trives og er trygge
For andelseiere og besøkende som stortrives i området er det ingen fare, men mange tror at Lopesan vil gjøre om anlegget til vanlige hoteller og få slutt på timeshare-ordningen Dette er det delte meninger om.
Imens kan vi livsnytere hvile føttene i hvit karibisk sand, nyte dagen på stranden og gi blaffen i hele konflikten.
Helt spesiell: Sanden på Anfi Del Mar blir aldri varm; den er kjølig og svalende hele året. Det skyldes en spesiell form for tropisk sand. Vil du ha varm, hvit sand og en større strand, ta turen til Amadores, nevnt i artikkel under. Amadores er min favoritt.
Stranden Anfi Del Mar ligger midt mellom Puerto Rico og Arguineguin. Du går til fots til stranden Playa de Patalavaca og byen Arguineguin på 30 minutter. Buss koster noen få euro og taxi litt mer.
Pluss: Glassheis fra veien ned til stranden, fredelig strand, god takeaway og variert mattilbud, gratis toalett i shoppingsenteret og Spar-butikk rett ved stranden. Minus: Ølen på restauranten jeg prøvde var 2 euro dyrere enn på Amadores og ikke frostet. Dårlig med toaletter rundt barene; mistet en euro da det kun funket med 50 cent. Stranden er litt liten.
Anfi del Mar er et ferieanlegg i Arguineguin, Gran Canaria bygd av den norske gründeren Bjørn Lyng. Det sies at Bjørn Lyng og Thor Heyerdal kom seilende til Arguineguin og ikke fikk komme inn på et hotell for å kjøpe seg mat da de ikke var pent nok kledd. Den gang var Anfi del Mar bare fjell og berg, Bjørn Lyng fikk kjøpt tomten for én norsk krone om han lovet at spanjolene ville få jobb på det som skulle bli et hotell for alle. Bjørn Lyngs intensjon var å lage et luksushotell for alle, uansett hvordan du var kledd. I 1988 staret uthuggingen i den vulkanske steinmassen. De fire klubbene som utgjør Anfi del Mar ble bygget i en periode på 10 år. Den første åpnet i 1993. Bjørn Lyng bygde etterhvert sitt eget hus rett ovenfor de øverste leilighetene på hotellet, hvor han bodde med sin kone og tamme ulv fram til sin død i 2006. Det luksuriøse ferieanlegget går også under navnet Lyngsenteret.
Puerto Rico, Gran Canaria, januar 2022: Yr melder 23 grader, sol og fint langtidsvarsel. I leilighetshotell uten måltider lever jeg friere enn hotell med buffet. På stranden merker jeg lite til kovid – men påbudene er der, foreløpig til 15. januar.
Saken er oppdatert med flere boligtips i Puerto Rico
Jeg har ikke vært i Puerto Rico på mange år og er spent på dette stedet «alle» nordmenn elsker. Valget faller på et leilighetshotell sentralt i kommunen, leilighetshotellet Majagüez. Det er få minutter å gå til nærmeste matbutikk og den livlige Puerto Rico-stranden. Etter å ha prøvd hoteller på øya med mye kovid-restriksjoner, vil jeg varmt anbefale å styre unna de store turisthotellene og heller booke en leilighet der du kan være din egen herre. Fordelene er mange:
Du slipper stort sett å vise kovidpass eller pcr og bli overvåket i resepsjonen.
Ingen løper etter deg med masker og håndsprit og plasthansker til frokost.
Du slipper å bli temperaturmålt eller få bryske tilrop om maske av kontrollører på hotellet
Du slipper å møte klagende gjester som er redd for smitte til frokost og middag.
Det er morsommere å gå ut og spise, og velger du a la carte-restauranter, slipper du stort sett å vise pass. Hvis ikke, gå et annet sted.
Fra buffetkos til buffetmareritt – styr unna !!!
Livet endret seg drastisk med kovid: Under en hyggelig jentetur til Tyrkia med all inklusive i Kemer, var buffet-måltidene på hotellet noe jeg gledet meg til. Det var koselig og sosialt å spise med gjengen på hotellet. I kovidtider har det snudd totalt, og jeg skyr hotellmåltider. Grunnen er enkel: Jeg orker ikke å bli sjekket av koronapoliti i matsalen. I perioder har buffet vært forbudt og erstattet av tallerken. Jeg slipper også å møte de sure, redde gjestene: I et kommentarfelt, klager norske turister på Gran Canaria over at folk snyter seg, hoster, nyser og tar av og på munnbindet under frokosten. De er redde for «smitte.» Flere tar til motmæle og sier at Gran Canaria er helt nydelig og problemfritt som turist nå! Det er det siste som er riktig, vil jeg tørre å hevde.
Ikke test deg i utide
En familie testet positivt og må bli en uke til, skriver de på en side for nordmenn på Gran Canaria. Hvorfor tester fullvaksinerte seg i tide og utide? Testene er usikre og kan slå ut på andre typer virus og rester du har i kroppen. Jeg er skeptisk til tester som kjører på for høye syklus. Men en uke ekstra ferie går vel bra, de er jo ikke syke. Selv opplevde jeg at en mulig date med en engelskmann røk: Han følte seg uggen, tok testen og fikk positivt svar. Da ble det isolasjon og null moro på ham resten av ferien. Han angrer; men han sier det han må si når det først er sånn, han vil jo ikke smitte noen. Alt annet man kan smitte hverandre med, og det er mye, teller ikke, men det er en annen historie.
Fredelig og enkelt
På Majagüez er det fredelig og enkelt. I Puerto Rico ligger mange hoteller høyt til topps, med mange trapper. Her trenger jeg ikke å løpe 1000 trappetrinn oppover åsen: Forbi taxiholdeplassen ved Spar like ovenfor stranden og opp en gangbro over veien, så er jeg nesten fremme. Innsjekkingen er som en drøm. Koder til dørene, en til stranden og en til hovedinngangen og romnummer kommer på mail og nøkkelen står i døren. Faktisk spør ikke resepsjonisten om noe som helst, ikke engang pass. Men han har ID-en min og kredittkortopplysninger fra booking.com. Jeg har booket for to for å kunne ha besøk og han sier no problem. Det er befriende. Jeg takker for at han gjør ting enkelt og han svarer at hotellene har ulike regler. Det skal være sikkert. Jeg har opplevd å måtte bruke visir på et annet hotell. Her er de avslappet, så får det bare gå at det er litt dyrt. Velvære betyr mye.
Flere boligtips i Puerto Rico lenger ned i saken.
Morgenkaffe på solterrasse
Leiligheten er enkelt og moderne innredet, og jeg har kveldssol på balkongen. Jeg liker morgenkaffe i solen, og da er det bare å ta med seg kaffekoppen opp på solterrassen. Her er også boblebad som blir varmere utover dagen. Hotellet har også et oppvarmet, middels stort basseng. Husreglene er enkle: Man bes om å være stille etter midnatt.
Fine strender i Puerto Rico-området
Jeg trives på Puerto Rico-stranden, som er livlig og koselig, med barer, restauranter og supermarked rett ved. Du kan leie solseng for 6 euro, både på sandstranden og ute på moloen. Andre populære strender i nærheten er Amadores-stranden med kritthvit sand og vakre Anfi Del Mar. Enda litt lenger sør er nordmenns paradis; fiskelandsbyen Puerto de Mogan.
Været på Gran Canaria er bra om vinteren
Temperaturene her syd på Gran Canaria er gode også om vinteren. Vi har 23 varmegrader og full sol. Langtidsvarselet sier stort sett pent og 21 grader. På kvelden er det litt kjøligere, men det er varmere her enn i Playa del Ingles på kveldstid: Der trengs en høst-jakke, her kan jeg klare meg med sommer-jakken. Og jeg anbefaler pyntesokker eller strømper i sandaler, de unge jentene bruker det også.
Uteliv med komplikasjoner
Utelivet er stor sett på shoppingsenteret i Puerto Rico: Det vrimler av barer og restauranter. Jeg har kommet inn overalt til nå, men igår kveld ble jeg bedt om kovidpass to steder, mens andre steder på senteret gir blaffen i «protokollen» og slipper deg inn uten noe mas.
«Jeg er helt med dere, men jeg må dessverre kreve passet,» unnskyldte en innkaster på den norske baren Lillebror i Puerto Rico seg med. Eieren av en shisha-bar ble tynn i stemmen da hun spurte om kovidpass og fikk nei. «Du da,» spurte hun nestemann i følget, håpefull i stemmen. Han hadde det, men jeg ville gå. En servitør jeg møtte, var enig: «Det er bare å vise de fingeren. Det er de som taper på det, ikke dere.» Selv har han hatt korona, og det skyldes at han tok vaksinen og ble syk av den: Han fikk feber og diaré. Disse historiene hører jeg ofte. Jeg lytter gjerne, men er sliten av diskusjonene, og observerer mer enn jeg kommenterer.
Dans og kos
Neste gang er vi på utestedet Black and White og danser og koser oss. Ingen spør om noe. På veggen henger en krøllete lapp om kovidsertifikat som ingen bryr seg om. Gjestene er inkluderende, klemmer, håndhilser og danser. Et par fra Nederland sier vi må stå på videre, selv er de de eneste i venneflokken som er uvaksinert. Klokken 1 blir vi kastet ut, politiet er på vei – skynd dere! På et diskotek i kjelleren har de åpent lenger: En venninne viser kovidpass, hun er uvaksinert men har hatt korona, og sier beviset gjelder for oss begge. Det slår an.
Fullvaksinerte med smitte – ikke bedre enn andre
I og med at vaksinerte også får kovid og smitter, er det helt ubegripelig at det er lov å gjøre forskjell. Av smittede på et norsk julebord, var 98 prosent fullvaksinert. Likevel mener noen av mine kontakter fortsatt at hele verden bør vaksineres, også barn og kjæledyr. Det er en paranoia som er vanskelig å forstå. Som den kjente filosofen Einar Øverenget sa – «helsevesenet lever godt med at 1 av 10 ikke har tatt vaksinen.» Selv nekter han å si om han har tatt stikkene: Det er en privatsak.
Private helseopplysninger skal ikke deles med tilfeldige vektere på bar. Men slik er livet blitt. Her rister vi det av oss og danser videre uti natten.
Tross alt er det ferie, og vi vil ha late, lange og gode timer med sol og bad, klemmer og nye bekjentskaper.
Slik bor du best i Puerto Rico – flere tips
Etter oppholdet på forholdsvis kostbare Majagüez, flyttet jeg til solsiden av Puerto Rico – opp endel trapper før strandveien starter til Amadores. Jeg satte pris på morgensol på terrassen og mer sol generelt. Det enkle leilighetshotellet jeg bodde på heter Apartementos Buenavista. Etter noen dyre dager med booking-com, dealet jeg en bedre rompris av hotellet, og kom nesten ned i 40 euro per døgn. Dette blir likevel dyrt for en langtids-turist: For øyeblikket leier jeg en leilighet et annet sted i kommunen for 800 euro per måned av en norsk agent: Her slipper jeg meglergebyret på en hel månedsleie som er vanlig hos byråene og kan leie uke for uke eller måned for måned – og slipper kravet om langtidsleie; et annet problem her. Samtidig er jeg min egen herre, og kan ha besøk, noe som kan være vanskelig på de vanlige charterhotellene. I skrivende stund er maskepåbudet utendørs opphevet og barer kan holde åpent til 0300.
Og turistflyene dropper maskepåbudet – en skikkelig gladnyhet. Les mer her.
Mange spør fortsatt hvordan de reiser til Gran Canaria i vinter med kovid-regler. Det holder å ta en pcr-test 72 timer før du ankommer reisemålet eller en hurtigst/antigen 24 timer før. I tillegg fyller du ut reiseskjema for Spania. Det er maskeplikt enkelte steder innendørs, men det går mye greiere enn det virker hjemmefra. På matbutikken er de ganske nazi, andre steder kan du bruke legeattest mot maske eller droppe den. Mange turister dropper maske på gaten og det er ikke lenger påbud utendørs.
Etter at jeg kom til øya i desember, ble det brått innført flere kovidregler: Gran Canaria er på rødt nivå, stadium 3. Til 15. januar stengte restauranter og barer kl 0100 og enkelte steder ar om å se kovidpass/ pcr-test: For øueblikket kan restauranter holde oppe til 0300 og du trenger ikke lenger å vise kovidpass noe sted. Reis uten vaksine og maske til Spania. Slik gjør du det ; 5 gode tips
