Ny uke, nye muligheter. Jeg fikk nye øvelser av en PT på SATS. Håper det hjelper på denne stive kroppen! PT-timen inngår i medlemskapet. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet over at jeg sluttet på Fresh Fitness, men de valgte selv å kutte ut gruppetrening og lose oss over til SATS for samme pris.
«Du ser iallfall 15 år yngre ut enn du er,» sa den nye PTen. Det var en hyggelig melding å få på en mandag. Samtidig som jeg trente med PT fikk jeg svar på hvorfor SATS Kolbotn tok vekk badstuen som alle savner. Ønsket om å lage ny SATS på Kolbotn torg gikk skeis og da måtte de fjerne badstuen for å få plass til alle medlemmene. Det er den offisielle forklaringen. Om det ikke heller var for å spare kostnader? Det går nedover med servicen: Også massasjestolene, frokostserveringen og barnepass-ordningen er avviklet, samtidig som SATS-eierne koser seg i Sveits.. Jeg tar nå badstu på SATS Karlsrud, selv om det er litt langt å kjøre. Der tok det lang tid å få åpnet saunaen, FØRST restriksjoner, SÅ skyldte de på dyr strøm. Men nå er den åpen, resten av velværeavdelingen fortsatt stengt.
2. Jeg fikk endelig turbuksen fra Kari Traa og Zalando i posten. Sønnen knabbet turbuksen og skijakken min for flere år siden, så det var på tide at jeg fikk meg en ny allværbukse. Denne grønne turbuksen er kjøpt på salg. Jeg synes den er kul. Det er størrelse large og jeg er ikke så stor, så den er smal i fasongen.
3. Selvsagt må jeg ut på tur med piggsko når jeg først har fått på meg ny turbukse. Jeg liker å gå med pigger, for det knitrer så morsomt under føttene og jeg får utfordret balansen. Jeg er veldig glad i bilen min, men vil gå mer på bena i 2024.
4. -Skal du ikke isbade i dag, søta? spurte en fyr på messenger. PT-en på SATS var også interessert i kalde bad: -Hvordan blir man varm igjen etter isbad uten badstu, lurte hun. – Bare å gå litt rundt, sa jeg. Hun svarte at om det er det som skal til for å holde seg evig ung, så får hun begynne med det.
Jeg sa ha det og dro til stranden: Jeg har mange badedrakter og en beundrer har spurt hvor mange jeg har (mange) og etterlyst den røde med glidelås, hans favoritt. Jeg er snart igjennom alle badedrakter, så kanskje det blir den røde neste gang.
«Kvinner i overgangsalderen som ofte isbader, melder om betydelig mindre angst, dårlig humør og hetetokter.» Kilde: psykologisk.no
Flere spørsmål:
-En engelsk mann på tur langs sjøen ville vite når jeg isbadet første gang. Det var i januar 2020, da alt var nedstengt og det ikke var noe å gjøre.
-To menn med hund lurte på om jeg kunne anbefale badetemperaturen. -Ja sa jeg, og og i tillegg er det litt spennende, for jeg må dytte unna noen isflak på vei ut.
Den folkekjære artisten Lillebjørn Nilsen er død. Lillebjørn sovnet stille inn med de nærmeste rundt seg. Han ble 73 år gammel. Lillebjørn var kjent for låter som Tanta til Beate og Barn av regnbuen. Han var en del av Gitarkameratene. I en NRK-dokumentar fra 2022, røpet han at han ble operert for kreft for endel år tilbake.
Hvem har Lillebjørn Nilsen vært gift med og har han barn?
Lillebjørn Nilsen giftet seg første gang med sanger og musiker Kari Svendsen, født i 1950. Dette ekteskapet ble oppløst.
Ekteskap nummer to var med den amerikanske sangeren Shari Gerber, født i 1950. Også dette ekteskapet endte med skilsmisse.
Lillebjørn giftet seg for tredje gang i juli 2008 med sanger Torhild Ostad, født i 1969. De ble skilt etter en tid.
Siden 2018 har Lillebjørn Nilsen vært gift med skotske Mairead Imlach. Hun er datter av den skotske folkesangeren Hamish Imlach. og 59 år gammel i 2024.
Lillebjørn Nilsen har to døtre, Siri Nilsen, (f. 1985) som er artist og Sara Nilsen med kone nummer to.
Steinar Korslund, en norsk bonde og jeger i Nes (65) ansatt på Gardermoen lufthavn, skjøt to døtre og barnebarnet før han tok sitt eget liv. På nettfora og blant kilder nær familien ryktes det at han ikke taklet samlivsbruddet og ville straffe samboeren. Hvordan kunne dette skje?
Det er så grufullt at det er vanskelig å ta innover seg. *En mann (65) fra Nes i Romerike, Steinar Korslund, kjent for en minkfarm som ble rammet av brann for mange år siden, tar frem våpen og skyter de han er aller mest glad i; døtrene Victoria Nordli Korslund (24) og Katrine Nordli Korslund (30) og Katrines datter Emily Nordli Andresen (11 måneder). Også hunden blir skutt. Det er tirsdag 23. januar, 2024. Så, klokken 11.16 ringer han politiet, forteller hva han har gjort og at han har tent på huset og vil ta sitt eget liv. Når politiet ankommer stedet et kvarter senere, finner de døtrene, barnebarnet og mannen død. Åstedet er Nes og en hvitmalt villa i landlige omgivelser.
*Bloggen er oppdatert med fars navn, Steinar Korslund. 1. februar 2024. Grunnlaget er at familien har frigitt navnene på de drepte. Det er da, slik jeg ser det, ikke lenger noen grunn til å beskytte gjerningsmannens familie ved å holde navnet hans skjult. Det er lett å finne navnet hans når døtrenes etternavn er kjent. Media har også skrevet at han drev en minkfarm, noe som identifiserer ham. Saken er videre svært alvorlig og har stor samfunnsinteresse. Mine dypeste kondolanser til alle berørte. Red. anm.
Grusom skjebne: Hvil i fred vakre sjeler. Foto: Screenshot fra VG. Navnene ble frigitt 31.1.2024
HVEM ER 65-ÅRINGEN SOM TOK LIVET AV DØTRE, BARNEBARN OG SEG SELV?
Steinar Korslund var en skikkelig arbeidskar, i følge venner. Høflig, hardtarbeidende, aldri noe tull. Litt vanskelig å komme inn på, har noen bemerket. Han skal ha jobbet med å fylle drivstoff på fly på Gardermoen lufthavn i en årrekke og var i ferd med å bli pensjonist. En nær venn som har stått frem i media, er lamslått: Han forteller at han har kjent mannen i 40 år. De drev minkfarm sammen i en årrekke, jaktet sammen, gikk tur og plukket multer. Han skal ha elsket døtrene og barnebarnet og vært overbeskyttende. En nær venn av mannen, Braathen, sier til VGs krimpodden at han snakket med mannen lørdag, tre dager før han drepte døtrene, barnebarnet, hunden og tente på huset. I telefonsamtalen virket han helt som vanlig og sa at alt var bra.
«Ikke den mannen jeg kjenner,» sier vennen som er helt i sjokk, fortsatt.
Drapene kom som lyn fra klar himmel
I følge andre som kjenner familien, kom drapene som lyn fra klar himmel. Alle var flotte mennesker, uten kjente problemer. Men det er ofte årsaker til drap man ikke ser. Det kan ha vært konflikter i familien. En familiefar kan ha en fasade utad og en annen innad i familien. Sjalusi, kontroll og vold sam inntak av rusmidler kan rent generelt være lett å skjule for omverdenen.
Forholdet over – mor hadde ny samboer
Om hypoteser spredd i nettforumet Flashback har rett, var det lange forholdet til samboeren over. Hun hadde funnet seg en ny mann. Noen mente at mor hadde flyttet inn til sin nye samboer helgen før drapene skjedde, mens andre hevdet at hun fortsatt bodde hjemme.
Sjalusidrama? Alt svartnet for Steinar Korslund
En kilde som kjenner familien, har skrevet i en tråd om min sak om dette på Facebook at mannen skal ha hatt besøksforbud i en årrekke og har gjort dette i sjalusi og for å hevne seg på ekssamboeren. Om det stemmer vet jeg ikke, for både han og samboeren sto oppført på adressen og han skal fortsatt ha bodd hjemme, selv om forholdet angivelig var over. Huset han tente på, skal ha tilhørt samboeren. Om det stemmer, så måtte han etterhvert flytte ut og starte på nytt alene? Det kan ha ført til fortvilelse og til at alt svartnet for familiefaren.
Samlivsbrudd hyppig årsak til drap og selvdrap
Samlivsbrudd og manglende evne til å gi slipp, er en av de hyppigste årsakene til partnerdrap, i følge forskere. Når de kjære tas med i døden, er gjerningsmannen ofte suicidal, i følge forsker Vibeke Ottesen. I 4 av 5 familiedrap hun har forsket på har gjerningsmannen vært suicidal og/eller psykotisk. Denne saken er noe annerledes enn vanlige drap/selvdrap da kona ikke er drept. Ellers skiller den seg ikke mye ut. Jeg tenker at det kan være et æresdrap: Han ville ikke miste «alt» og stå på bar bakke, han var sjalu, fortvilet, hadde selvmordstanker og tok barna, barnebarnet og hunden med seg i døden. Enten i dyp depresjon og/eller som hevn mot samboer. (Gjetninger.)
Hevn og sjalusi kan få mennesker til å utføre grusomme handlinger
Eksperter som Romerikes blad har snakket med, sier at hevn, sjalusi og maktbegjær, psykose eller depresjon, kan få mennesker til å utføre grusomme handlinger.
Hvem er de to døtrene som er drept?
Datteren på 24: Victoria Nordli Korslund bodde hjemme i en egen del av huset. Hun var sykepleier og jobbet ved Kongsvinger sykehus. 24-åringen skal ha vært en solstråle. Snill og lett å like. Hun var lidenskapelig glad i hunder og drev med agility – hundetrening. Da familiehunden døde, fikk hun shetland sheepdogen Iza. Denne har hun konkurrert med. Helgen før drapet, skulle hun passe hunden til en venn og trener, Jan Egil Eide. Han smset uten å få svar. Trolig er det 24-åringens hund faren har drept. Begge døtrene har lagt ut bilder på bildedelingsstedet Vsco. Der kan man se to vakre, levende jenter som var glad i hunder og hester. 24-åringen har delt mange bilder av familien. Hun og faren virket å ha hatt et nært forhold. Sammen med storesøster, poserer de sammen på et gladbilde med skøyter.
Datteren på 30:Katrine Nordli Korslund var utdannet politi og jobbet for Øst politidistrikt/Eidsvoll politistasjon hvor hun var veldig godt likt. Også samboeren er politimann i Øst politidistrikt. De bodde sammen og hadde en baby, Emily på 11 måneder. Emily skulle fylt 1 år i mars. Samboeren skal ha hørt på telefonsambandet at politiet rykket ut til familiehjemmet. Mor skal ha reist på jobben. Etter sigende skal 30-åringen ha pleid å overnatte hos mor, far og lillesøster når samboeren hadde nattevakt. Katrine var fortsatt i barselpermisjon. Siste signal fra jentene på mobil skal ha vært i 11-tiden. Også 30-åringen har delt bilder på nettstedet Vsco. Det er nydelige bilder av en aktiv jente og glade bilder med politi-kjæresten.
Hvem er moren til døtrene?
Moren, Bente har ikke stått frem offentlig, men har formidlet takk for støtte i en tung tid. Bente er norsk forrretningskvinne og direktør. Det er hun, altså mor til jentene som skal ha eid huset der døtrene, barnebarnet og hunden ble drept. Familiefaren, altså Bentes tidligere samboer, prøvde å sette fyr på huset før han tok sitt eget liv. Mors advokat presiserer at det er en alvorlig og meget tragisk sak. Hun vil ikke uttale seg om noe mere nå.
Hvorfor har ingen fanget opp at 65-åringen slet?
Politiet innhenter helseopplysninger på mannen og det er et hå om at vi får vite mer. Det er ingen stabil og frisk mann som tar livet av familien på denne måten. Mangt og mye må ligge bak. Det er ufattelig og grusomt at ingen så signalene.
Det er smertefull å tenke på at
-far og bestefar selv ikke oppsøkte hjelp/ikke fikk hjelp i tide
-at han hadde våpen i huset
-at familien ikke ble beskyttet mot fars sjalusi/aggresjon og psykiske vansker
-at det gikk så langt at han drepte døtrene, barnebarnet og seg selv.
Hvor er Nes og skogbygda?
Nes er en kommune på Romerike i Akershus fylke. Skogbygda der familien bodde, er en skolekrets i kommunen. Nes kommune grenser til Eidsvoll i nord.
Sørgegudstjeneste med takk fra familien
«Søndag 28. januar 2024 var det tente lys i Ingeborgrud kirke. i Nes. Mange sørget og mintes de drepte. Familien kom med en rørende beskjed: De ønsket å formidle en stor takk til kommunen og lokalsamfunnet for hvordan de har stilt opp og utvist stor omsorg for de nærmeste, men også fordi det legges til rette for å ivareta alle andre, og ikke minst en stor takt til politi, helse, brann og redning for innsatsen som er lagt ned. » Kilde: VG.
Varme tanker til familie og venner i en tung og ufattelig krevende tid. Torsdag 8.2.2024 ble de tre ofrene i Nes-saken begravet, en siste sjanse til å ta farvel. Katrine ble i følge lokalavisen begravet sammen med datteren Emily.
Emily: «En liten engel til oss kom, smilte blidt og vendte om»
Katrine: «Akkurat det du sa, kan noen andre si. Akkurat det du ga, kan ingen andre gi»
Victoria: «Takk for smil og gode minner, som sol de gjennom sorgen skinner»
I dødsannonsen skriver familien at de ikke ønsker kondolanser ved graven, og at seremonien avsluttes på kirkegården.
Den siktede ble begravet i en lukket seremoni tidligere i uken. » Kilde: Aftenposten
<3
Foto av Ingeborgrud kirke: Elgrecogrande/Wikipedia
Forskning: Fedre i livskrise og med selvmordstanker står bak flest barnedrap
Nesten halvparten av dem som begår barnedrap i Norge, er fedre som tar sitt eget liv etterpå,» viser en studie av barnedrap gjennom 20 år. Forsker Vibeke Ottesen sier at vi må tørre å tenke at det utenkelige kan skje. Hun tror at det er mulig å forebygge slike drap. «Vi bør spørre fedre i livskrise rett ut om de har selvmordstanker og hvilke planer de har for barna sine. Det gjelder ikke bare hjelpeapparatet, men fastlegen, kompiser, kolleger – alle som kommer i kontakt med mennesker i krise. I nyere intervjuer har Ottesen pekt på hvor viktig det er at fedre i samlivsbrudd som sliter psykisk blir fulgt opp og får hjelp. Kilde: Aftenposten
Trenger du hjelp:
Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
I Norge har vi mange frivillige som hjelper flyktninger og andre trengende, enten gjennom Røde Kors, språkcafeer eller privat. At en av de gode hjelperne, Aina Hynne (75) ble drept av mannen hun stilte opp for i en årrekke, er grusomt trist og meningsløst. Jeg er redd for at det kan føre til at færre tør å melde seg som hjelpere.
Innehaveren av Kirkenær Sportsforretning drept
Det kan ikke være sant. En dame full av pågangsmot og ressurser, en ildsjel som har tid til alt og alle, blir brutalt overfalt og drept i sitt hjem i Grue – ikke av en innbruddstyv, men av mannen hun er omsorgsperson for! Aina Hynne drev sportsbutikk, Kirkenær Sportsforretning, i en årrekke. Her har hun i følge søsteren hjulpet ungdommer med jobb – også mannen fra utlandet – han som tilslutt endte hennes liv så brutalt i januar 2024.
Hva utløste volden denne mørke januardagen?
Hva som utløste denne volden som førte til at Aina senere døde av skadene på sykehuset, vet vi ikke. Aina skal i følge media ha stilt opp for den utenlandske mannen, trolig fra Afghanistan, på 31 i mange år. Hun skal ha hjulpet ham med jobb og praktiske oppgaver. En stund skal han ha bodd i Oslo, men kommet tilbake til Kirkenær nylig.
Han var en del av familien
Denne januar-dagen stilte hun opp for ham som vanlig. Hun skal ha hentet ham med bil og tatt ham med hjem i boligen hun delte med ektemannen. Mannen skal nærmest ha vært som en sønn å regne. En del av familien.
Forferdelig trist og sjokkerende
Nå må familien gå videre uten sin snille mor, bestemor, søster og kone. Lørdag snakket VG med sønnen til Aina Hynne.
» Det er forferdelig trist og sjokkerende. Ikke bare har vi mistet moren vår på brutalt vis, men hun ble drept av mannen hun har hjulpet gjennom de siste 10–15 årene,» uttalte Anders Hynne Baardseth (39) til VG.
Aina ble tatt fra oss på verst tenkelige vis
«Det føles så meningsløst. Døden kommer aldri beleilig, det vet alle. Tragedier skjer ikke i vår familie, tenker vi når vi leser om drap i avisene. Og så skjedde nettopp det . Aina ble tatt fra oss på verst tenkelige vis. Av mannen hun har hjulpet med alt – i årevis, sier søsteren Anne Sofie i et lengre intervju med VG.
Har selv vært frivillig og en hjelper
Jeg har selv jobbet som frivillig for Røde kors og på språkkafé drevet av frivillige. Jeg har sett utallige mennesker, unge, men flest eldre, gjøre en stor innsats som hjelpere – med glede, trygghet og engasjement. Hjelpen har også foregått i private hjem. Grunnet det jeg har vært med på og selv sett med egne øyne, gjør det ekstra inntrykk å lese om Ainas skjebne. Jeg kjenner på en slags fallitterklæring og på det vonde og meningsløse i dette. Det er det verste som kunne skje. At volden rammer en ildsjel, en som uredd, modig har gitt av seg selv som hjelper og omsorgsperson.
Redde for at folk slutter å hjelpe
Jeg er redd for at det som skjedde Aina kan føre til økt fremmedfrykt og at færre tør å stille opp som hjelpere, privat eller i andres regi.
Ta vare på håpet og godheten
Vi må ikke slutte å hjelpe, vi må ta vare på håpet, på godheten, på Frivillighetens Norge og huske at så tragiske hendelser ytterst sjelden skjer i vårt lite land, heldigvis.
Mine tanker går til familien i den vanskelige tiden som kommer. Samtidig tænker jeg på de andre drapene vi har hatt i januar. Det er mye trist og tragisk nå, mye vold, mye sinne og håpløshet, mange gode og nydelige mennesker som har mistet livet så brått og totalt ufortjent.
Det er vanskelig å fatte. Vi får prøve å ta vare på hverandre og tenne lys.
Å være tissetrengt er slitsomt. For noen blir det et kronisk problem. Nå har det blitt en perle av en bok. Man blir faktisk glad i blæren, trass i problemene den kan volde.
Oh yes, vi har alle opplevd det: Å være tissetrengt på et party, på et møte, på en buss, i en bil eller på et tog og i en endeløs toalettkø. Det få snakker om, er når tissetrangen blir et reelt problem:
«Noen har blærer som fyller seg fortere enn du rekker å blunke, og er livredde for å være steder hvor det ikke er noe toalett i nærheten. De vet alltid hvor nærmeste WC er, for å si det sånn.»
Stressproblem i hverdagen
Der blir et stressproblem å håndtere i hverdagen, i tillegg til alt annet: Og hvem kan du fortelle det til? Du sier kanskje; må bare hente noe på kontoret.. og i virkeligheten spurter du som lynet mot et toalett du ber til Gud om at er ledig slik at du rekker det i pausen på 5 minutter. Lærere for eksempel – 5 minutter er alt de har før neste time starter. Det må være et mareritt!
Noen må bruke bind på trening
Andre sliter med inkontinens; de kan tisse på seg om de ler for høyt, hoster for dypt eller er på hardtrening.
«Folk bruker faktisk bleie eller bind i voksen alder på en SATS-trening uten å snakke om det. Det er rett og slett for flaut.»
Manuskript forlag friskmelder temaet
Urinveisproblemer er en av de vanligste tingene kvinner snakker med fastlegen om. Likevel er temaet fortsatt nærmest tabu. Tisser du mye og ofte, vil folk spøke med deg; ååå, nå igjen, ja, men de vil sjelden ta lidelsen seriøst.
Med boken Læren om blæren er temaet friskmeldt. Forhåpentligvis kan boken være til glede for mange som har et angstfylt forhold til blæren sin og som ikke tør å snakke om det. Boken er ærlig og uten filter: Forfatteren, frilansredaktør Birgit Bulla har selv slitt med overaktiv blære: Mangelen på hjelp, råd og kunnskap, fikk henne til å lage et eget nettsted for folk med blæreproblemer. Hun fikk enorm respons, og bestemte seg for å skrive bok. Denne boken er den første som tar for seg den uhyre vanlige lidelsen: Det var virkelig på tide!
Hva er normalt?
Hvor ofte er det «normalt» å tisse? spør Birgit Bulla. Hva slags lege bør du oppsøke først, og hva skjer der? Hva skjer under en undersøkelse, hvilke behandlingsalternativer finnes og hvordan føles de? Og er det noe du kan gjøre selv? I en lett og humoristisk tone forklarer forfatteren hvordan blæren og urinveiene våre er bygget opp og hvordan de fungerer. Boken inneholder også et kapittel med fun facts og ting du garantert ikke visste om de gåtefulle indre organene våre.
Kvinnelidelser blir mindre forsket på
Alle bøker som kan få tabuer til å rakne rundt inkontinens eller overaktiv blære, og gjøre lidelsene lettere å snakke om er positivt, etter min mening. Kvinnelidelser blir mindre forsket på enn menns, og det er faktisk et mysterium at kvinner klarer seg så godt som vi gjør. Fagpersoner og andre som berører kvinneproblemer er derfor spesielt kjærkomne.
Føler kjærlighet til blæren
Jeg likte boken godt: Etter å ha skummet den, føler jeg faktisk kjærlighet til blæren som har forvoldt meg (og utallige andre) problemer i voksen alder. Blæren gjør så godt den kan, og får lite hjelp og veiledning: Vi fyker omkring i våre travle liv, og vet ikke hva slags behandling som finnes mot blæreproblemene.
Enkle råd og tips mot overaktiv blære
Birgit Bulla ikke bare beskriver problemene, hun har også endel tips og råd som er verdt å få med seg. Blant annet nevner hun blærevennlig mat og drikke, og motsatt – mat og drikke du kan unngå om du har unormalt stor tissetrang.
Blæreproblemer er komplekst: De skyldes ikke bare gener eller naturen; her er stress, angst og uvaner like skyldige komponenter. Er du vant til å tisse hver time, vil du lett bli avhengig av dette. Et enkelt triks for å tisse mindre, er å holde igjen, for eksempel en halvtime, og senere en time og lenger, hver gang du vil fyke på do. Myten om at du bør vente så lenge som mulig med å gå på do på fest, stemmer! Går du for tidlig, kan du ende opp med å gå hele kvelden. Det siste kjenner menn til godt også.
Men det er veldig mye håp her: Hjernen kan avvennes og blæren også. Og så finnes det jo alt fra elektro-behandling til enkle bekkenbunnsøvelser og tabletter.
Bare å lese boken, kan føre til at stressblæren blir mindre plagsom, tenker jeg, for som så mye annet kan det sitte mye i hodet.
Denne boken passer både for helsearbeidere og for alle som sliter med blæreproblemer. Takk til Manuskrift forlag for omtanken.
Jeg måtte sjekke kalenderen for å huske alt som skjedde i turboåret 2023. En flørt med en mann som ikke var helt god, satte meg ut slik at jeg ikke husket alle de gode minnene.
Du vet hvordan det er. Du kan oppleve mye bra, og en eneste dårlige person setter deg ut så det er alt du tenker på. Jeg har gått i meg selv og minner meg selv på alt det fine som skjedde i 2023.
JANUAR-FEBRUAR: Året startet med en ny utfordring. Jeg fikk i oppdrag å undervise norsk i Ski. Lokalet var under opp-pusssing, støvete og mørkt. Det lå like over en musikk-sjapp hvor de spilte dundrende musikk 24/7. Jeg låste meg inn, fant kopimaskinen under et tykt lag med plast dekket til av håndverkere, og angret på at jeg sa ja til jobben. Det gikk utrolig nok bra. Jeg fikk god kjemi med elevene og var en erfaring rikere.
Isbad
Samtidig fortsatte jeg med isbadingen. Det var så tykt lag med is i Oslo-fjorden at vi måtte ha is-sag for å borre hull. Det ble mye latter og mange fine reels.
2. FEBRUAR-MARS:Folkeuniversitetet trengte hjelp til et morgenkurs i Nydalen. Jeg har ikke stått opp så tidlig på flere år. Jeg har hatt kveldskurs og rolige morgener. Var det så mye trafikk på E6, ja! Så mye is, snø og trege kjøreforhold. Gosh. Jeg var stuptrøtt. Igjen møtte jeg hyggelige elever og kom meg gjennom kurset.
3. MARS-APRIL: To oppdrag var gjennomført og jeg var reiselysten. Turen gikk til Gran Canaria hvor jeg leide leilighet i Puerto de Mogan av en norsk hotellsjef fra Arendal. Det ble stusslig som alenereisende. Hver morgen tok jeg lokalbussen til Amadores. Jeg flyttet videre til livlige Puerto Rico. Huden var knusktørr etter kald vinter og hektisk jobbing, jeg fikk injeksjon med kortison hos en lokal lege og ble sett på stranden med litersflasker med vann. I Puerto Rico ble det også mye dans med damer på byen og en flørt med en fastboende. At han senere ba om penger på Whatsapp, er en annen historie. Den ignorerte jeg.
SISTE BILDER FRA HIPPIEBAREN PIO PIO. KONKURS.
Her et bilde av sangerinnen Ross på Pio Pio, et sted ved Tauro-stranden som dessverre gikk konkurs og nå er solgt.
4. Jeg var også en tur innom Playa del Ingles og traff den irske journalisten jeg har kjempet sammen med for å få stoppet legen som svindlet meg i Puerto Rico i 2021, Deepa Serai ved Diamond Clinic. Vi dundret inn i ektemannens apotek som aktivister og jeg forlangte pengene tilbake. Før mannen kastet oss ut, fikk jeg snakke med Deepa på telefon. Hun bedyret sin uskyld. Deepa lurte nok en turist og politiet kvittterte med: «Hun gjør ikke noe ulovlig.» Slik endte den historien.
5. Det ble påske. Fra Las Palmas reiste jeg over til Malaga for å besøke sønn og svigerdatter som jobber der for tiden. Etter noen dager alene i Malaga med salsa og Meetups, hentet sønnen min meg og vi hadde noen fine dager sammen i Fuengirola. Vi besøkte en fjell-landsby, var innom Marbella og jeg inviterte de på flamenco i Malaga.
6. MAI: Vel hjemme, var jeg vikar på et kveldskurs. Det ble ny ferie med en venninne i Tyrkia i mai. I Alanya feiret jeg bursdag og 17. mai og koste meg med reisevenner og nye bekjentskaper. Vi har faste steder vi går ut for å høre livemusikk og jeg har mine venner på favorittstranden Bliss Beach. Det var spennende å være i Alanya under presidentvalget. Jeg diskuterte mye med tyrkere, og de fleste ønsket en ny kandidat. Men Erdogan vant etter to omganger.
Takk Gud for vennene. For datingen gikk ikke på skinner.
JUNI: Dating-problemer: Ønsket romanse, ble barnevakt.
Såret etter en flørt som endte dårlig høsten før, søkte jeg til en voksen, kjekk mann ved et spasted. Både jeg og en venninne hadde et godt øye til ham: Året før ga han meg en skum-massasje i hamamen som fikk det til å krible. Da sa han at han trengte ny kjæreste i Norge. Denne gangen, i mai, hentet han meg med motorsykkel, jeg tok massasje der fast hos en fysioterapeut og vi drakk tyrkisk te sammen. Han så på meg, alvorlig: «Tenker du på noe med meg? Det viste seg at han var gift med fire barn. Et sjokk, både for meg og venninnen. Vi var skråsikre på at han var singel. Jeg ble taus i noe som føltes som en halvtime. Han ville gjerne møtes likevel, når jeg var klar. Det skjedde aldri. For tenåringssønnen som hjalp pappaen med spabookingen, la sin elsk på meg. Sønnen adopterte meg som reservemamma. Han ville bade i timesvis, sprute vann i ansiktet på meg, drikke cola, spise pizza og is og chille på solstol. Han sa han var lei seg for at faren reiste så mye, snakket om sin mor og sa: «Pappa er bare for mamma.» Puuh. Snakk om å vikle seg inn i tingene. Hva svarer man da? Jeg kunne ikke ta faren fra ham. Vi er fortsatt venner. Og jeg fikk en sønn.
Fengsel og advarsel:
Jeg traff også vennen til min eksvenn. Vennen hadde sittet i fengsel og jeg ville se hvordan det gikk med ham. Ingen ville si hvor han var, men jeg fant ut av det. Mannen hadde startet ny business og kommet seg ovenpå. Jeg hjalp ham litt med promotion for å være grei, og betrodde meg om kameraten. Svaret jeg fikk var kontant: «Glem min venn, han er ikke normal. Han er ikke verdt det. Finn deg en annen. «Det var sant, men surt.
7. JUNI-JULI: Hjemme ble det trenings-sommer. Jeg begynte på Fresh Fitness før jul 2022, og hang i studioet og på gruppetimene hele sommeren. Det er chill på Fresh, det er kule kids og ingen bryr seg. De er blidere enn på SATS også, iallfall der jeg trente. Stort mer var det ikke å gjøre. Jeg trente og gikk tur omtrent hver dag og gikk ned mer enn 5 kilo. Og jeg kjøpte meg AirPods og hørte på ufatteligmange podcasts og et par lydbøker. Sommeren 2023 huskes også fordi jeg troppet opp hos gynekologen og forlangte hormoner: Bedre sent enn aldri!
8. AUGUST: I august var jeg lei av hjemmelivet og jeg bestilte en uke på treningshotell på Kypros. Det var et godt tilbud med Ving den uken. Jeg overnattet på Gardermoen for å spare penger og blogget om opplevelsen. I Ayia Napa ble det vanngym og studiotrening med svensker, en tur på byen hvor jeg møtte en ny venn og et besøk på en japansk restaurant med showende kelnere. Alle må besøke den restauranten om de er i AyiaNapa. Navnet er nevnt i bloggen.
9. SEPTEMBER: Jeg kom tilbake tidsnok til å undervise på et nytt norskkurs – denne gangen på BI. Oppdraget var å lære norsk på B1-nivå til ansatte, PHD-studenter. Elevene var høyere utdannet enn meg – og lærere/professorer. Det var litt skummelt i begynnelsen, men det gikk bra. Jeg er stolt av, som en språkdame, å ha undervist på BI, økonomenes høyborg. Jeg er også stolt av at jeg, som journalist, klarte å ta ny utdanning: Rett etter at jeg begynte på studiet PPU, praktisk pedagogikk, fikk jeg frozen shoulder og ble sykemeldt. Da jeg begynte igjen året etter, hadde studiet flyttet fra Bærum til Hønefoss. Men jeg ga ikke opp. Jeg fullførte også faget norsk som andrespråk, selv om Nav sa nei og motarbeidet meg. Uten det faget, hadde jeg ikke kunnet være norsklærer for innvandrere i dag – tenk det. Jeg sto på mitt.
10. OKTOBER: I høstferien hadde jeg fri, og jeg tok turen tilbake til Alanya i 10 dager. Det var akkurat et år siden det skar seg med mannen som ikke var helt god og en falsk venninne, og jeg var lei meg. Det var vondt. Venninner jeg kunne stole på, var gode lyttere. En bartender jeg kjenner prøvde hver kveld å introdusere meg for nye menn. Han ville blidgjøre meg: -Ja, men han da! Han er en bra mann. Sterk! Jeg ristet på hodet. Det dukket opp noen jeg likte til slutt. Blondiner skal ikke være alene i Alanya. Jeg er heldig, for jeg kjenner mange i Alanya , og mange liker meg der.
11. OKTOBER-NOVEMBER: Hjemme fortsatte høsten med trening på Fresh, turer og høstbad og jobbing På BI. En venn ville ha meg tilbake til Barcelona og jeg fikk til noen dager i løpet av høsten. En gammel romanse blusset opp. Sulteforet på kjærlighet, gikk jeg all in. Det var noen deilige dager og et hyggelig gjensyn med Barcelona – byen der jeg studerte spansk to ganger og hvor jeg bodde i nær fire måneder høsten 2021. Jeg traff venner som fortsatt bor der og koste meg. Å traske rundt på Barceloneta er litt som å komme hjem.
12. DESEMBER:Jeg mistet et jobboppdrag fordi jeg dro på førjulstur til Malaga for å se lysshow og besøke sønnen. Billettene var allerede betalt og tilbudet kom dessverre for sent. Sånn er det å være frilanser. Det var kaldt i Malaga i desember, og jeg var mer sliten enn i mars/april, men det ble også denne gangen tid til et par MEETUPS. Med sønnen og hans samboer ble det restaurantbesøk og hjemmekos i den nye leiligheten i Benalmadena.
.
13. DESEMBER-JANUAR: Julen nærmet seg med stormskritt. Jeg hadde juleavslutning med professorene som jeg underviser på BI. Det var hyggelig. Her er vi samlet på rom RED13.
Etter dette hadde jeg ingen planer annet enn et besøk fra sønnen. Jeg følte på julenostalgien og hadde ikke lyst til å sitte hjemme. Julen er på mange måter en ekskluderende feiring, der mange faller utenfor. Det har jeg skrevet om før. Det dukket opp en restplass med Ving til Gran Canaria og jeg bråbestemte meg for å stikke avgårde. Så da ble det spansk jul i stedet. Jeg fikk omgangssyke – norovirus og fikk testet reiseforsikringen, men fikk med meg mye julekos og litt dating også.
Jeg har noen få venninner som orker å arrangere og 2023 er også året jeg var på nyttårskonsert i Kolben, vennefest på Aker Brygge og bursdag på Frogner. Takk. Jeg var også på en journalist-konferanse i Larvik. Takket være negledesigner Vilma hadde jeg alltid pene negler og et comeback hos Martina gjorde vipper og bryn freshe. Jeg blogget om Moxnes og solbrilletyveriet og om Sophie Elise og pulverposen og la ut video om 3 dater som ble veldig populær på Facebook. Jeg laget ny profil på Airbnb og leide ut til en svensk mann i fire måneder. Det hjalp på reisebudsjettet, sammen med avdragsfrihet på lånet. Strøm ble spart da jeg reiste mye ut av landet. En mann fra Greverud klippet gresset som stadig ble lenger grunnet alle reisene. Sønnen var innom i romjulen og vannet blomster og måket snø da jeg ikke kom hjem.
2024 – noen manifestasjoner? Jeg var hos en kiropraktor og klaget over vondter og slitenhet. Han kalte meg duracel-kanin og ba meg puste mer og meditere. I år skal jeg ta en dag av gangen, bekymre meg mindre, unne meg masse god egenleie, massasje og hvile, delta på yoga ved siden av zumba, isbade, treffe gode folk, date litt mer og så får det som skjer skje. Jeg trener ikke lenger på Fresh, for de skrotet tilbudet om gruppe-trening. Derfor er jeg nå tilbake på Sats der jeg trente før. Jeg har fortsatt ikke begynt på (farlige) statiner og venter på en undersøkelse i februar.
Blanke ark og nytt år er forløsende. Hva er dine nyttårsforsetter og manifestasjoner?
