Annonse

MeToo er viktig, og jeg regner med at en annen enn Trond Giske får jobben som AP-leder i Trøndelag. Men det er ikke opp til meg å bestemme. Kuriøst nok ble jeg selv utsatt for netthets av initiativtageren til Giske-oppropet, Morten Ellingsen.

Ikke misforstå meg! Jeg støtter fortsatt MeToo-kampanjen på det sterkeste. Jeg har selv blitt utsatt for trakassering, blant annet som ung kvinne i mediebransjen og tror på varslerne i AP. Kampen for likestilling og mot kvinneundertrykking og trakassering må fortsette – på alle fronter i livet.

Rett på en ny sjanse

Men, og det er et stort men: I Norge er det slik at de som har sonet sin straff kan komme tilbake i samfunnet. Slik er reglene, noe også likestillingsombud Hanne Bjurstrøm har pekt på. Jeg er derfor enig med AP-ledelsen og med Kjersti Stenseng som sier at saken er vanskelig men at hun helst ville unngått et opprop. Jeg vil ikke undertegne oppropet mot Giske og heller ikke stille meg bak det. Det er kanskje dristig, ettersom initiavtageren er en AP-kollega i samme krets, nordre Follo.

«Det får stå sin prøve. For vi har kranglet før.»

Beskyldt for brønnpissing

Da AP i Nordre Follo  ville inngå intensjonsavtale med Høyre etter et dårlig valg for et år siden, protesterte jeg. Mine partikolleger meldte overgangen til «fienden»  på messsenger: De hadde etter få dager gitt opp å få til et samarbeid med midtpartiene. Protesten på min blogg førte til at jeg ble utsatt for netthets av Morten Ellingsen – mannen bak Giske-oppropet. Han beskyldte meg for «brønnpissing» – et ord jeg ikke var kjent med. Faktisk er jeg fortsatt litt usikker på hva han la i det uttrykket. Jeg siterer fra tidligere blogg: «Fra en partikollega, vanket harde og krasse ord i gruppen vi har på messenger. Han kalte det for brønnpissing. Han mente jeg var illojal.

Ble herset med

«For en flott anledning for deg å få oppmerksomhet og klikk. Gjør ingenting at du gjør det personlig, at du kommer med masse feilinformasjon og at du ikke gidder å høre på versjonen fra ditt eget parti. Brønnpissing av beste merke. Gratulerer!» skrev Morten Ellingsen blant annet. Da jeg tok til motmæle, brukte han ord som slemt, illojalt og feilinformert. På møtet litt tid senere tok han meg riktignok i hånden og sa «deg har jeg kranglet med på Facebook.»  Men det føles fortsatt vondt å bli sablet ned for en ærlig ytring. At vedkommende er på vei ut av styre og stell, er derfor noe jeg ikke er spesielt lei meg for.

«Derfor blogget jeg om sjokkbeskjeden. Det gjør vondt når verdier trues.» Les hele dramaet på min blogg her.

Viktig å være obs på hersketeknikker

Det er viktig å ikke la seg herse med:  Og andre var ikke enige med ham: En partikollega  lo og kalte utbruddet  for storm i et vannglass. En sa «jeg er enig med deg og du har ytringsfrihet. Når de sender ut brev om Høyre-samarbeid midt i natten må de regne med at folk reagerer.» Enden på visa ble at AP-lederne beklaget at de gikk til Høyre og gikk tilbake til sentrumskameratene. Dette resulterte i et flott, rødgrønt samarbeid som fortsatt lever. Morten Ellingsen har jeg fortsatt  problemer med å ta på alvor. Det er utvilsomt farlig å være uenig med ham. Kanskje er det noe med hele miljøet, med gubbekulturen. Motargumenter tåles ikke. Andre skal undertrykkes.

Still motkandidat!

Når det er sagt vil jeg si at jeg forstår alle som finner det vanskelig med Trond Giske som sjef for Ap-Trøndelag, så kort tid etter MeToo-skandalen. Jeg vil likevel ikke være med på å oute en allerede slagen mann fra min hule på Kolbotn. Det oppleves litt feigt, egentlig.  Slaget i Trøndelag får noen andre ta seg av. Kampen for likestilling og mot diskriminering og trakassering støttes på et bredere plan: Det kommer nye slike saker hver dag – over hele verden.

Det er ellers fullt mulig å stille motkandidat i Trøndelag AP. Modige kvinner bes melde seg.

(Og det gjorde de Marit Bjerkås er innstilt og vil rydde opp i ukulturen. Men til sist var det en annen kvinne, Ingvild Kjerkol som vant etter benkeforslag. red anm. )

Ikke opptatt av ensomhet

Jeg stusser ellers over at lokale partikolleger i AP  ikke ser ut til å bekymre seg over økende ensomhet i kommunen, selvmord, barn og unge som sliter som følge av pandemien – men kun virker å være opptatt av smittevern – og av en enkeltperson, Trond Giske – tusenvis av mil fra vårt eget lokalsamfunn.

ps; Jeg fikk nylig refs av en tidligere AP-sjef i Nordre Follo på FB, en mann,  for at jeg ikke var opptatt av smittevern. Det opplevdes ubehagelig og urettferdig, spesielt på grunn av mitt engasjement med flyktninger i Røde Kors. Det er slik at jeg vasker henda  og er fullt oppdatert på pandemien. Det er også slik at mitt hjerte brenner mer for viktigere saker, som de svakeste i samfunnet, unge det går dårlig med, folk som sliter med depresjon og rusproblemer, og alle de negative følgene av koronatiltakene  – som økt isolasjon, maskepress, mer overvekt og folk som mister jobben på ubestemt tid.

Sjokkert over at det ikke snakkes om psykisk helse

Jeg er dypt sjokkert over at ingen snakker om psykisk helse i denne vanskelige og merkelige tiden vi er inne i ! Jeg er overrasket over at det synes viktigere å stanse sosiale møtepunkter og sørge for at det ikke blir servert kaffe enn å jobbe for de viktige sakene i samfunnet.

Dette bekymrer meg langt mer mer enn Trond Giske.  Jeg er bekymret for folkehelsen generelt og opptatt av  et varmere samfunn med mer samhold, mindre kritikk, netthets og undertrykking og mindre ekskludering av andre.

Tine C Holm, tidligere listekandidat i AP.

Etter at jeg skrev dette, kom nok et varsel mot Trond Giske.  Lokalpolitiker Sandra Skillingsås i Trondheim Ap forteller om en 6 år gammel nacspiel-episode. I likhet med Kjersti Stenseng, berømmer jeg varsleren for at hun sier fra om ukulturen. Å varsle er vanskelig og krever mot. At jeg ikke støtter oppropet i den formen og måten det er gjort på, står ved lag.

Les også: Jeg delte ut roser for AP – like etter kom sjokkbeskjeden.

Les også: Derfor trakk jeg meg fra styret i Oppegård Arbeiderparti. 

Les også: Støre: En vanskelig sak for mange. 

Les også: Jeg støtter MeToo og har tidligere blogget om noen av mine opplevelser.

Les også: Ta jentemobbing på alvor! Jeg tar et oppgjør med jenteklubben ugrei!

Les også: Davy Wathne ; det er krenkelser; ikke garderobeprat!

Les også: Helseguru Kari Jaquesson i strupen på Bent Høie: Helt oppsiktsvekkende!

Les også: Fedon Lindberg: 1 av 3 som blir syke av coronaviruset er betydelig overvektige.

Les også: Hysteriske tilstander! Påstander om at Oslo er rødt er rent bedrageri

Les også: 18.000 barn dør av sult hver dag. Vi er mer bekymret for et virus som kan gjøre oss syke i to uker.

 

 

 

Annonse

Jeg blir sur av dumme nett-troll og utfordrer meg selv til å tenke positivt rundt pandemien. Her er 7 kjappe fordeler jeg ser i denne vanskelige tiden.

  1. Det blir mer plass til oss som våger å være der ute og har noe annet å by på enn å minne om smittevernreglene! Folk har tid til å høre på vår livsvisdom og våre morsomheter. De andre blir fort veldig kjedelige. Du får bare lyst til å stønne og gå.
  2. Vi kan breie oss i salen på Sats og andre treningssentre – for de tar bare 8 stykker inn av gangen eller noe sånt – og det vil si at jeg slipper dine spisse albuer og kan boltre meg i rommet og bruke det store smilet, enten det er styrke, yoga eller dans.
  3. Det blir færre blondiner om mennene – jeg tror nemlig at 6 av 10 blondiner sitter hjemme og snakker om alt som er farlig nå. Jeg er ikke en av dem. Jeg vil heller snakke om hvordan vi kan være MER tilstede og hvordan vi kan krydre livet.
  4. Dere får mer tid til å følge meg i sosiale medier, for det skjer jo ikke en dritt der ute. Det er jeg glad for, jeg som er en sånn nettdame som elsker å skrive og mene ting på blogg og Facebook. Da jeg klaget min nød om en bot på toget, ble jeg til og med sett og hørt av VY – som ga tommel opp og slettet boten! I tillegg fikk jeg i ettertid en flaske vann av en ansatt på toget som sa jeg var en flott dame. Ikke verst å bli togkjendis i coronatid. Det hadde ikke skjedd i all vrimmelen ellers.
  5. Jeg får kvittet meg med noen nett-troll. Jeg får silt. Det er folk jeg har trodd og håpet på at har vært ekte venner, men som nå lirer ut av seg så mye dritt at hjertet mitt roper slett, slett og block, block. Det gjør vondt altså, jeg blir lei meg og det er dager jeg ikke orker å si noe pga drittkommentarer. Men så sover jeg på det, og så må jeg bare mene noe igjen. Jeg er for engasjert, men det er bedre enn å være likegyldig.
  6. Jeg tror det må være en drøm å fly nå. Sist jeg fløy – det var 18. mars – fra Tenerife – havnet jeg i midtsetet nesten bakerst mellom to gedigne personer. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg MÅ ha midtgang og ha plass til  å puste rundt meg, ellers får jeg helt panikk. Nå er det jo ikke lov å sitte trangt og få tør vel fly Norwegian i det hele tatt, så nå slipper jeg å bli skvist av andre passasjerer. Jeg må bruke det hersens munnbindet som «symbolsk trygghet», men jeg får mere plass.
  7. Jeg slipper kanskje å bli syk på ferie. Jeg har blitt forkjøla og smittet av andres virusinfeksjoner i utlandet mange ganger. Sist jeg var ordentlig syk var etter en tur til Alanya sent i fjor høst. Hele byen hostet og jeg fikk det også. Siden pandemien har jeg og mange med meg vært friske. La oss håpe at det at folk vasker seg på henda og bruker antibac – også menn – har en positiv effekt – nemlig at vi blir mindre syke generelt. Jeg har ikke vært ute og reist ennå, så det gjenstår å se. (ps, mann, bruk gjerne også kondom. )

Flere gode tips – skriv gjerne en kommentar! 🙂

Annonse

Fem måneder med pandemi kan ta motet fra de fleste. Märtha har i tillegg mistet eksmannen Ari og opplevd motbør også på andre fronter. Nå snakker hun åpent om depresjonen.

Et hull av fortvilelse

«Noen dager er bedre enn andre – og jeg må innrømme at jeg har hatt noen veldig dårlige dager i det siste, skriver vår flotte prinsesse Märtha Louise åpenhjertig på sin Instagram-side.

– Av og til føles alt bare for mye og overveldende, og jeg har en tendens til å havne i et hull av fortvilelse, selvmedlidenhet og jeg føler meg som et offer på alle området i livet», skriver hun.

Kjæresten må holde ut

«Ingen energi – bokstavelig talt – depresjon som kryper inn (min stakkars kjæreste som må holde ut alle følelsene mine i denne berg-og-dal-banen…) Selv med mange mennesker som støtter meg og er der for meg, så klarer jeg ikke å riste av meg det mørke hullet».

I Instagram-posten viser hun et bilde av seg selv fra fjelltur i Lofoten og forteller om hvordan alt snudde for henne etter turen:

Snudde alt på hodet

«En venn kommer og snur alt på hodet, og plutselig ser du skjønnheten rundt deg igjen, og innser at du faktisk står på en fjelltopp foran denne spektakulære utsikten», skriver 48-åringen.

Avslutningsvis retter hun en stor takk til venninnen, for at hun tvang henne med ut.

Mental helse er livsviktig og tur i frisk luft og gode relasjoner/et støttende nettverk  kan begge hjelpe mot ensomhet og mismot. Märtha – du har stått støtt i alle braser, og du vil klare det denne gangen også.

Masse gode tanker. 🙂

Les også: Snakker ut om følelsene. Livstegn fra Märtha Louise i en vanskelig og sorgfull tid.

Les også: Märtha Louise med rørende påskehilsen: Ta ansvar for dine følelser, så trenger du ikke å ta andre!

Les også: Märtha-bråket: Vi er sjalu, for vi vil også være prinsesser!

Les også: Det er nok nå! Slutt å mobbe prinsesse Märtha Louise!

Les også: Heal yourself; by shaman Durek and Märtha Louise

Les også: Märtha, prinsessen vi elsker å hate

Les også: Tung og motløs etter coronaperioden? Slik kommer du ut av depresjonen

Annonse

Spa mot depresjon og for mer glede og velvære! En god massasje og noen deilige runder i bassenget kan  hjelpe mot corona-angst og tøffe dager. Jeg anbefaler varmt badstuopplevelser som aufguss og banja for bedre helse. Her er 5 grunner til å gå oftere på spa. Du blir lykkeligere, sunnere og friskere, melder forskere. Les også om da jeg ble pisket og likte det.

Bloggen er delt tidligere. 

Les også: Badstu-opplevelse: Jeg ble pisket, og likte det

5 grunner til å gå på spa oftere! Bli med neste gang. 🙂

  1. Jacuzzien: Du blir rett og slett lykkelig av boblebad! Når jeg av og til besøker badeanlegget i mitt nærområde, The Well, setter jeg meg rett i boblebadet og der blir jeg lenge. Boblene og varmen frigjør lykkkehormoner og kroppen renses. Og leddene blir smidere. Bildet er tatt et annet sted, jeg hoppet i boblebadet før et kurs.

Les også : Boblebad gir intenst velvære (iform)

  1. Bassenget: Svømming styrker hele kroppen, du forbrenner kalorier og føler deg vektløs mens du trener – vondtene kjennes ikke. Svømming virker også beroligende og avspennende.

Les også: Ti grunner til å svømme. (kk.)

3. Badstuen: Badstu er bra for hjertet og blodtrykket og du holder varmen. Det er ikke for ingenting at det er finske forskere som har funnet ut at du lever lenger om du tar sauna.

Les også: Badstu forebygger god helse. (forskning.no)

  1. Massasje: Å unne seg massasje en gang i blant, er sunt for kropp og sjel. Massasje kan dempe angst og stress og du blir roligere og blir kvitt muskelspenninger.

Les også: Derfor er massasje bra for deg (forskning.no)

5. Hygge, velvære og god mat: På spa serveres alt fra  pizza til salater som du kan nyte i hyggelig selskap med andre. Ønsker du å oppnå sunnere kosthold og livsstil over tid, så kan et besøk på Finnskogtoppen helsehotell lønne seg, der kan de alt om dette.

Les også: Maten som gjør deg glad (godt.no)

Ha en fin mandag i kulda, og varm deg på litt boblebad om du kan! 🙂

Klem fra Helse-Tine

Jeg er journalist og blogger

Mail meg på tinecec@gmail.com

Foto: Britt Krogsvold Andersen

Bildene er tatt i Son.

 

Annonse

For english version, click here.

Hola, venner! Selv om vi har mye restriksjoner fortsatt grunnet Covid19, er det flere danseskoler som tilbyr salsa og andre danseklasser: Enten som par om du har fast partner, eller som solo. Solo-klasser kan varmt anbefales. Du møter andre danseglade, og lærer trinn til herlig og livsbejaende musikk og med god stemning i rommet.  Her er 10 grunner til å elske denne sensuelle og livlige dansen. 

  1. Løft humøret: Om du har en grå dag, prøv zumba, salsa eller bachata. Den fengende musikken. Rytmene. Pasjonen. Det går ikke an å være i dårlig humør når du hører Shakira, Pitbull med diverse artister, Ricky Martin – eller som en danseinstruktør sier, sangen over alle sanger, Bailando med Enrique Iglesias.
  2. Sosialt og hyggelig: Jeg har kost meg med zumba på gymmen og testet salsa i Oslo med stort hell. I Barcelona signet jeg opp for spansk og salsa i fire uker. Jeg er veldig glad for at jeg valgte salsa. Dansestedet lå et stykke unna skolen, men vi hadde det gøy der, jeg fikk venner og det var hyggelig å ha noe å gjøre på kveldene. De studentene som også valgte salsa var muy fantastico. Vi tok ofte en drink sammen eller en matbit etterpå.
  3. Du får danse med menn. Det kan være tregt å få med noen ut å danse og de fleste norske menn foretrekker swing. På cubanske dansesteder og salsakvelder er det pakket med latino-menn og de kan danse, o la la. Nesten litt for godt, så prøv med likesinnede først. Skolen jeg gikk på skaffet spanske menn til timene, og alle fikk danse. (Stort sett.) Slik er det ofte på dansesteder i Norge også.
  4. Dans er god trim. I Barcelona hadde jeg ikke bil, jeg gikk mye mer enn hjemme og danset på kveldene. God og morsom trim uten å slite seg ut. Her blir du virkelig svingt rundt, og får utfordret deg selv og hoftene. Det gjelder jo uansett hvor du prøver ut danseføttene.
  5. Du trener på sosiale ferdigheter. Du bytter hele tiden partner, du konverserer og får prøvd deg med mange. En spansk frisør sa at hun var for sjenert til å prøve det, men det er da du virkelig bør gjøre de. Det hjelper på sjenansen. Hun sa også til meg; aldri klipp håret ditt kort igjen, det skal være langt! 😉
  6. Folk beundrer deg. Salsa chicas er populære – å jada. Mye kulerere å si at du danser salsa enn norsk folkedans. Og du trenger ikke være så flink. Start på trinn 1, det holder. Let etter gratis salsa workshops, der kan du danse og ha det gøy samtidig som du lærer mer.
  7. Kan danse hvor som helst: Som en venn av meg i Barcelona sa, han var for øvrig fra USA, behersker du salsa, kan du reise hvor som helst i verden og få salsavenner. Jeg tror det er sant. Selv har jeg lyst til å danse salsa på Cuba, i Mexico – eller Miami South beach hvor du kan ta både engelsk og latinodans.
  8. Det er flere typer salsa: Cubansk salsa regnes av danse-elskere som den beste og mest ekte.Du kan google de ulike salsa-typene, og velge den som fenger deg best.
  9. Du får en grunn til å pynte deg: Du får en grunn til å kjøpe nye dansesko og bruke kjolene dine – eller de fancy skjortene. Det er mye kulere å pynte seg litt enn å danse i shorts.
  10. Ta vare på musikken! Du kan shazame all den herlige musikken og spille den når du kommer hjem. Sik varer ferien og pasjonen lenger.

Forresten elsker jeg denne sangen med salsa timing; uno, dos tres…cinco, seis siete

og ordet og trinnet Exhíbela – som betyr; vis fram den flotte damen din.

Bildene under er fra dansestedet Rakata i Barcelona og fra tak-terrassen til skolen Camino Barcelona.

 

Hva er Salsa?


Salsa betyr saus og er en blanding av mange danseformer.

I dansen og musikken finner vi sterke elementer fra Afrika, Spania, Frankrike – og Karibien, særlig Cuba. Salsa som motedans startet i New York, med utflyttede cubanere og puertoricanere. Siden har salsa spredt seg i hele den spansktalende verden og til den vestlige dansekulturen. Man snakker om mange forskjellige stiler innen salsa – LA-stil, New York stil, cubansk stil. Mange trinn kan spores tilbake til den tradisjonelle måten å danse på, bl.a. i rumba og son. Folkelig dans vandrer og stilene blandes – en riktig saus – altså en ekte salsa!

Jeg er journalist og livsstilsblogger. Trenger du å kontakte meg, så er mailadressen tinecec@gmail.com

Annonse

Så gikk keiseren i prosesjonen under den vakre tronhimmelen, og alle mennesker på gaten og i vinduene sa: «Gud hvor keiserens nye klær er makeløse! Ingen ville la seg merke med at han ikke så noe, for da hadde han jo ikke dugd i sitt embete, eller vært meget dum. Ingen av keiserens klær hadde gjort slik lykke. «Men han har jo ikke noe på», sa et lite barn. «Men han har jo ikke noe på!,  ropte til sist hele folket.

En anerkjent professor sammenlignet corona-angsten med Keiserens nye klær. Her er eventyret.

Keiserens nye klær

For mange år siden levde det en keiser som var så uhyre glad i vakre nye klær, at han ga ut alle sine penger bare for å bli pyntet. Han brydde seg ikke om sine soldater, brydde seg ikke om teater eller om å kjøre i skogen, utenom alene for å vise sine nye klær. Han hadde en kjole for hver time på dagen, og slik man sier om en kongen, han er i rådet, så sa man alltid her: «Keiseren er i garderoben!»

Bedragere

I den store byen hvor han bodde, gikk det meget fornøyelig for seg, hver dag kom det mange fremmede. En dag kom det to bedragere. De gav seg ut for å være vevere, og sa at de kunne veve det vakreste tøy man kunne tenke seg. Ikke bare var fargene og mønstret noe så usedvanlig vakkert, men klærne som ble sydd av tøyet, hadde den forunderlige egenskapen at de ble usynlige for ethvert menneske som ikke dugde i sitt embete, eller som var utillatelig dum.

Ble lurt

[Illustrasjon]

«Det var jo noen fantastiske klær», tenkte keiseren. «Ved å ha dem på, kunne jeg finne ut hvilke menn i mitt rike som ikke duger til det embete de har, jeg kan kjenne de kloke fra de dumme! Ja, det tøyet må straks veves til meg!»

Og han ga de to bedragerne mange penger i hånden for at de skulle begynne på sitt arbeide.

De satte også to vevstoler opp og lot som om de arbeidet, men de hadde ikke det minste på veven. Stadig vekk forlangte de den fineste silke og det prektigste gull. Det la de i sin egen pose og arbeidet med de tomme vevene, og det til langt ut på natten.

Undrende om hjertet

«Nå ønsker jeg å vite hvor langt de har kommet med tøyet!» tenkte keiseren, men han var virkelig litt undrende om hjertet da han tenkte på, at den som var dum eller passet dårlig til sitt embete, ikke kunne se det. Nå trodde han nok at han ikke behøvde å være redd for seg selv, men han ville dog sende noen først for å se hvordan det stod seg. Alle mennesker i hele byen visste hvilken forunderlig kraft tøyet hadde, og alle var ivrige etter å se hvor dårlig eller dum naboen deres var.

«Jeg vil sende min gamle ærlige minister bort til veverne!» tenkte keiseren. «Han kan se best hvordan tøyet tar seg ut, for han har forstand, og ingen passer sitt embete bedre enn han!»

Han kunne ikke se noe, for det var ingenting der

Nå gikk den gamle skikkelige ministeren inn i salen hvor de to bedragerne satt og arbeidet med de tomme vevene. «Gud bevare oss!» tenkte den gamle ministeren og sperret øynene opp! «Jeg kan jo ikke se noe!» Men det sa han ikke.

Begge bedragerne ba ham være så god å komme nærmere, og spurte om det ikke var et vakkert mønster og nydelige farger. Så pekte de på den tomme veven, og den stakkars gamle ministeren ble ved å sperre øynene opp, men han kunne ikke se noe, for det var ingenting der.

«Herre Gud!» tenkte han. «Skulle jeg være dum! Det hadde jeg aldri trodd, og det må ingen mennesker vite! Skulle jeg ikke duge til mitt embete? Nei, det går ikke an at jeg forteller jeg ikke kan se tøyet!»

«Nå, de sier ikke noe om det!» sa den ene som vevde!

«Å, det er nydelig! Svært elskverdig!» sa den gamle ministeren, og så gjennom sine briller. «Dette mønsteret og disse fargene! – Ja, jeg skal si til keiseren at det behager meg særdeles!»

«Nå, det fornøyer oss!» sa begge veverne, og nå nevnte de fargene ved navn og det underlige mønsteret. Den gamle ministeren hørte godt etter, slik at han kunne si det samme når han kom hjem til keiseren, og det gjorde han. Nå forlagte bedragerne flere penger, mere silke og gull, det skulle de bruke til vevingen. De stakk alt i deres egne lommer, på veven kom ikke et tøystykke, men de fortsatte som før å veve på den tomme veven.

Roste tøyet han ikke så

Keiseren sendte snart igjen en annen skikkelig embetsmann hen for å se hvordan det gikk med vevingen, og om tøyet snart var ferdig. Det gikk ham akkurat som den andre, han så og så, men da det ikke var noe utenom de tomme vevene, kunne han ikke se en ting.

«Ja, er det ikke et vakkert stykke tøy!» sa begge bedragerne, og viste og forklarte det vakre mønsteret som slett ikke var der.

«Dum er jeg ikke!» tenkte mannen. «Det er altså mitt gode embete jeg ikke duger til? Det var underlig nok, men det må ikke folk legge merke til!» Og så roste han tøyet han ikke så, og forsikret dem sin glede over de skjønne kulører og det nydelige mønsteret. «Ja, det er ganske elskverdig!» sa han til keiseren.

Alle mennesker i byen snakket om det prektige tøyet.

Nå ville da keiseren selv se det, mens det ennå var på veven. Med en hel skare av utsøkte menn, blant dem var de to gamle skikkelige embetsmennene som før hadde vært der, gikk han hen til begge de listige bedragere som nå vevde av alle krefter, men uten tøystykke eller tråd

«Ja, er det ikke magnifique!» sa begge de skikkelig embetsmennene. «Vil deres majestet se hvilket mønster, hvilke farger!» Og så pekte de på den tomme veven, for de trodde de andre visstnok kunne se tøyet.

Er jeg forferdelig dum?

«Hva for noe!» tenkte keiseren. «Jeg ser ingen ting! Det er jo forferdelig! Er jeg dum? Duger jeg ikke til å være keiser? Det var det skrekkeligste som kunne hende meg!»

«Å, det er meget vakkert!» sa keiseren. «Det har mitt aller høyeste bifall!»

Og han nikket tilfreds og betraktet den tomme veven. Han ville ikke si at han ikke kunne se noen ting. Hele følget han hadde med seg så og så, men fikk ikke mer ut av det enn alle de andre, men de sa akkurat som keiseren: «Å, det er meget vakkert!» Og de rådet ham til å ta disse nye prektige klær på første gang, ved den store prosesjonen som foresto. «Det er magnifique! Nydelig, eksellent!» gikk det fra munn til munn, og de var alle samme så inderlig fornøyd med det. Keiseren gav hver av bedragerne et ridderkors til å henge i knapphullet og tittelen Vevherrer.

Sydde med synål uten tråd og falsk sakser

Hele natten før den formiddagen prosesjonen skulle være, satt bedragerne oppe og hadde tent over seksten lys. Folk kunne se at de hadde det travelt med å få keiserens nye klær ferdige. De lot som de tok tøyet av veven, de klippet i luften med store sakser, de sydde med synål uten tråd, og sa til sist: «Se, nå er klærne ferdige!»

Keiseren, med sine fornemste kavalerer, kom selv hen der, og begge bedragerne løftet den ene armen i været likesom de holdt noe, og sa: «Se her er benklærne! Her er kjolen! Her er kappen!» og således videre fort. «Det er så lett som spindelvev! Man skulle tro man hadde ingen ting på kroppen, men det er jo dyden ved det!»

«Ja!» sa alle kavalerene, men de kunne ikke se noen ting, for det var ikke noe der.

Måtte kle seg naken

«Vil nå deres keiserlige majestet allernådigst behage å ta deres klær av», sa bedragerne, «så skal vi gi dem de nye på, her borte foran det store speilet!»

Keiseren la ned alle sine klær, og bedragerne bare lot som om de gav ham hvert stykke av de nye som skulle vært sydd, og keiseren vendte og dreide seg foran speilet.

«Gud hvordan de kler deg godt, hvordan de sitter vakkert!» sa de alle sammen. «Hvilket mønster! Hvilke farger! Det er en kostbar drakt!»

«Utenfor står de med tronhimmelen som skal bæres over deres majestet i prosesjonen!» sa oversermonimesteren.

«Ja, jeg er jo istand!» sa keiseren. «Sitter den ikke godt?»

Og så vendte han seg nok en gang foran speilet, for det skulle nå virke som om han virkelig betraktet sin stas. Kammerherrene som skulle bære slepet, famlet med hendene hen over gulvet, som om de tok slepet opp. De gikk og holdt i luften, de turde ikke la noen merke at de ikke kunne se noen ting.

Men han har jo ikke noe på!

 

[Illustrasjon]

Så gikk keiseren i prosesjonen under den vakre tronhimmelen, og alle mennesker på gaten og i vinduene sa: «Gud hvor keiserens nye klær er makeløse! Hvilket vakkert slep han har på kjolen! Så velsignet den sitter!» Ingen ville la seg merke med at han ikke så noe, for da hadde han jo ikke dugd i sitt embete, eller vært meget dum. Ingen av keiserens klær hadde gjort slik lykke.

«Men han har jo ikke noe på», sa et lite barn.

«Herre Gud, hør den uskyldiges røst», sa faren.

Og den ene hvisket til den andre hva barnet sa.

«Men han har jo ikke noe på» ropte til sist hele folket.

Det krøp i keiseren, for han skjønte at de hadde rett, men han tenkte som så: «Nå må jeg holde prosesjonen ut.»

Og kammerherrene gikk og bar på slepet som slettes ikke var der.


Dansk kunsteventyr av Hans Christian Andersen (1805-1875).

Originaltittel: Keiserens nye Klæder

Se videoer om covid 19 sammenlignet med Keiseren og barnet som sier sannheten.

Tysk lungelege og professor varslet tidlig om hysteriet: Se video her.

Keiserens nye klær, covid19 og ledelse: Om lederen som holder på sitt, og barnet som er den virkelige lederen – og sier det som det er. Se video her. 

En analyse av Keiserens nye klær – hvordan ville psykologen tolket den? Les artikkel her.