Annonse

Det startet ikke fordi noen fant ut at vi må kysse mer og feire kjærligheten. Vi må langt tilbake i tid – og det er de villeste teorier om hvordan skikken egentlig ble til. Her er de syv sykeste tingene du må vite om dagen som mange synes blir krampaktig – og som noen hater og noen elsker!

1.Kjært barn har mange navn, sies det. Valentinsdagen kalles også for Alle hjerters dag og kjærlighetsdagen. På engelsk heter den St. Valentine´s Day, men blir oftest kalt for Valentines. Det er også blitt en dag som mange hater; særlig de single: Herlig dag å sitte alene i sofaen, lissåm. Like mange kaller dagen for kommers! (En ny trend er å tenke kreativt; venner feirer dagen sammen med litt kake eller vin og venninner gir hverandre en rose.)

2. En teori er at feiringen oppsto på 1500-tallet – ikke fordi folk var amorøse i det århundret, men på grunn av overtro: Man mente at fuglene begynte å pare seg denne dagen. Kanskje kunne det overføres på mennesker?

3. En annen teori er at feiringen startet som en hedensk skikk under romerske festligheter: Romerske, nakne menn ofret dyr og danset rundt  på jordene hvor de pisket unge kvinner med strimler av geiteskinn. Dette skulle gjøre kvinnene mer fruktbare, i følge nettstedet natgeo.no.  Hver mann fikk siden velge seg hver sin kvinne ved en form for loddtrekning. Dette resulterte ofte i ekteskap, sier historien. Kunne det vært en skikk å gjenoppta?

4. En tredje teori er at dagen startet som en festdag for to martyrer med navn Valentinus år 270 etter Kristus. I følge en populær legende skal en av disse ha vært biskop og viet soldater uten lov. Den romerske keiseren  Claudius mente at unge soldater gjorde mest nytte for seg som ugift. Valentinus nektet å skille de forelskede parene og viet dem. Han ble arrestert og skulle henrettes, men rakk å skrive et avskjedsbrev til sin kjæreste  Julia som han undertegnet med «Din Valentin.»  Valentin skal også ha helbredet datteren til sin fangevokter, Asterius. Noen mener han ble steinet, andre at han ble henrettet fordi han hjalp fanger å rømme. På bilder under er Valentin og hans disipler.

4. I Ghana protesterer de mot kommersialiseringen av dagen og turistmyndighetene har døpt om dagen til den nasjonale sjokoladedagen. Det er jo virkelig en boikott av kjærlighetens dag, selv om det går i SØT-saker… ! Slik håper de å gi dagen et bedre rykte og øke etterspørselen etter ghanesisk sjokolade.

5. Husker du Valentines-frimerket? Det gjør ikke jeg. Jeg trodde det var en spøk, men  i 1998 viste Posten seg fra sitt romantiske hjørne og promoterte Valentines-dagen ved å utgi et eget valentinsfrimerke.  I 1999 gjentok de suksessen ved å utgi et tilsvarende frimerke i 4 millioner eksemplarer.

6. Mens det mest går i sjokolade og søtsaker denne dagen, serveres det i Danmark en matrett som heter Brændende kærlighed» . Den minner utseendemessig lite om kjærlighet, men virker kanskje på andre måter slik at paret blir amorøse..?

7 . Den siste sykeste tingen du må vite er at de kristne stjal den hedenske skikken og gjorde den om til en kristen skikk som skulle feires 14. februar. Da støttet de seg på Valentin som viet soldater etter kristen tradisjon! De så helt bort fra teorien om at feiringen på alvor ble innført av lystne, nakne romere som lekepisket sine kvinner. Om vi skal tro på alle disse syke faktaene da!

Det er noe å tenke på når du kjøper en blomsterkvast til din kjære i all hast hjem fra jobben i dag!

Røde, langstilkede roser er mest populært.  I dag oppgir kun en av tre at de feirer dagen.

«2 av 3 norske menn husker ikke når dagen er – mens 2 av 3 kvinner har full oversikt; som vanlig.»

 

Mer fakta: I England ble dagen fra 1700-tallet en anledning til å uttrykke kjærlighet gjennom blomster, konfekt og valentinskort. På 1800-tallet overtok ferdiglagede kort for de hjemmelagede. USA grep senere skikken og i Amerika har feiringen tatt helt av: Her selges valentinsprodukter for hele 150 milliarder kroner denne dagen. Det er sykt! Også i Norge er dagen populær. For ti år siden brukte vi 50 millioner på gaver, og i dag ennå mer..

Feirer du dagen? Fakta og bilder fra Wikipedia, natgeo og history.com

Historie og video om Valentinsdagen. Se her.

 

Annonse

Jeg hører stadig folk si at de ikke feirer morsdag fordi det er noe handelsstanden har funnet på. Det er feil! Morsdagen ble innført fordi en datter ville hedre sin mor som kjempet for fred og forsoning! Innerst inne ønsker alle mødre å bli feiret.

Morsdagen er viktig

Jeg kunne latt som jeg ikke brydde meg og latt sønnen seile sin egen sjø. Men det gjør jeg ikke. Jeg er skilt, og for meg betyr morsdagen noe helt spesielt. Når du har vært alene med barna, er det ekstra godt å bli feiret. Jeg trenger det.

Det er ikke viktig å få gaver eller fine kaker, det er er viktig å bli husket og satt pris på. Jeg forstår at barn eller partner kan glemme dagen, men da er det bare å si fra selv god tid i forveien:

«Nå glemmer du ikke morsdagen på søndag, da blir jeg skuffet.»

Mye bedre det enn å bli lei seg og bitter fordi noen har glemt dagen!

Kake og solkort

En morsdag jeg husker godt ble jeg invitert på kake til sønnen i Oslo. Jeg fikk hjemmelaget sjokolade-ostekake  laget av hans søte samboer og et knallgult sol-kort! Som gave ønsket meg litt hjelp til opprydding i heimen.

Mens vi satt der og snakket og hørte på sønnens egenkomponerte musikk, begynte jeg å lure på hva som er morsdagens opprinnelse: Er den bare kynisk oppfunnet av handelsstanden for å få oss til å kjøpe dyre blomster og presanger?

Anna Marie ville hedre sin mor

Men tvertimot! Morsdagen kom i stand i ytterste alvor. 12. mai –  på min bursdag  – helt tilbake i 1908 laget læreren Anna Marie Jarvis (bildet under) en morsdags-feiring  i metodistkirken i Philadelphia. Hun ville hedre moren Ann Maria Reeves Jarvis som hadde jobbet for å bedre helsemessige forhold for soldater under den amerikanske borgerkrigen.

Etter krigen fortsatte moren å jobbe for fred og forsoning. Datteren jobbet etter hennes død med å få hedring av mødre til å bli en fast tradisjon. I 1913 ble morsdag innført som offisiell dag i USA og skikken spredte seg etterhvert til Europa.

Til venstre på bildet under er Ann Maria og til høyre og på bildet over datteren Anna Marie som stiftet morsdagen.

I Norge ble den første morsdagen feiret i en metodistkirke i Bergen i 1919. Et ordentlig gjennomslag for feiring av morsdag i Norge ble det først etter initiativ fra Dorothea Margrethe Schjoldager  og Karen Platou  i Oslo. De fikk morsdag i Norge lagt til andre søndag i februar, trolig fordi vi i Norge allerede har mange fest- og fridager i mai. De samarbeidet med frivillige organisasjoner, media og næringsliv.

At dagen senere har blitt mer kommersiell, kan ikke læreren fra Philadelphia,  Anna Marie lastes for. Det hører med til historien at hun ble skuffet og fortvilet over at handelsstanden overtok dagen. Hun ble arrestert da hun protesterte mot at prisene på morsdagsblomster skjøt i været. Selv døde hun blakk og barnløs.

«Anna Marie ville at morsdagen skulle feires ekte – med et varmt brev og en hvit nellik. Hun fortjener å huskes i dag.»

Det er bare å ta av seg hatten for denne kvinnen som ville hedre moren på en flott måte og som fikk hele verden til å feire sine mammaer.

«Gratulerer til alle fantastiske mammaer som gjør en innsats både for egne og andres barn.»

Dagen er dere vel unt – vi fortjener ros og applaus for alle dagene vi har vært tilstede. 🙂

Les også: 5 gode tips: Her er de beste morsdagsfilmene

Les også: 5 sjokkerende ting om kvinnen som grunnla morsdagen. Se her. 

Les mer om morsdag her. 

Les også: Moren døde av leddgikt, da bestemte Anita seg for å forske på sykdommen

Les også: De syv sykeste tingene du må vite om Valentinsdagen!

Les også: Lær deg knepene: Slik blir du en bedre kjæreste!

Les også: 10 tips: Slik kan du takke for bursdagshilsener! 🙂

 

 

 

 

Annonse

Når du har hjemmekontor eller sitter hjemme kan det føles som helg hver dag. Men den lille sjokoladen du unner deg daglig kan føre til stor overvekt på lang sikt. Det er så lite som skal til for å få til en livsstilsendring.  Start i det små, så går det lettere etterhvert. Linda Johansen gikk ned 55 kilo ved å spise vanlig mat og være fysisk aktiv. Les hvordan hun fikk det til.

Overvekt og livsstilssykdommer er et stort og økende problem i Norge. Mange er lei seg fordi de ikke får til noen livsstilsendring.

I disse coronatider koser vi oss litt ekstra på hjemmebane. Det er grunn til å være bekymret for folkehelsen.

En som fikk snudd den dårlige trenden er Linda: Lærerinnen fra Fredrikstad var så stor at hun ikke klarte å leke med datteren. Hun veide 125 kilo og måtte kjøres inn i skogen på tur med elever hun var lærer for. Knærne sviktet: Hun fikk artrose i leddene grunnet overvekt.

Drøye 5 år etter at jeg intervjuet Linda for Norsk Ukeblad holder hun koken; men knærne vil hun alltid plages med på grunn av overvekten.

FRa XXL til extra small: Se Lindas super-forvandling

Ved hjelp av beinhard egeninnsats og hjelp fra NIMI, gikk Linda ned 55 kilo: Hun som tidligere hadde strevd med å finne klær som passer, gikk nå rett inn i extra small. Fra XXL til mindre klesstørrelse på markedet. Hvordan er dette mulig?

Spis 6 måltider med sunn, vanlig mat

Dietten hun fikk av NIMI og som du også kan bruke, består av 6 måltider om dagen – helt vanlig, sunn, norsk mat:

3 sunne hovedmåltider + 3 mellommåltider om dagen gjør at blodsukkeret holder seg stabilt og du holder deg mett. Som mellommåltider kan du spise kesam med bær, knekkebrød med magerost eller et eple.

Linda var glad i potetgull og fet dipp, men byttet ut kosen med frukt, bær og grønnsaker.

-Du kan spise vanlige middager, men halve tallerkenen skal være grønnsaker. Bruk ellers mye fisk og magert kjøtt.

Se oppskrifter nederst du kan prøve.

Mange som går ned i vekt, raser opp igjen etter noe tid, men Linda har vært superflink og har kun gått opp 5 kilo etter vektnedgangen for noen år siden.

Se forvandlingen etter Lindas livsstilsendring: Hun ser helt fantastisk ut, og formen er god også.

– Det går fortsatt bra med meg, forteller Linda til Helsetine.no  Kne-slitasjen hun pådro seg som overvektig, plager henne og dermed er det en del ting hun ikke kan gjøre. Likevel trener den sporty kvinnen 4 ganger i uken.

– Jeg må selvfølgelig tilpasse, men det handler om å forebygge. Jeg trener gjerne spinning, litt styrke, går tur og har et tilpasset program for knærne.

– Når det gjelder mat spiser jeg 5-6 ganger om dagen, tre hovedmåltider og mellommåltider. Jeg har et normalt kosthold som vil si at i helgen er det litt ekstra kos. Det handler ikke om slanking, men om livsstilsendring, forteller lærerinnen.

Farligere å være tynn og utrent

Veier du for mye, men trener litt, så ikke fortvil: I følge NIMI er det  farligere å være tynn og utrent enn overvektig og i god fysisk form! Så lenge du går den daglige gåturen på en halvtime, er du i bedre form en magre venninner som aldri trimmer!

Artikkelen om Linda med råd om livsstilsendring leser du her. Jeg har skrevet den for Norsk ukeblad.

Se. hvor flott hun er! Det er bare å bli imponert og starte på den sunne bølgen selv. Husk at det er aldri for sent, verken å komme i bedre form eller å gå ned i vekt.

helse_hoved_206640

Slik når du målene om en slankere hverdag:

  1. Gjør som Linda: Sett deg et mål som virkelig har betydning for deg, noe du er villig til å jobbe hardt for å nå.
  2. Sett opp et kost- og aktivitetsprogram som gjør deg i stand til å nå målet. Er målet vektreduksjon, må du planlegge å gå i energiunderskudd.
  3. Skriv en ukeplan hver søndag for mat og aktiviteter. Den gjør det enklere å prioritere og skaper en bevissthet rundt hva som er viktig å fokusere på. Vær nøye med å følge planen!
  4. Hold fokuset og gjennomfør oppgavene. Forbered deg mentalt dagen i forveien. Trenger du huskehjelp til enkelte oppgaver, som for eksempel mellommåltid, så bruk alarmen på mobiltelefonen eller post it-lapper. Når uken er omme, setter du deg ned og evaluerer egeninnsatsen opp mot målet ditt. Det gir motivasjon å se at du er på vei mot målet. Jobb konstruktivt med dine feilskjær, vær løsningsorientert. Gi deg selv ros for det du har fått til. Avslutt halvtimen med å planlegge neste uke.

Prøv disse sunne oppskriftene på pizza og linsesuppe.

Slik lager du sunn pizza

Grov pizzabunn

Ingredienser:

  • Ca 3 dl vann
  • Ca 3 dl hvetemel
  • Ca 4,5 dl sammalt hvete
  • 1 ts salt
  • 2 ss olivenolje
  • 1 pakke tørrgjær

Fremgangsmåte:

Bland alle de tørre ingrediensene godt, men spar på litt av hvetemelet. Tilsett vann og olje. Elt deigen, og ha i hvetemel til den er lett smidig, lett fuktig på overflaten, men ikke kleber seg til fingre eller underlag. La den heve til dobbelt størrelse. Klem/kjevle den ut til passe størrelse.

Tomatsaus

Ingredienser:

  • 3 hakkede sjalottløk
  • 3 fedd hvitløk
  • 0,5 dl olivenolje
  • 6-8 dl hermetiske tomater, hakkede
  • 1 ss hvitvinseddik
  • 1 ss sukker
  • 2 ss hakket frisk oregano
  • Salt og pepper
  • Eventuelt litt tomatpure for å gi en sterkere tomatsmak

Fremgangsmåte:

Fres løk og hvitløk i olivenolje til den er blank. Tilsett tomat, eddik. sukker og oregano og kok til halvparten gjenstår. Smak til med salt og pepper, eventuelt litt tomatpure.

Kjøttdeigspizza med mager vri

Ingredienser:

  • 300 gram karbonadedeig
  • 1 squash, i terninger
  • 10 ferske sjampinjong, i biter
  • 1/2 – 1 løk, i terninger
  • 5-6 dl hermetiske tomater, hakkede
  • 1 ss tomatpure
  • 3 fedd hvitløk, presset
  • 1 ss oregano, 1 ss basilikum, 1 ts svart pepper
  • Mager ost, revet – så lite som mulig
  • 1 rød paprika, i skiver
  • 2 ss parmesan, revet på den fine siden av rivjernet

Fremgangsmåte:

Stek løken i 1 ss olje til den er gyllen. Bruk en kjele eller dyp stekepanne. Tilsett sopp og stek videre i noen minutter. Deretter gjør du det samme med squashen. Når grønnsakene er møre tilsetter hermetiske tomater, tomatpure, hvitløk, svart pepper, oregano og basilikum. I en annen panne steker du karbonadedeigen i en ts olje. Når den er ferdig, blander du den i pannen/kjelen med tomatsaus og grønnsaker.

Kjevle pizzadeigen utover i en dyp langpanne. La den gjerne komme litt opp på sidene. Tilbered sausen i en romslig kjele. Ha utover fyllet. Strø over revet ost. Legg utover paprikaringer, og dryss over litt parmesan. Stek i ca 20 minutter på 250 grader.

Kesamdipp:

  • 4 hakkede sjalottløk
  • 1 ts hakket hvitløk
  • 2 ss hakket basilikum
  • 1 beger kesam
  • Salt og pepper

Bland alt i en bolle. Smak til med salt og pepper.

Linsesuppe

Ingredienser (4 porsjoner)

  • Linser 3 dl
  • Gulrøtter 1-2 stk (kålrot kan brukes sammen med gulrot, paprika kan has i)
  • Løk 2 stk
  • Olje 1 ss
  • Vann tilsatt grønnsaksbuljong 1 liter
  • Hermetiske tomater, knuste 1 boks (400 gram) (ønskes mer tomatsmak, tilsett tomatpuré)
  • Timian ½ -1 ts (eller pepper, chilipepper, urtekrydder og hvitløk)

 Fremgangsmåte:

Linser er små belgfrukter og trenger ikke bløtlegging før bruk. Rens bort eventuelle

stygge linser. Legg linsene i en sil og skyll dem godt. Skrell gulrøttene og skjær dem i skiver. Skrell og grovhakk løken. Varm oljen i en gryte. Surr løken blank i oljen. Ha i buljongen, linsene og gulrøttene.

La suppen koke ca. 25 minutter under lokk. Koketiden er avhengig av type linser som

brukes. Bland i hermetiske tomater og smak til med timian eller andre krydder. Er suppen tykk, tilsett litt mer vann. La suppen koke videre i 5-10 minutter.

Server suppen som den er eller med en klatt yoghurt naturell i tallerkenen. Brød, knekkebrød eller flatbrød som tilbehør.

Spørsmål eller synspunkter? Kontakt meg gjerne med din historie.

Les også: Hjernen blir glad av fysisk trening 

Les også? Slik blir du sunnere (Helsetine)

Nimi, Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, er et tverrfaglig fellesskap av fysioterapeuter, manuellterapeuter, idrettsmedisinere og ortopediske kirurger. Nimis behandlere driver forskningsforankret virksomhet på Ullevaal stadion i Oslo og på Helgelandsmoen på Ringerike i Buskerud. Sliter du med sykelig overvekt, kan du få hjelp her gratis, bare med en liten egenandel. For mange er det helt avgjørende å få bedre selvinnsikt, slik at de er i stand til å komme over mentale barrierer og hindre og Linda fikk også hjelp av Nimis psykolog.

Annonse

REISE TIL GRAN CANARIA OPPDATERT MARS 2023: Innreise til Gran Canaria er enkelt: Alt som skal til er pass. Alle kovid-restriksjonene grunnet koronaviruset er borte:  Besøk Puerto de Mogán –  byen som ligger lengst sørvest på Gran Canaria. Fiskelandsbyen skal ha det beste været i hele verden. En idyllisk havn,  italienskinspirerte hus og sjarmerende hotell og restauranter gjør byen til en turistfavoritt.

Oppdatert: Det er mars 2023 og jeg leier leilighet i Puerto Mogan med langtids-mulighet i et kompleks vis a vis SAS Radisson Blue. Leilighetshotellet er eid av en norsk mann fra Arendal. Jeg har tidligere bodd i Puerto Rico og i Playa del Ingles. Det er dyrt på Gran Canaria på denne årstiden og jeg velger derfor å bo litt på utsiden.

Buss og nattbuss fra Puerto de Mogan til Puerto Rico

Jeg lærer meg fort buss-tidene: Puerto de Mogan har en fin, liten sandstrand og det bugner av fine strandbutikker hvor flere strandkjoler blir innkjøpt. Strand-favoritten er likevel fortsatt Amadores. Hit går det jevnlig buss fra Puerto de Mogan sentrum. Turen tar 15. minutter og koster 1,40 euro. Det samme tilbake. Jeg pakker strandbagen med skift og makeup, så jeg kan bytte klær og shine meg opp på toalettet og dra videre ut i Puerto Rico.  Jeg liker å danse og mingle på bar. I Puerto Mogan er det en liten bargate bak kirken, og et sted byr på Elvis-kvelder, men det store utelivet er det ikke.

Den siste nattbussen fra Puerto Rico-Puerto de Mogan går ca 01.40. Taxi koster ca 15 euro. Merk at buss-tidene i helgene kan variere.Kontakt meg gjerne for reisetips på Gran Canaria. Under kan du lese om mitt første besøk i Puerto de Mogan – i 2022.

Jeg besøker Puerto de Mogán for første gang. Det er januar og meldt blandet vær og litt regn. På den lille pittoreske stranden i fiskelandsbyen lengst sørvest på Gran Canaria hiver jeg meg i havet og tar meg en svømmetur. Like etter skyer det over og jeg søker tilflukt i en av de sjarmerende restaurantene langs strandpromenaden. Her nyter jeg lunsj og en iskald øl med en venninne.

Nær samtlige er hyggelige i Puerto de Mogán – men ikke alle

På vår vei rundt i havnen møter vi hyggelige mennesker – nær samtlige er vennlige mot turister. Kun et sted vil de sprite hendene våre med håndsprit før vi får se menyen. Det er ikke noen koselig tone, så vi bytter café og får god service av blide spanjoler et sted der de kun spriter bordet, ikke mennesker. Jeg kjøper en kjole maskefritt i en hyggelig klesbod og skvetter da ekspeditrisen i en solbrillebutikk er fiendtlig: MASKE nå! En mannlig ekspeditør satt uten da vi kom, nå er den dratt langt opp i fjeset og han ser snurt ut. Vi snur i døren – vil de ikke selge dyre Ray Ban så greit for oss – det finnes så mange steder med bedre service og mere stil hvor vi heller bruker pengene.

Det beste klimaet i verden

Et par sure folk og skiftende vær (sol/regn/sol)  får ikke ødelegge idyllen: Vi rusler langs havnen og tar bilder og tar noe godt å drikke i en café med solgløtt. Jeg skjønner godt at Puerto Mogan er elsket av nordmenn, og at mange har hus og leiligheter her. Puerto Rico er en annen norsk favoritt. Også her er det solsikkert og litt varmere i sjøen –  men Puerto de Mogán leder konkurransen om best vær. Faktisk hevder amerikanske meteorologer at fiskelandsbyen har det aller beste klimaet i hele verden.

Lille Venezia – er der fortjent? 

I følge Canarijournalen har Mogán  fått tilnavnet Lille Venezia fordi det finnes en kanal her: Et navn det til tross for idyllen på ingen måte fortjener, i og med at det kun fins en kanal og ingen vannveier, skriver avisen.

«Idyllen skapes av lave murhus med italiensk inspirert arkitektur, gågater, små broer, et torg med en musikkpaviljong, restauranter, mengder av blomster, og en havn for fritidsbåter og fiskebåter,» melder den skandinaviske avisen på Kanariøyene.

Liten og koselig strand

Stranden er pittoresk, men liten og rolig. «Er du interessert i en strand med litt mer liv, er det kun noen få minutter å kjøre fra Puerto de Mogán til Tauritostranden, der du kan prøve deg på jetski, dykking og kitesurfing. På Tauro finner du chilloutbaren Pio Pio som jeg har fått anbefalt av flere, særlig er dert liv på naborestauranten Vistamar på søndager. Det er heller ikke langt til de populære strendene i Amadores og Puerto Rico,» melder Ving. Amadores-stranden er så langt vår favoritt.  Der er hvit, myk sand og lune cafeer.

På fredager er et et livlig marked i Puerto Mogán. Vil du oppleve utelivet, skjer det mer i Puerto Rico og Playa del Ingles.

Innreise til Gran Canaria: Trenger ikke vaksiner 

Du trenger ingen vaksiner for å oppleve Gran Canaria i 2022 – kun en antigentest eller bevis på gjennomgått sykdom + fylle ut helseskjema til Spania. Til tross for økte smittetall, føler jeg meg helt trygg her. Det hersker rene idyllen og få steder krever kovidpass. Du kommer langt med pcr-test og et smil og spiser du ute på strender som nydelige Amadores eller i havnen i Puerto Rico kreves ingenting. Styr unna all inclusive- hoteller med buffet om du vil kose deg maskefritt: Lei leilighet hvor du får være i fred. Merk at på det gamle shoppingsenteret i Puerto Rico er det laidback og koselig, mens Mogan Mall har bryske vakter som spør om pass. Les mer om hvordan du reiser til Spania i bloggen under: Reis uten vaksine og maske til Spania. Slik gjør du det; 5 gode tips

Her er noen bilder fra vår utflukt til fiskelandsbyen som mange nordmenn har som sin aller største Gran Canaria-favoritt.

 

Annonse

Tvillingene Mille og Mina (privat bilde) slet med alvorlige spiseforstyrrelser, psykisk helse og rus. De døde av en overdose av narkotika bare 16 år gamle. Det er fryktelig trist.

Mina Alexandra og Mille Andrea Hjalmarsen (16) ble funnet døde i Spydeberg natt til 8. januar på en ukjent adresse. De hadde rømt fra institusjonen Fossumkollektivet et døgn før og var meldt savnet. Politiet antar at jentene døde etter en overdose. To menn er siktet i saken. «Vi opplever at jentene blir fremstilt som to tunge rusmisbrukere som selv valgte å gå den veien. Slik var det ikke,»  sa foreldrene til Mille og Mina; Kirsti Merete Skogsholm og Kim André Hjalmarsen til TV2. De fortalte om to levende og fargerike jenter som alle ble glade i. I 2020, på ungdomsskolen,  snudde det. Tvillingene ble psykisk syke og fikk alvorlige spiseforstyrrelser. På en institusjon begynte de å ruse seg og ble hektet på narkotika.

Se intervju med foreldrene til Mille og Mina på TV2 her.

 Foreldrene til Mina og Mille  på TV2 (TV.) 

Hvorfor gikk det så galt?

Hvorfor går det så galt for noen unge, hvordan kan vi hjelpe og forebygge? Arv, sårbarhet og oppvekstbakgrunn kan ha mye å si – men også miljø og påvirkning fra andre unge. Når ungdom blir alvorlig psykisk syke er det uansett årsak viktig å få god nok hjelp over tid og å bli sett som det hele mennesket man er. Det svikter i høy grad i helse-Norge. Unge blir flyttet fra sted til sted og hjelpen er for dårlig.

3 jenter om sin vei tilbake fra spiseforstyrrelser – råd og tips

Som helsejournalist har jeg ofte møtt mennesker som sliter: Også spiseforstyrrede. Her er intervjuet jeg gjorde for Shapeup der 3 spiseforstyrrede jenter forteller om sin vei tilbake.  Elixia-instruktør Anniken Cappelen Søvik, langrennsutøver Marthe Katrine Myhre og skoleelev Marianne Dolven har alle kjempet hardt for å bli friske av hver sin ulike spiseforstyrrelse. Flotte, intelligente, bra jenter. Så gikk det så galt. De ble alvorlig syke og har brukt år på å bli friske.

Å møte en likesinnet som var kommet ut av spiseforstyrrelsen, hjalp den ene, en idrettsutøver med anoreksi: Marthe Katrine Myhre, langrennsløper og triatlonutøver, veide kun 30 kilo. Hun var så syk at hun ikke merket at organer i kroppen sluttet å fungere. Hadde hun ikke blitt hasteinnlagt på sykehuset, kunne hun dødd:  På sykehuset, uten et normalt ungdomsliv, måtte hun bo lenge. Den tøffe idrettsjenta måtte lære å gå på nytt. «Hun tror hun hadde blitt frisk før, om hun virkelig hadde blitt møtt som den hun er.»

Jeg håper at disse storyene vil vekke noen. Husk at du er dyrebar. Husk på alt du fortjener. Husk at du er mer enn god nok, akkurat som du er.

Les om VEIEN TILBAKE i linken  under. Intervjuene har vært publisert i bladet Shapeup.

15_no_su_10_3_caser_spiseforstyrrelser_content_house_43453

Tenker på Mille og Mina

Og til Mille og Mina og alle som savner dem. To skjebner – ett liv. Mine tanker er med dere. RIP, vakre engler. Jentene ble bisatt hånd i hånd i samme kiste med åpen kirke i Askim 25.1.23. Nydelige Engel, ikke dra (Tix), ble fremført under bisettelsen. Også sangene How do I say goodbye og In the Stars. Send en siste hilsen til  Mille  og  Mina  på  minnesiden  til  jentene  her. 

Tvillingene hadde flere tusen følgere på TikTok og hilsener strømmer på også her. 

Les om veien tilbake:

15_no_su_10_3_caser_spiseforstyrrelser_content_house_43453

Les mer om Mille og Mina under:

Mina og Mille (16) ble født sammen og bisatt sammen. OA.

Hvem var Mille og Mina? Les foreldrenes historie her (TV2). 

«Hva er det vi ikke har prøvd?» Foreldrene til Mille og Mina beskriver en fortvilet situasjon. (VG.)

Mille og Mina ble kasteballer i systemet: Foreldrene på TV2 (TV.) 

Åse Minde, spesialist på spiseforstyrrelser etterlyser handling: Noe er helt feil. (TV2.)

Et system og en hjelp som ikke fungerer: 491 barn rømte fra barneverns-institusjoner i fjor. Aftenposten.

10 barn døde under barnevernets omsorg. Da er ikke Mille og Mina engang regnet med. (Aftenposten.)

Systemet fungerer ikke for de som trenger hjelpen. Barneombud Inga Bejer Engh. (TV2.)

Politikere slår alarm: Foreldre til spiseforstyrrede barn er fortvilet. (TV2.)

Rusproblemer og spiseforstyrrelser økte under pandemien. Stadig yngre unge ble psykisk syke. 

Les også: Det fatale selvmordet: Hvordan hjelpe noen som sliter i tide?

Les også: Ari Behn tok livet sitt. Det er bare trist som faen

Les også: Maud (16) fikk ikke tatt farvel med Ari: Vi skulle feiret jul sammen

Les også: NSB: Det er tragisk at nok et menneske endte sitt liv på jernbanen

 

Kommentar fra Helsetine: – Hvorfor blir noen barn og unge så syke? Hvordan kan vi forebygge mot spiseproblemer og rus?

Hvordan hjelpe barn og unge som er så syke som Mille og Mina? Hvorfor blir noen unge så syke? Hva kan gjøres for å forebygge mot spiseproblemer og rus?

-Det er viktig å gi ungdommer som har sklidd ut et langvarig tilbud, å få faglig god nok hjelp over tid, å bli sett som det hele mennesket man er, ikke bare som sykdommen, sier en ekspert på spiseforstyrrelser, Åse Minde. Det samme sa noen jenter jeg en gang intervjuet om spiseforstyrrelser: De trengte å bli sett som mennesker, ikke bare som gjenstander som skulle veies og måles. Møter med en likesinnet som var kommet ut av det, hjalp den ene, en idrettsutøver med anoreksi: Marthe Katrine Myhre, langrennsløper og triatlonutøver, veide kun 30 kilo og holdt på å dø: 

«Jenta var så syk at hun ikke merket at indre organer sviktet. Hadde hun ikke blitt hasteinnlagt på sykehus, kunne det endt virkelig ille. På sykehuset måtte hun bo lenge, uten noe ungdomsliv. Den tøffe idrettsjenta måtte lære å gå på nytt. «Hun tror hun hadde blitt frisk før, om hun virkelig hadde blitt møtt som den hun er.»

Mange unge skjebner får vi aldri høre om. Men noen pårørende er tøffe nok til å stå frem. Jeg har tidligere intervjuet Ann-Mari Mellegård for Norsk ukeblad. Læreren fra Ski mistet sin datter til selvmord. Datteren Birgit var bipolar/manisk depressiv og hadde flere selvmordsforsøk bak seg da hun lyktes i å avslutte livet. Også her mistet vi en flott ung jente, helt unødvendig. Moren mener at Birgit ikke fikk god nok oppfølging og døde som følge av systemfeil.

Psykiske lidelser hos unge er et stort og vanskelig tema. Adferdsvansker, angst og depresjon kan skyldes arv, miljø, sårbarhet, medfødte diagnoser og/eller omsorgssvikt. I kjølvannet er det ofte utslitte foreldre som føler de har prøvd alt. Foreldrene må stå på selv for å få hjelp. Lite kommer av seg selv. Psykiatrien er rustet ned og det er ikke nok langtidsplasser. På institusjon blir noen verre, det er lite aktiviteter, mye oppbevaring og lett tilgang på rusmidler. Det er andre unge å rømme med: Andre unge som sliter med rus, som føler seg innesperret, langt unna venner og familie. «Hold de der med tvang,» mener noen. Men i Norge sperrer vi ikke barn og unge inne. Det skal svært mye til. Å få noen tvangsinnlagt er nærmest umulig, selv for en psykiater , etter dagens regler. BUP og også voksenpsykiatrien skal hjelpe familier med utredning av psykiske problemer og tilstander som ADHD.  Utredning kan de, men samtaler og oppfølging  fungerer så som så med mye uerfarne sosionomer og psykologer. Mange gjør en god jobb, men det er avhengig av hvem du møter. BUP har  ikke langtidstilbud som de sykeste trenger.

Skolen har få hjelpemidler annet enn hos helsesøster: Og der står særlig jenter i kø for å ha noen å snakke med, på ungdomsskolen især; har jeg sett med egne øyne, som vikar. Et skrikende behov for en voksen samtalepartner altså. Tenk på hvordan alt dette sviktet under pandemien og hvor mange unge som ble sykere – uten at noen har tatt ansvar! Det er en skam.

Skoler henviser til barnevernet f.eks ved ved høyt fravær, noe skolen selv har ansvar for, mens unge som sliter mer alvorlig  gjerne ikke oppdages. Oppdages de, så har barnevernet lite hjelpemidler. Å ha med barnevernet å gjøre har fortsatt et negativt stigma. Så utgangspunktet er dårlig. Det burde vært andre steder å henvende seg til feks. for slitne, enslige forsørgere som trenger avlastning. Slike saker har ikke noe i barnevernet å gjøre. Familier som sliter mer, trenger hjelp et sted med mer tverrfaglig hjelp. Ansatte i barnevernet har liten kompetanse på helse og få ressurser å sette inn. Langt fra alle i barnevernet er heller egnet til å veilede barn og foreldre. Det kan gjøre vondt verre.

Her må en rystelse til for at ting skal bli bedre. Snu opp ned på alt. Systemet fungerer ikke verken for liten eller stor. Unge med store hjelpebehov, blir stemoderlig behandlet.  Og det hjelper ikke med flere møter med dårlig innhold der fagpersoner tvinner tommeltotter. Samtidig må vi gjøre mer av det som går bra.

At foreldrene til tvillingene står frem med åpenhet og storsinn, kan være en utstrakt hånd til andre som sliter. Jentene ble kasteballer i psykiatrien. De ble sendt fra den ene institusjonen til den andre. Utskrevet for tidlig, mens de skrek om mer hjelp. Jentene har en lang historikk i barnevernet og har tidligere bodd på  Olivia Solhaugen i Vest-Oppland. Behandlingsstedene der jentene har vært kan nå bli gransket. Jeg legger merke til at foreldrene også berømmer noe av hjelpen de fikk:  Foreldrene var fornøyde med tilbudet de fikk ved det siste stedet Mille og Mina bodde, Fossumkollektivet – en institusjon for unge som sliter med psykiatri og rus. De ber om donasjoner til Fossum ung, heller enn blomster. Der er det rørende omsorg fra begge sider. Tillit. Det er bra, selv om utfallet ble helt forferdelig. To flotte jenter med hele livet foran seg er døde i en alder av 16. Det skal ikke skje i Norge. Her skal hjelpen nå frem. Hvordan unngå så triste skjebner i fremtiden?

Aftenposten har tidligere avdekket at av 10 barn som døde under barnevernets omsorg, har kun ett dødsfall blitt gransket. 

Mine dypeste kondolanser til venner og familie.

Annonse

Da saunaen dukket opp på Hvervenbukta, stilte isbaderne opp. Med neopren på hender og føtter holder vi oss varme i isvannet. Med badstu før og etter, ble det rene varmesjokket.

 

Isbading holder depresjonen unna og styrker endorfinene. På Hvervenbukta bader lørdagsbaderne i slushbad og minusgrader i januar og med smilet på lur.

Denne lørdagen ble annerledes: En mobil sauna var leid inn for helgen. Den måtte jeg jo prøve: Nordstrands avis var med for å skrive om badstu-eventet og jeg ble intervjuet.

Moro å bli lokalkjendis

«Tine Holm fra Kolbotn viser følelser i vannet,» skriver Østlandets Blad og Nordstrands avis. Sammen med trofaste isbadere i Lørdagsbaderne ble jeg fotomodell for en dag på sauna og isbad-eventet på Hvervenbukta.

Isbading med sauna – et ekstra pluss

Å ta sauna før isbad er deilig, men nesten litt juks, slik som Bård Aasgaard sier i artikkelen. Vi er vant til å bade i allslags vær uten oppvarming i sauna og badstu. Men artig var det.

Ikke lov med fast badstu på Hvervenbukta

En gang isbading alltid isbading: Så neste lørdag var vi på tur i vannet igjen uten sauna. Sauna er foreløpig ikke lovlig på fast basis på Hvervenbukta – forstå det den som kan. Å beskytte et verneverdig område betyr ikke å la det forfalle og aldri si ja til noe nytt, er Helsetines mening. Oslo kommune bør skjerpe seg.

Isbad (og også sauna)  er helsebringende og sosialt. Her er hva det virker for.

  1. Isbad og sauna kan forebygge vinterdepresjon. Dagmar fra Bodø ble kvitt depresjon med isbading. Les artikkel her. 
  2. Isbad styrker immunforsvaret og du kan bli mindre forkjølet.
  3. Endorfinene bobler og du blir i bedre humør.
  4. Det er sosialt og vi trenger sosiale arenaer for å ha det bra.
  5. Mestringsfølelsen du kjenner er styrkende og gir glede.
  6. Du kan få økt libido. Les  min populære artikkel med enda tips og råd om isbad her. Isbad i Oslo: 8 grunner til at å svømme i kaldt vann er sunt for deg

Lørdagssbadernes sesong er fra september-mai med avslutning hos Anne på landet ved kiosken på Hvervenbukta. Mannen til Anne, Bendik er primus motor for isbadingen.

Se også Helsetines reels fra isbading og reiser.

Artikkelen under sto først i Nordstrands Blad og Østlandets blad. Arild Jacobsen sto for tekst og bilder – men hoppet ikke i vannet med oss. «Jeg har for mye dyrt utstyr på meg,» unnskyldte han seg.

Les også: Nesodden folkebadstu: Ut av deg selv-opplevelse med sauna og isbad

Les også: Isbad i Oslo: 8 grunner til at å svømme i kaldt vann er sunt for deg

Les også: Derfor er vinterbading sunt for helsen: 5 gode tips!

Les også: Naken på The Well: Kan du bade med tøy? Slik taklet jeg nakensjokket

Les også: Calima; sandstorm på Gran Canaria, Kahoot.it, morsomme bursdagshilsener og naken på The Well; dette er mest lest hos Helsetine

LES OGSÅ: 2022 ble dramatisk for Helsetine: Fra falsk lege, ran og flymareritt til dans, reiseglede og norskkurs