2021 er året hvor jeg ble en tøffere isbader. 2021 er også året hvor menneskerettigheter sto for fall og hvor myndighetene pisket oss rundt i en usunn runddans. Det er året hvor mine verdier ble utfordret og dermed også ble tydeligere for meg. Jeg fikk nye venner – og noen uvenner. 2021 er året hvor jeg holdt appeller på demonstrasjoner for frihet. Jeg skrev bok med Margrethe Salvesen (Koronarebellen) og studerte spansk i Barcelona. Året ble avsluttet i varmere farvann, på Gran Canaria.
Foto: Hilde Brevig
Jeg har alltid hatt et hjerte for de svakeste. Da verden stengte ned, var jeg på Tenerife. Jeg så strender og hoteller bli stengt foran øynene mine. Folk mistet levebrødet over natten. Jeg var aldri redd for viruset, jeg var redd for politikken og hva frykten gjorde med folk – og uroen har forsterket seg. Vi er i ferd med å ødelegge verden. Fattigere blir fattige, rikere blir rikere, som jeg skrev om i denne bloggen.
2021 ble ikke noe bedre enn 2020. Året startet med nedstenging av min kommune Nordre Follo – grunnet at 2-3 gamle på sykehjem hadde fått påvist et engelsk virus. En gigantisk overreaksjon. Under et isbad, tippet en dame over, og mente jeg ikke hadde lov å bade; et stenkast utenfor min kommune. Da var det like før jeg kastet en snøball. 5 utålelige ting med ny nedstenging: Barn får ikke leke; men de voksne kan gå på polet!
Jeg fortsatte med isbadingen med Lørdagsbaderne og ble modigere: Bading i iskaldt slushvann i julen og et nyttårsbad i ishavet med blod rennende fra låret, ga energi og selvtillit, og jeg vinterbadet til langt uti mai. Da ble det for varmt til å kalle det vinterbad. Vinter: Fysisk aktivitet gjør livet lettere og hjelper psykisk
Jeg fikk tilbud om å holde appell foran Stortinget på en demonstrasjon for frihet. Det satt langt inne. Jeg har sceneskrekk og å tre frem å snakke mot myndighetene, krever sin kvinne. Dette vokste jeg på. Jeg fikk positive tilbakemeldinger og kritikken uteble, stort sett. Vennskap med frihetsfolk ble sterkere og jeg fikk gode venner. Andre bekjentskaper kom mer i bakgrunnen, av naturlige årsaker. De brant ikke for det samme, eller viste det ikke. Jeg var ikke blant de fryktstyrte. Her er appellene jeg har holdt i 2021:
Da jeg var 18, talte jeg for ungdommen. Høsten 2021 fikk jeg muligheten igjen. Det skjedde på en markering for frihet i en park i Oslo sammen med flere andre debattanter: Arrangør var Ann Helen og Frie Menneske. Til ungdommen
5. Å engasjere seg for frihet, ga nye muligheter. Jeg ble kjent med Margrethe Salvesen og hennes forlagsredaktør i Manuskript forlag, Øyvind Hagen. Det endte med at Margrethe og jeg skrev bok sammen; Koronarebellen. Engasjementet var likt. Det er Margrethes bok, jeg har som journalist fått tankene ned på papiret og sydd dagboken sammen. Mens jeg skrev, tenkte jeg på mormor: Mormor var barne- og ungdoms-forfatter . Hun var glad i mennesker og ville sørget over de som døde med viruset. Samtidig ville hun likt at jeg var med å skrive bok og engasjerte meg for barn og unge og mot økt fattigdom og urettferdighet i verden.
6. Også i året har jeg delt egne artikler og videoer. Mange har likt mine isbadvideoer, og flere har fortalt meg at de ble inspirert til å begynne med vinterbading. Den bloggen som fikk mest oppmerksomhet og enormt mange delinger er Derfor sier jeg nei til vaksinen: Jeg lar meg ikke presse; 5 personlige grunner På grunn av mitt engasjement mot vaksinepass, nedstenging og brudd på menneskerettigheter, ble jeg intervjuet av Hemali og en nettavis. Dette er en ære og erfaringer man vokser på..
7. Stalking. Ikke alle liker mennesker som står opp mot myndighetene, og jeg måtte anmelde en plagsom stalker som ødela for meg. Det var vondt mens det sto på, men går over i historien som en av de minst viktige tingene som skjedde dette året. Kampen for frihet fortsetter i 2022.
8. Jegfikk nye kontakter i dansemiljøet. En venninne i Lørenskog tipset meg om zumba i et garasjehus da alt var stengt ned. Det førte til nye vennskap og utallige dansetimer – i parkeringshus og på en platting vis avis Hagen-eiendommen . Les om zumbadans og nye måter å tenke annerledes på i nedstengte Norge her. 2021: Vi finner løsninger. Kreativitet er den nye normalen
9. I høst var jeg sliten og jeg ville ut av Norge. Å engasjere seg så mye koster.Jeg bor på et lite sosialt sted, og orket ikke mer nedstenging og uforståelige tiltak. Turen gikk til Barcelona hvor jeg studerte spansk med Kulturakademiet og Linguaschools. Jeg ble på egen hånd mer kjent med vakre Barcelona og kulturen i Catalonia og følte det som jeg var midt i eventyret. Jeg bodde på hotell og hostel i det gotiske området og leide et studio på Barceloneta. Jeg studerte spansk på Linguaschools Barcelona 4 timer hver dag og ble kjent med mye fin ungdom. Jeg var den eneste med munnbindfritak og hadde vondt av de unge som slet under maskene. Planen var å fortsette et semester til, men Linguaschools slo hånden av mine helt nødvendige og normale behov for å kunne forsette. Da snudde det for meg. Jeg ville ut. I desember dro jeg videre til Kanariøyene. Her er det bedre klima og flere skandinaver. Jeg vil fortsatt lære mer spansk og bruker DuoLingo. Reis uten vaksine og maske til Spania. Slik gjør du det; 5 gode tips
10. Jeg rakk tre uker i Playa del Ingles før 2022. Grunnen til at jeg kan være så lenge på reise, er at jeg leier ut hus, bil og garasje i Norge. Jeg visste ikke om jeg ville trives, men det har gått bra. Jeg har testet hoteller, barer og restauranter, gått lange turer på den milelange stranden og prøvd dansefoten. Julaften tilbrakte jeg hos den flotte fotografen som har tatt bildet av meg, Hilde Brevig. Hun har hus her og er en engel. Kovidrestriksjoner på Gran Canaria fører til noen slitsomme opplevelser, og jeg bruker mie stemme til å fortelle om dem. Samtidig gir jeg tips til folk som vil reise; jeg vil at folk skal bruke sine medfødte rettigheter og sin frihet. Jeg bruker ikke maske. Hotellets lege fant løsning: Løp ut og kjøpte visir
Ellers nyter jeg varmen og muligheten. Jeg er takknemlig som kan være her, mens folk sliter med kulden og nedstenging i Norge. Ikke til å tro, i et så lite land som Norge, at vi driver folk til vanvidd slik. Som en venn fra INDIA sier; vi har trillioner av innbyggere, mange fattige uten mat og vann, hvorfor styrer dere så mye med dette lille viruset? Det bor så få der at naboen må bruke ropert for å høre om neste nabo er vaksinert. Noe til ettertanke.
Tipsy hammock, Gran Canaria: Sint og redd kelner kastet meg ut sammen med strandselgeren. Årsak: Jeg leste menyen uten å si ja til å vise kovidpass.
Milde himmel og du godeste, brisne hengekøye – hva er det som foregår!? Strandbaren med det beduggede navnet Tipsy Hammock i Playa del Ingles har fått en gjest og en fan mindre.
Jeg lar meg lokke av den heftige beachparty-musikken denne ettermiddagen på Playa del Ingles-stranden. Beachbaren Tipsy Hammock frister med god stemning. Jeg er tørst og sulten. Jeg siger ned på en stol og kjøper flere tapas-retter og noe godt drikke.
Brukte smil og penger på strandbar
Flere strandselgere kommer forbi og snakker med meg. Jeg lar meg overtale til å kjøpe en nisselue til julaften. Selgeren tar bilder, servitørene smiler og ler og alle er lykkelige.
Men hvor lenge var nissemor i julesydenparadis?
Fire dager etter er jeg på Tips Hammock igjen. Jeg vil gjenta suksessen. Chille i solen, ta noe godt å drikke, kanskje en smårett. Steder er knapt halvfullt og jeg er langt fra andre gjester. Ingen servitør kommer, men det gjør en ny strandselger. Han vil selge solbriller og smykker. Jeg er hyggelig mot folk og slår av en prat: Jeg har kjøpt av de før, både briller, lue og armbånd, så egentlig holder det. Han er lavmælt, nesten reservert og prøver ikke å prakke noe på meg. Bare småprater. Om hvor jeg er fra og slike ting. Vi aner begge fred og ingen fare.
Brisen hengekøye blir overstadig beruset
Da braker det løs: En ung, blond kelner kommer brått inn fra sidelinjen. Uten å henvende seg til meg, altså gjesten, forlanger han å se strandselgerens kovidsertifikat. «Ellers så går du herfra, og det raskt.» Så ekkelt, bydende han er. Det er kvalmt å høre på. Strandselgeren ser ned i bakken. Han kan ikke finne det akkurat nå. «Neivel, da stikker du herfra NÅ.» Denne servitøren er litt for glad i å vise makt. Slik misliker jeg. Selgeren går.
Pass-krav for å sjekke menyen
Nå er jeg alene. Fortsatt har ingen spurt om jeg vil ha noe å spise eller drikke. Servitøren kommer ut igjen, men henvender seg fortsatt ikke til meg. Jeg vinker og spør om å få se menyen. Han nikker såvidt og kommer ut med en trebrikke med en pcr-kode på. Denne scanner jeg. Jeg blir overrasket. Det kommer opp en beskjed om at jeg må godta å vise kovidpass her. Jeg ignorerer meldingen; jeg vil bare se menyen. Jeg prøver igjen og det samme skjer. Hva slags politikk er dette? Jeg liker ikke å få et slikt krav blafrende foran øynene for å få lov å sjekke prisen på tapas og vann med gass.
Jeg rekker ikke å sjekke prisene. For nå kommer servitøren ut igjen. Med militant mine står han der: Han virker nervøs: «Har du kovidpass eller ikke?»
Tipsy Hammock overvåker kundene
Hva? Er det fordi jeg ignorerte meldingen? Har de overvåkning der inne? Så ekkelt. Jeg sier at jeg ikke liker denne politikken. Jeg er en god, betalende kunde og må vel kunne se på menyen, spise og drikke uten å vise noe pass? Han står på sitt. De har valgt å innføre et slikt krav for at gjestene skal føle seg trygge. Jeg gjentar at jeg ikke liker det, men sier at jeg kan vise ham en negativ pcr som jeg har på mobilen.
Da tørner det helt: Han ser vill ut i blikket: «Nei! Alle her har kovidpass.» Å, har de det? Etter en ordveksling reiser jeg meg opp og går. Penger og ære spart.
Terningkast 1
Jeg skriver om opplevelsen på google og gir stedet terningkast 1. For dette er dårlig service. Dårlig levert og turnert. Tenk at det er her vi her, i julen 2021. Skrekkelig trist, ikke bare for meg men for alle som blir rammet av det.
Sjefen forsvarer seg på nett
Sjefen svarer meg. Han lurer seg unna; han skriver at når de jager bort selgere så er det for at de ikke skal plage kundene. Han later som han ikke skjønner om jeg hadde en negativ pcr eller ei. Jeg korrigerer innlegget så ingen skal være i tvil om at det hadde jeg. Så de har også brutt sine egne regler. De har drevet diskriminering. Men det er ikke det det handler om her. Det er hvor langt paranoid kovidpolitikk driver folk. Å kreve privat informasjon fra gjester i en utendørs bar har forøvrig ingen ting med helse å gjøre. Og den eneste som plaget gjester den dagen var servitøren.
Tar avstand
En brisen hengekøye kan kanskje være bittelitt sjarmerende, men en ravende full hengekøye som blir aggressiv og ute av balanse… takk, men nei takk. En slik vil man bare ta helt avstand fra og ikke gynge i et eneste lite sekund.
Ingen bra mann
Jeg møter strandselgeren igjen ved en annen bar og spør om han opplever dette ofte. Nei, det er første gang. Den servitøren var ikke noen bra mann, sier han en smule betuttet.
For ikke å skremme noen – dette står i skarp kontrast til alle søte, snille, gode servicefolk jeg ellers møter på Gran Canaria. Det er dere som fortjener tiden, smilene og pengene. Hatten av for dere.
Bildene er tatt på 1. besøk til Tipsy Hammock. Da ante jeg ikke at jeg ville bli kastet ut fire dager senere.
Gran Carania er på sone 3 i julerushet, og myndighetene krever flere restriksjoner. Det er likevel mulig å oppføre seg som folk, slik jeg opplever det på de fleste barer og restauranter i området. Jeg forteller denne historien til ettertanke for de som krever og er for kovidpass: Det gir et segreringssamfunn ingen er tjent med og fører til diskriminering og mye stygg oppførsel mot folk. Det fører også til usunn og nedbrytende redsel for bøter og kontroll. Det henger heller ikke. på greip: 98 prosent av de som ble smittet på et julebord var vaksinerte. Hva slags trygghet er det da man gir gjestene? Kun vaksinerte får smitte hverandre? Utendørs, med avstand, vet vi i tillegg at det er vanskelig å bli smittet. Det som står igjen er da en taktikk for å øke vaksinepresset. Det er forkastelig, er min mening. Triste tilstander – for alle.
23. desember | Artikler,Helse,Nyheter,Reise,Trening,Velvære
Read post in english
Reis trygt til Kanariøyene i vinter: Her er alt du trenger å vite om hoteller, temperatur, vulkanutbrudd , reise- og kovid-regler på Gran Canaria.
Jeg har i noen uker oppholdt meg på Gran Canaria, nærmere bestemt Maspalomas og Playa del Inglés. Jeg har testet regler, vær og hoteller. Etter nyttår går turen enda litt lenger syd, til Puerto Rico, nordmenns favrittt ved siden av Meloneras og Mogán. Hva er din favoritt?
Slik reiser du til Kanariøyene i kovidtid: A: Ta en pcr-test. Den skal tas maks 72 timer før du ankommer Las Palmas eller annen flyplass i Spania. Du kan ta testen gratis på kommunalt senter: Print ut resultatet selv på engelsk fra HelseNorge. Du kan også betale for tjenesten ved et privat helsesenter eller på Gardermoen; der er døgnåpent tilbud. For flere tips: Les alt om reiser og regler til Spania i denne bloggen. B: Fyll ut helseskjema for Spania. I skjemaet fyller du selv inn resultatet fra PCR-testen og hvor/når den er tatt. Skjemaet er omstendelig. Du må oppgi passopplysninger og full adresse MED postnummer BÅDE hjemme og der du skal bo i ferien første døgn. Kommer du ikke igjennom, er det hjelp å få ved innsjekkingsskranken på flyplassen. Pass bare på å være ute i god tid. Du får ikke sjekket inn uten skjema. I Las Palmas (eller annen flyplass) sjekker de qr-koden fra helseskjemaet før du henter kofferten. Det er alt. Les alt om reiser og regler til Spania i denne bloggen.
Covid-regler på Gran Canaria: Da jeg kom 10. desember kunne barer og restauranter holde åpent til 4. Det ble endret til 2, og nå klokken 1, som er nivå tre. Enkelte hoteller/strandbarer krever kovidpass/pcr i julehøytiden: De skylder på mange turister, men jeg mistenker en kampanje fra myndighetene for å øke vaksinepresset. De fleste godtar et rasktt blikk på pcr-testen fra flyturen på mobilen din. (Blir du lenge, kan du vurdere å ta en ny pcr, men det skulle ikke være nødvendig.) Møter du ufine folk, gå: Selv byttet jeg ut stamstedet i Playa del Inglés. De ble uhøflige og spurte om pass for en drink i strandbaren. Jeg fant raskt nye steder hvor de møter meg med et smil, og kun det. Kontakt meg for tips. Merk at på store hoteller kan du bli spurt om kovidpass/pcr når du sjekker inn. På mindre hoteller og spisesteder er det mer avslappet. Unngå buffeter – om du ikke er bekvem med munnbind, plasthansker og håndsprit. Benytt heller á la carte utendørs. Dropp de store, fine hotellene:På leilighetshotell får du være i fred og kan lage maten selv. Alt om reglene på Gran Canaria i denne bloggen.
Hva med munnbind? Det er påbud innendørs, men mulig å unngå. Ikke alle bryr seg. Jeg sniker meg på toalettet på restaurantene uten at noen ser meg, eller jeg viser legeattesten mot munnbindbruk. Sistnevnte gjør at jeg kan fly og ferdes uten munnbind på offentlige steder, stort sett. Blir noen ufine, takker jeg for meg og går: Det er mine penger og jeg bruker de ikke på drittsekker. En sjelden gang bruker jeg maske; for eksempel ved små besøk på den lokale superen, apoteket og offentlig toalett – her orker jeg ikke ta opp kampen og tar hensyn til at kundene kan være redde og gamle. Men det skjer kun i få minutter. Ha en på lur som du kan bruke om det blir helt krise. Oppdatering: Munnbind utendørs er gjeninnført, men jeg bruker det ikke og ser få på gaten med maske..
Vulkanutbruddet i Las Palmas: Da jeg fløy fra Barcelona, spurte folk om jeg torde å reise til Gran Canaria nå som det er vulkanutbrudd der. Flyplassen i Las Palmas var en stund stengt. Her er det skapt mye unødig angst: I følge ambassaden på Gran Canaria, er vulkanutbruddet på øya La Palma og altså ikke på Gran Canaria overhodet! Per nå påvirker ikke vulkanutbruddet flyreisene. Utbruddet roet seg ned. I oppdatert stund er det helt over.
Korona-frykt? Jeg har vært på reise i Spania siden slutten av agust og har ikke hatt korona. En lei hoste i Barcelona var vanlig infeksjon. Det sier meg at det ikke er så enkelt å bli smittet. Jeg har levd normalt, danset, snakket, gått på skole, flørtet i baren og hatt mange kontakter. Selvfølgelig er jeg klar over at jeg som alle andre kan få kovid, men jeg frykter det ikke mer enn andre virusinfeksjoner jeg har hatt og blitt dårlig av. Jeg føler meg i fin form, og tenker at det vil jeg tåle. Jeg er mer redd for svekket immunforsvar og sykdom som følge av overvaksinering, stress-testing og isolasjon. Samtidig liker jeg ikke å bli presset. Les også min mest populære blogg i år: Derfor sier jeg nei til vaksinen: Jeg lar meg ikke presse – 5 personlige grunner
Vitaminene jeg tar er: Brusetabletter som inneholder vitamin C, D og sink. Apotekene i Spania selger disse til lav pris. Smaken er god. I tillegg tar jeg magnesium mot hodepine/migrene) og Omega 3 og drikker mye vann.
HOLD UT: Selgere og andre jeg snakker med i Maspalomas er oppgitt over kovidreglene: «Det er katastrofe! Helt tragisk! De vil vaksinere 5-åringen min, helt vilt! Verden er gal!» Råd: Stå støtt på egne ben, enten det er i sanden eller snøen. Pust med magen og hold ut.
Temperatur på Gran Canaria
Jeg nyter varme dager i Playa del Inglés. Snitt-temperaturen er på 21 grader og full sol. Fra nyttår er det meldt opptil 27 grader! Enkelte dager er det vind og litt kjøligere, men finværet er raskt tilbake. Byene sør på Gran Canaria er kjent for å være varmest og mest solsikre: Nordmenn sverger til Puerto Rico og Mogán som er litt lenger syd enn Playa. Her kan du oppleve lunere og varmere dager. Ofte er temperaturen lik i Playa og Puerto Rico. Arguineguin er også et solsikkert valg: Les om min juletur med sønnen til Arguineguin her. På kveldene er det kaldere, som en norsk høsttdag. Ha med tights og en vindjakke/genser. Tenk lag på lag og ha med et sjali i bagen, feks om du er på shopping i Las Palmas, som jeg var en av dagene. Der er det kaldere. Hvor på Gran Canaria trives du best?
Hotell på Gran Canaria – tips
Jeg har testet flere ulike hoteller i Maspalomas julen 2021: Jeg bruker mye tid på google maps og booking.com og velger hotell som er prisgunstige eller rabatterte. Et tips er å kontakte hotellene direkte; det hender de har plass selv om det ser fullt ut på booking. Og de får avbestillinger. Her kan du lese om stedene jeg har bodd i desember 2021: Fra hotell til hotell på Granca med Holm. Håper du får inspirasjon til din neste reise. Hvor vil du? 😉
Leilighetshotellet Veril Playa. Her bodde jeg 4 dager for en grei pris, rundt 65 euro natten med frokost. Grei leilighet med solfylt balkong med utsikt over bassenget. Betjeningen bar preg av kovid og virket nervøse. Legeattest mot maske ble godkjent. Likevel skalv frokostsjefen da han så meg uten maske. Da han forsto at jeg var fritatt, gikk det greit. Men jeg måtte bruke plasthansker og håndsprit. Bassenget var kaldt, men forfriskende. Stille, lite hotell, som kanskje blir for kjedelig for noen, og litt Langt å gå til Playa del Inglés-stranden. De var ikke spesielt serviceminded i restauranten. Poolguyen, en kunstlærer fra Cuba, stresset litt mye med poolreglene, men gjorde ellers alt for å hjelpe til.
Overpriset luksushotell – Seaside Sandy Beach. Jeg ville unne meg velvære, men ble møtt av et covidhysteri. Covidpass/pcr måtte mailes ved ankomst og legen ble livredd da hun så jeg hadde fritak fra maskebruk: Hotellet fryktet kontroll og bøter. Jeg måtte bruke visir til frokost. Les saken om dette her. Hotellet var mindre enn på bildene, jeg hadde ikke sol før etter kl 15 på balkongen og hele frokostområdet ute var i skyggen: Kaffe i solen om morgenen betyr mye for meg. Det får du ikke her. De har frisør, spa og trimrom, men alt er lite og du må lete for å finne tilbudene. Jeg etterlyste vann-aerobicen. De svarte aldri på mail, men damen hadde timen neste dag. Slike dyre hotell er ofte billigere via pakketurer. Ikke bestill de på egen hånd fra booking.com slik jeg gjorde. Ving-resorter i Playa og Arguineguin er mye større og bedre enn dette, dessuten. Les alt om den traumatiske visir-opplevelsen her. Fra 100-300 euro per natt.
Solid leilighetshotell med havutsikt og fuglekvitter: På VIP Nogal Apartamentos bodde jeg i 5 dager. Etter stresset med visir på Sandy Beach, ville jeg ikke ha en ny slik opplevelse. Jeg gruet meg for å sjekke inn på nytt sted. Det gikk over all forventning. Papirer og alt fylles ut på rommet i ro og fred og ingen spør om noe. Hotellet er kun betjent noen timer på dagen og du låser deg inn og ut selv. Leiligheten var romslig og balkongen stor, håndkleene gode. Basseng-området var nydelig og stille, som i mormors hage. Dette er nær sanddynene i Maspalomas, så ta turen dit. Litt lenger å gå til stranden i Playa, men det er greit. Et ektepar fra Nederland har drevet dette hotellet i en årrekke. De leverer ferskt frokostbrød på døren hver morgen. Det er sjarmerende. I tillegg fant jeg krydder og olje på kjøkkenet, en god flaske rødvin og kaffe/te/snacks. Hyggelig å føle seg som en gjest. Det eneste dumme er at det ikke finnes heis: Heldigvis har de folk som kan bære tunge kofferter opp tre etasjer. Fra 70 per natt og oppover, kommer an på sesongen.
Apartementos Tamaragua. Her har jeg vært noen dager. Nogal var fullt i julen og dyrt. Prisene har steget og går nok ikke ned før godt over nyttår. Tamaragua betyr visstnok Buenos Dias på kanarisk good morning. Det er et stort, rimelig og godt leilighetshotell med fint, oppvarmet basseng. Rett ved visirhotellet jeg rømte fra og mye billigere. Kun 5 minutter til Playa-stranden. Her er det også barnefamilier, så du måle litt lyd rundt bassenget. De har en liten café som er åpen til kl 18. Det eneste jeg ble spurt om i resepsjonen var mitt norske pass og de godtok legeattesten mot maske med en gang. Fra 60 euro og oppover, sjekk sesongen. Kontakt hotellet direkte for rom.
Puerto Rico: Her er det populært for nordmenn og jeg ser etter leilighet eller hotell her i januar da en venninne kommer ned. Jeg har sjekket AirBnb, men det ser dyrt ut. Du kan også sjekke utleie av leiligheter, f.eks på Marketplace på Facebook. Vær obs på at endel leier ut kun over lengre tid. Jeg er takknemlig for tips – da jeg har tenkt å oppholde meg på øya en stund til. Et lite innspill til: I følge venner er det mindre kovid-styr på Lanzarote og i Puerto Rico enn i Playa del Inglés. Det kan endre seg.
OPPSUMMERING: Hovedinntrykket er at det er få syke på Kanariøyene og at det meste går greit for turistene på Gran Canaria. Enkelte du møter vil alltid være livredde for kovid og frykte kontroll og store bøter; særlig de store kjedene og hotellene. Noen vil være aggressive og lite hyggelige – de fleste vil være vennlige. Du lærer deg å navigere. Kjenn din verdi og gå om det ikke føles riktig. Si fra; meld tilbake om opplevelser på google og booking.com. Det er ellers mye mindre stress å være her enn hjemme i kalde, nedstengte Norge. Her fyller jeg på med livsviktig vitamin D daglig, koser meg i sanddynene, svømmer i oppvarmet basseng, ser flere folk enn hjemme, er mer sosial og koser meg med dans og hyggelig samvær på barer og god mat og drikke. Alt i alt, en boost for god helse!
Ønsker alle en knallfin jul og et riktig god nytt år.
Gran Canaria mest populær
Gran Canaria er nordmenns favorittreisemål om vinteren, også til jul. Hele 27 prosent av vinterens reiser gikk for noen år siden til Gran Canaria. De yngste velger Tenerife. Dette i følge Respons Analyse for reisebyrået Ticket.
Hotellets lege var så redd for hva 300 gjester ville si til en gjest uten maske i restauranten at hun løp ut og kjøpte visir. Jeg ble nektet å gå ut av rommet før legen var tilbake: Uten visir, ingen servering.
Buffet = problemer
Jeg ville ha tre dager med luksus – men glemte min egen advarsel om buffetproblemer! Hoteller med buffet-servering er ekstra strenge. Buffeter betyr mange mennesker og munnbindkrav. Derfor best å unngå dem totalt.
Ble spurt om vaksinepass
Sandy Beach, Gran Canaria: Jeg står i hotellresepsjonen og vil sjekke inn. De spør om vaksinepass. Jeg har pcr fra Barcelona. Den godtas, men de må ha den på mail. Er det lov? Det sto ingenting om slike regler da jeg bestilte fra booking.com. I salongen svetter jeg ved mobilen, og strever med å få sendt den. I tillegg sender jeg legeattesten mot maskebruk: Sistnevnte byr på problemer. Hotellets lege kommer løpende:
«Vi er et privat hotell og vi har 300 gjester. Alle vil lure på hvorfor du ikke har maske i restauranten. Jeg går ut og kjøper visir til deg. Ellers kan du ikke spise.»
Kan ikke bruke hodet
Det føles uvirkelig, rart, men sånn er verden. Her kan man ikke bruke hode og intellekt: Alt som gjelder er protokoll (myndighetenes regler) samt frykten for KONTROLL og bøter. Hotellets gjester kan sole seg nakne på nudist-terrasser, velte seg i alkohol, ha heftige partys på rommet og sexorgier uten kondom – mens en enslig dame fra Norge uten maske er for farlig. Det er litt som å være den eneste med blå solhatt der alle andre har hvite og ikke passe inn.
Panikk
Resepsjonisten er panisk: «Vent til legen kommer tilbake med visiret, vær så snill. Altså, du kan gå på rommet, men bli der til vi ringer. Ikke gå ut. Por favor! »
Er det mulig? Legen har sagt jeg kun må bruke visiret i restauranten, og jeg har gudskjelov kun frokost inkludert i det rabatterte tilbudet jeg fant på Booking.com. Å bruke visir 3 ganger daglig blir for mye, da spiser jeg heller på restauranter i nærområdet.
Fange på rommet
Jeg er på rommet. Ingen ringer. Klokken blir både 15 og 16. Nå gidder jeg ikke mer. Jeg rømmer ut i bassenget og tar meg en svømmetur. Etterpå koser jeg meg på solsengen. Ingen sier noe.
Glemte å gi visiret
Neste morgen, før frokost, går jeg i resepsjonen for å etterlyse visiret. Hvor ble det av? Resepsjonisten det er den samme paniske fra dagen før, gestikulerer med hendene mot meg: Visiret – hvorfor bruker du det ikke?
«Jeg fikk det jo aldri. Dere ringte ikke. Hvor er det?»
Han unnskylder seg kraftig og løper for å lete. Og sandelig min hatt, kommer han ikke tilbake med verdens største visir. Jeg har hørt at jeg har lite hode og ansikt og nå får jeg føle på det. Visiret dekker rent for mye.
– Men det er da bedre. Og det er kjøpt kun til deg, sier han, som for å overbevise en femåring som har mistet softisen på gulvet og får en femøre til trøst.
Mujeres
Igår mumlet han noe om «mujeres», kvinner, da jeg sa jeg ble stresset av alt oppstyret. Jeg kom dit for å slappe av! Javel, men det var slitsomt for han også med maskene, å stå og snakke med kunder hele dagen, men det var jo PROTOKOLLEN. Og de kunne få KONTROLL, sa han skjelven i stemmen. KONTROLL!
Comprendo
Jeg trenger ikke å ha det inn med teskje. Jeg forstår hva det handler om: Myndighetenes skremselspropaganda/symbolpolitikk og redselen for kontroll og store bøter. Og alt skal prøves en gang i dette livet, ikke sant? Også frokost med visir!
Mannen ved nabobordet fikk seg en god latter, servitøren hilste tre ganger, legen ble beroliget og jeg overlevde flauheten.
Maspalomas: Kanariøyene innfører covid-restriksjoner. Årsak: Restaurant- og hotelleiere trues med store bøter. LES ALT OM DE NYE REGLENE I DENNE BLOGGEN.
«Jeg fikk to bøter uten grunn,» fortvilte en restauranteier i Spania. Han pleide å ha latinomusikk og dans i den lille cafeen. Nå tør han ikke mer. Og for få dager siden gikk han med på de nye reglene. Også hos ham hang skiltet med helsemyndighetenes nye vaksinekampanje: Kun tillatt å spise for covid-vaksinerte. Jeg skyndte meg forbi. Å sitte inneklemt i små båser blant vaksinerte, fristet ikke. Da velger jeg heller friheten på store, åpne restauranter med utendørs glødelamper og kelnere som lar meg være i fred.
Krever pcr eller vaksinepass også for innenlandsreisende til Gran Canaria
På Kanariøyene har det vært mer avslappet. Ute på øyene har man levd sitt eget, friere liv, forklarer catalonerne meg. Men 1. desember kom innstrammingene også på Gran Canaria: Folk kan ikke lenger dra fra fastlandet i Spania til Kanariøyene uten å bli sjekket for covid-papirer. Det er trist for spanjoler som så for seg en fri reise over i julen. Helt klart trapper helsemyndighetene opp også her for å få flere til å vaksinere seg før nyttår: Vi vet at mange er skeptiske både til vaksinene og oppfølgingdosene. Ved å få advarselen når du kjøper «ditt daglige brød» på det lokale bakeriet, håper myndighetene å overtale flere. Trolig er det også for å vise vaksinerte at de er privilegerte: Mange vaksinerte har følt seg lurt og med god grunn. De ble lovet fordeler og fikk det ikke. Men selv de må nå vise covidpass for å kjøpe morgenkaffen og croissanten og ta pcr støtt og stadig: Hva slags frihet og glede gir det, helt ærlig?
Slik gikk reisen til Kanariøyene
Fredag 10 desember. Barcelona: Jeg regner med å bli spurt om pcr-test denne tidlige morgenen på flyplassen El Prat, i skranken til RyanAir. Men de er kun opptatt av bagasjevekt: Jeg har 6 kilo for mye og må punge ut. Vel fremme i Las Palmas, skjer det: Før jeg får hente kofferten, blir jeg beordret til en liten kø der jeg blir spurt om pcr-test og legitimasjon.
«Heldigvis har jeg vært føre var og fikset det. Ellers kunne jeg, som en FB-venn foreslo, tatt en pcr på flyplassen. Nå slipper jeg det, og kan ta taxi rett til hotellet i Maspalomas.»
Regler ved reise fra Norge-Kanariøyene
Reiser du til Kanariøyene fra Norge, må du fortsatt fylle ut helseskjema for Spania og vise en fersk pcr-test ved innsjekkingsskranken. Mer om hvordan du reiser fra Norge-Spania mest mulig skånsomt i denne bloggen: Reis uten vaksine og maske til Spania. Slik gjør du det; 5 gode tips
PCR 72 timer før ankomst
Reiseregler til Gran Canaria, les her: I følge ambassaden er det fra 1. desember 2021 -15 januar 2022 pålagt PCR test tidligst 72 timer før ankomst til Kanariøyene, også for innenlandsreisende. Det er lettere enn til England og USA, hvor det kreves test 24 timer før ankomst. Har du ikke test, kan du ta den på flyplassen på Kanariøyene. Nekter du, vanker 10 dager i karantene og sanksjoner: Requisitos sanitarios de entrada a viajeros nacionales (gobiernodecanarias.org)
Plasthansker til frokost
Å spise frokost på hotellet i Maspalomas er som det var i Larvik på bursdagen min i mai. Da holdt The Well stengt og jeg dro til Farris bad. I frokostbuffetten på Farris krevdes munnbind, håndsprit og plasthansker. Slik er det også på Gran Canaria-hoteller – vel og merke på buffeter. Jeg slipper masken, men vakten passer på at jeg bruker håndspriten og hanskene.
Sliter du med maskene? Den eneste måten å unngå bruk av maske på hoteller, fly og offentlige steder innendørs er å ha en legeattest. Du kan be fastlegen eller en spesialist du går til skrive en på engelsk eller du kan få en internasjonal legeattest fra legekyndige på Faktisk ikke/Instagram. En internasjonal test, vil nok bli godtatt flere steder. Det er enkelt å avvise en norsk legeattest med at «den kun gjelder i Norge.» Legeattester koster noen kroner, men det gjør jo andre legebesøk og attester også.
Pcr-test ikke lenger gratis
I Barcelona kunne du inntil nylig ta gratis pcr på sykehuset. Nå er ordningen avviklet og du må betaler fra 600 kroner til over tusenlappen på private sentre. Det kommet an på hvor fort du må ha den. I Norge kan du fortsatt ta gratis test på kommunale sentre og selv printe den ut fra HelseNorge på engelsk til reisen.
Mer restriktivt på Kanariøyene
I følge nettstedet Flysmart24.no kan du nå risikere å bli avkrevd coronapass eller fersk pcr også på Kanariøyer som Gran Canaria og Tenerife: Særlig gjelder det spisesteder, barer og hoteller som tar mer enn 50 gjester. Som de skriver, skyldes det redsel. Restaurant- og hotell-eiere trues med store bøter om de ikke følger reglene. Merk at det står kan – og at du ikke nødvendigvis vil måtte vise noe på de lokale barene og utestedene. Jeg testet nettopp en pub på Gran Canaria hvor det meste skjedde utendørs: Her var det dans, DJ og god stemning og jeg ble ikke spurt om maske da jeg gikk inn for å bestille drikkevarer. Just saying. 😉
Vær kreativ, spis ute
Dette er uansett triste tilstander både for turistnæringen og gjestene. FB-venner forteller meg at de i Valencia ikke slipper inn i en café for å kjøpe sigaretter engang uten covidpass. Mitt tips er; vær kreativ. Send en venn eller kjøp sigarettene andre steder. Sett deg ned utenfor og betal der. I Spania er det fortsatt temperatur til å innta måltider utendørs: Vi kan unngå å gå inn i de cafeene og håpe på at helsemyndighetenes vaksinekampanje opphører. Merk at grunnet covid tilbyr de fleste spanske restauranter nå å scanne menyen digitalt via en qr-kode: Lenge var menyene «smittsomme» og redsel for covidsmitte tvang teknologien fremover. Endel steder får du nå menyen på print igjen om du er ubekvem med å scanne koden. Du bestiller og betaler som før, av en kelner: De elsker kontant betaling; så viruset smitter heldigvis ikke via mynter og sedler. Bra er det. 😉
Book egen leilighet – unngå buffeter
Mange misliker å bli overvåket: Vil du være mest mulig i fred, kan du booke din egen leilighet eller unngå hoteller med buffetservering. Bestiller du frokost, lunsj eller middag fra en ute-restaurant, trenger du ikke å tenke på masker eller covidpass.
Avbestille Kanariøyene eller ta sjansen?
I norske aviser leser jeg at folk avbestiller planlagte turer til Kanariøyene før jul og på nyåret grunnet restriksjoner og omikron-frykt. Dette er leit for turismen. Er vi et land av pingler? Svenskene og danskene kom til Alanya i fjor høst, mens nordmenn uteble. Hvor ble det av vikingånden? Samtidig kommer Ving med nye fristende og rimelige turer til Gran Canaria på nyåret: De vil ha gjestene tilbake!
Ikke la omikron eller restriksjoner hindre deg fra noen gode og sårt tiltrengte uker i solen. Husker du den gangen du ble matforgiftet på tur, skikkelig solbrent eller veldig forkjølet? Du lot ikke det hindre deg fra en ny reise, eller? Selv fikk jeg for noen år siden et kraftig virus i utlandet og hostet i flere uker etterpå. Jeg trengte Cosylan. Etter en reise i Thailand med småbarn, kom jeg hjem med brennkopper over hele kroppen og måtte til min sjefs fortvilelse sykmeldes i to uker. Brennkopper er smittsomt. Mye er det, ikke bare virus.
Jeg tok sjansen på å reise igjen. Det gjør sikkert du også. Reis og nyt solen. Med litt flaks vil alt gå bra.
Bekymret for vulkanutbruddet på Kanariøyene? Les her.
Jeg har vært i kontakt med ambassaden i Madrid og på Kanariøyene. I følge ambassadene påvirkes per nå ikke flytrafikken til Las Palmas av vulkanutbruddet på øya La Palma.
Linguaschools Barcelona i regi av Kulturakademiet: Å lære et nytt språk i solen, kan virke forlokkende. Men trange klasserom, sure ansatte og ledelse som kun tenker penger, kan gjøre studieoppholdet til et mareritt. Ikke betal store beløp på forhånd, det kan bli vanskelig å komme seg ut!
Tidligere har jeg skrevet om gledene ved å studere spansk i Barcelona. En måned ved skolen Camino Barcelona var topp. Jeg var heldig og havnet i en inkluderende og morsom klasse. Les om denne opplevelsen her. Denne skolen hadde tilbud om spansk+salsa, og dette valget gjorde oppholdet fullkomment. På salsaskolen fikk jeg flere venner. Les om salsa i Barcelona her.
Men å stupe inn i en fremmed verden på språkskole eller langtur, kan også bli et mareritt. Les advarslene her.
Første gang jeg var på språkskole var jeg 15. Jeg gledet meg til en måned i England med en venninne. En annen venninne kastet seg på, og la beslag på reisevenninnen. For en nedtur. Jeg lengtet hjem. Vær forsiktig med reisefølget. Tre jenter sammen kan bli vanskelig og en måned i overkant for en 15-åring. 3 uker er bedre, reis alene, med en god venn eller med en gjeng.
Gruppeinterrail i Europa som 18-åring ble ikke som forventet. Jeg hadde med en brevvenninne fra Finland. Hun kunne ikke norsk, og jeg ble sliten av å ta meg av venninnen og oversette alt som ble sagt. Igjen lengtet jeg hjem. Min mor måtte skrive brev til meg: Ikke inviter med deg folk du ikke kjenner på ferie. Tenåringer skal ikke ha for mye ansvar, men nyte turen selv.
Tredje gangen jeg dro på langtur i Europa var det på interrail med en venninne jeg kjente godt. Arbeidsfordelingen var klar. Hun satte opp telt, og jeg speidet etter kjekke gutter fra Italia. Vi hadde lik humor og fant på mye gøy. Dessverre fikk venninnen MS og ble svært syk. Hvorfor hun og ikke jeg? Jeg tenker stadig på henne, om hvor lite vi vet om livet og at vi må nyte det mens vi kan.
Senere fikk jeg Rotarystipend for å studere media et år i USA/Georgia. Jeg var 21 og fikk en god venninne fra Brasil som jeg fortsatt har kontakt med. Begge dyrket vi det internasjonale miljøet ved skolen. Ingen av oss likte våre amerikanske romvenninner, men vi hadde hverandre og de andre utenlandsstudentene.
5. En språkreise til Florida for noen år siden, gikk også fint. Jeg var min egen sjef og fant en rimelig språkskole ved stranden i Florida South Beach. Her brushet jeg opp engelsk. Det var gøy. I pausene slappet vi av på saccosekker. Det jeg husker best er at skolen serverte sjokoladekake hver onsdag. På Hostel: Les hvor billig jeg bodde i Florida, South Beach her.
Slik gikk det galt.
I Barcelona har jeg testet korte språkkurs og blitt behandlet bra. Men da jeg deltok på et lengre studieopphold i høst ved Linguaschools Barcelona i regi av Kulturakademiet, gikk det galt: Ledelsen utsatte meg for maktmisbruk: De tvangsflyttet meg to ganger. Jeg ble syk og har ikke fått lovede penger tilbake. Hvordan kunne det gå så galt?
Her er det du må se opp for:
Ikke betal store beløp til en skole i forkant: Mistrives du, kan det bli vanskelig å få igjen pengene: Det er en kynisk verden der ute, og ikke alle har ditt beste i tankene!
Byråer kan være pengesluk: Det kan føles trygt å bestille språkreisen gjennom et byrå som Kulturakademiet, men de tar mye penger. Det kan lønne seg å bestille rett fra skolen:.Krev det du trenger; som at du ikke mister klassen selv om du gjør det dårlig på en test.
Bestill/betal kun et par uker. Selv om skolen har bra referanser, vet du ikke hvordan det vil funke for deg. Står ikke skolen og miljøet til forventningene, så anbefaler jeg å komme seg ut! Er det bra, kan du heller forlenge oppholdet. Sjekk alderssnittet på forhånd. Det finnes både skoler med kun 20-åringer, 50+ skoler og skoler med mangfold.
Hvordan er lokalene? Får du det du har blitt lovet? Jeg har opplevd å måtte møte på ettermiddagen fordi skolen ikke hadde noe tilbud på dagtid likevel: Det var jul og de hadde få studenter. I fjor høst ble studiet ved Linguaschools Barcelona i flere uker flyttet til ettermiddagen uten forklaring: Skolen var full av eksamensstudenter. En av ukene var det kun plass på en takterrasse med stekende sol og vonde pinnestoler. Der satte jeg ned foten og sa til læreren at elevene måtte slippe masker! En jente var nær ved å besvime. Flere takket meg for dette. Tenk over om maskering er noe du vil utsette deg for. Hva med en kjekk privatlærer i stedet – som du kan møte hvor som helst?
Stadig nye studenter i klassen. Skolen kan pøse på med nye studenter hver uke: De skal tjene penger. Å møte nye folk er trivelig, men det kan bli mye. En av mine lærere ved Linguaschools i høst sa; nå er det ikke plass til flere. Helt tydelig reagerte hun på at ledelsen helt ukritisk lot nye studenter komme inn i det trange, lille klasserommet med små pulter der ting hele tiden datt ned på gulvet.
Snakker de så du forstår? Hvorfor gir de lange beskjeder som ingen skjønner? Vil de at folk skal føle seg dumme? I høst gjorde jeg oppgaver feil fordi jeg ikke forsto instruksjonene. Min hjerne tror ofte at oppgavene er mer avanserte enn de er. Lærere bør gi enkle instruksjoner og forklaring på engelsk om det trengs. Dette er en stor diskusjon ved språkskoler. Mange slutter fordi tempoet er for raskt og ingenting blir forklart. Som lærer forklarer jeg av og til på engelsk, og tegner på tavlen.
Du kan bli flyttet. Her kommer det jeg ble mest sjokkert over ved Linguaschools, Barcelona i regi av Kulturakademiet: Skolesystemet! Jeg hadde slått meg til ro i min klasse, da jeg uten beskjed eller samtykke ble tatt ned til et lavere nivå etter en pliktig høstferie. Jeg ble lurt i en felle! Den nye læreren så redd ut da hun stakk en gammel bok i hånden på meg. Nivået passet ikke, og jeg måtte se på at klassen forberedte seg til en eksamen jeg hadde hatt: I resepsjonen sa de «at de hadde ikke noe annet.» Jeg ville tilbake til min gamle klasse og ble avvist: De hadde lært ny grammatikk, så det kunne jeg ikke.At jeg var borte en uke, skyldtes at Kulturakademiet hadde bestemt det. Hadde jeg visst at jeg da ville blitt utestengt fra klassen, ville jeg nektet å ta ferien. Jeg deltok på yoga på stranden og gråt. Det var nesten så jeg ville be moren min sende meg brev igjen. I stedet skulle jeg vært rasende over den respektløse behandlingen og krevd refusjon. Etter tre uker fikk jeg komme tilbake til klassen min. Det ble kortvarig.
Styr unna skoler med eksamens-noia: Har skolen lange, krevende eksamener? Hvorfor driver de slik? Hva slags konsekvenser har testene? Kan du risikere å bli tatt ned? Kan du slippe dem? Linguaschools Barcelona, i regi av Kulturakademiet, viste seg å ha et kontrollregime uten sidestykke. I følge lærerne ble ingen tatt ned grunnet et dårlig resultat: Testene var kun til intern bruk. Alle kunne ha en dårlig dag. Men skolen brukte resultatet mot meg, og jeg ble fjernet fra gjengen. Les om klassen min nederst.
Se opp for hersketeknikkene. Som språkstudent er du sårbar. Å lære et nytt språk er krevende, og du kan føle deg som en femåring som ikke får til noe. Ser de kynisk på grammatikkresultater på en uheldig test, er det kun det du blir målt på. Og det vil du ikke. Lytter de ikke til deg og dine behov, bør du komme deg ut. Jeg ble dyttet over i en annen gruppe igjen. Kontoret løy meg rett opp i ansiktet; jeg skulle få gå videre, men ikke alle i klassen ville være der. De skulle lage flere grupper. Ingen var der og følelsen av bli lurt var så sterk at jeg ble syk. Dette mener jeg er farlige metoder.
Denne gangen fikk jeg ikke returnere til klassen til tross for at: 1. Læreren støttet meg og ba meg klage, han var lei seg. Det var ikke hans valg, men ledelsen. 2. Kulturakademiet klaget for meg. 3. Jeg hadde selv et møte med ledelsen hvo jeg ble skjelt ut. 4. Klassevennene var lei seg. På møtet med lederen sa jeg rett ut at mitt mentale nivå var høyt og at jeg ikke hadde noen problemer med å være med klassen de siste fire ukene. Lederen presenterte seg ikke, han var frekk og la skylden på meg: jeg var vanskelig. Da jeg sa det handlet om ham ikke meg, datt han sammen og sa han forsto jeg ville bli i klassen, men det var grammatikk og han måtte ta hensyn til de andre. Virkelig? Jeg hadde knyttet meg til klassen og de til meg. Vi skulle få diplomene våre sammen! De villa ha meg der. Det var mitt liv og mine penger de gamblet med. Det var smertefullt: Som om huden min ble revet av. Brått fikk jeg et behov for å skjule meg bak skjerf. I Norge er vi vant til gjensidig respekt, men i Spania er det hierarkisk, og du kan oppleve som meg å bli stemoderlig behandlet. «Lær spansk av folk fra Sør-Amerika,» er rådet jeg har fått her: «De snakker saktere og er snillere og mer begavet.» Folk i Catalonia derimot, kan være overlegne: Mine yngre medsøstre sier det også: «Guttene er så macho her, og jentene deres så sjalu.»
Lærerne ved Linguaschools Barcelona i regi av Kulturakademiet led også. På den skolen jeg gikk, visste ikke engang lærerne hvem de skulle undervise neste uke. Hver fredag ventet de nervøst på svar. Det virket som ledelsen hver fredag nøt å kaste alt tilfeldig opp i luften og bidra til fullt kaos: Ingen visste hva de ville vinne i «neste ukes tilfeldige lotteri.» Som Kulturakademiets engelske agent som prøvde å hjelpe meg, sa: «Alle-mailene deres går i ring, de vil ikke løse noe, bare gjøre det vanskeligere for seg selv.»
Ikke sløs euroene dine – sjekk gratis tilbud! Etter at jeg brant meg i høst, traff jeg hyggelige mennesker på språk-events i Barcelona. De fortalte meg at man får gratis spanskkurs i Barcelona og i andre spanske byer! En businessmann fra India går på gratis, offentlig skole sammen med sin datter i Sietges. Tipset hans er å gå til bydels-administrasjonen der du bor og si du trenger å lære spansk. En venn fra Tunisia bekrefter at så enkelt er det. Han er rystet på mine vegne. Selv fikk han tre måneder gratis offentlig språkkurs i Barcelona med diplom! Studenter fra ulike steder i Øst-Europa har betalt noen få euro for å studere spansk på offentlig skole i et helt år! Det de sier om min opplevelse er følgende: «Så weird! Kom deg vekk. Det finnes rimeligere og bedre tilbud.»
Trenger du all grammatikk-puggingen? Etter en dårlig erfaring med Linguaschools Barcelona der mye handlet om verbbøyinger i et ellers kaotisk regime, har jeg oppdaget flere skoler som lærer bort spansk enklere og morsommere. Vil du lære spansk på nett, har jeg oppdaget en skole som lærer bort spansk ved Leca-metoden, UTEN grammatikk-pugging. Sjekk den ut her.
Kom gjerne med innspill – og lykke til på reisen. Aldri glem din egen verdi, enten du er 15 eller 50. Du er unik og fortjener det aller beste. <3
Linguaschools Barcelona i regi av Kulturakademiet: Klassen jeg mistet – helt uforståelig – helt unødvendig og helt ufortjent: Skolen så ikke min verdi – jeg var på feil sted.
Gutten fra Holland – min venn
Holland 1. Det var to gutter fra Holland, og dere var begge kjekke. Gutt nummer en, du med mørkt hår, kjente jeg helt fra start. Vi begynte samtidig. Du var bedre enn meg i spansk, for du hadde tatt A1 og A2 i Chile tidligere. Når selv du slet med å forstå lytteoppgavene, skjønte jeg at det var avansert. Du trengte virkelig studiet for å få deg en bedre jobb. Du hadde ikke god råd heller. Du sa at du likte kaffe, men at det fikk holde med vann. Det var spartansk. Og du hadde verdens kjipeste flytur fra Chile; du fikk ikke en matbit hele veien, og det var langt. Akkurat når du hadde betalt for gym der, så ble gymmen stengt ned grunnet korona. Kjipt. Vi ønsket begge å gå på gym i Barcelona, men det var dyrt. Jeg følte meg så trygg hver gang jeg så deg på skolen. Jeg likte å sitte ved siden av deg. Du hjalp meg, og når jeg hadde gode innspill, som jeg ofte hadde, lyttet du og tok de med. Samtidig sa du at du ikke var kreativ, men det stemte ikke. Du var best. Du løftet blikket, smilte og sa TINA, som om jeg betydde noe. Du var alltid hyggelig. Du så meg. Hver uke tenkte jeg på hvor hyggelig det ville bli den dagen vi begge fikk diplomene våre, at vi ville le og at jeg kunne gi deg en klem og gratulere. Dette holdt meg gående og ga meg motivasjon. Jeg vet at du ikke liker å snakke før etter pausen, hodet ditt funker ikke så godt på morgenen. Og en uke var du syk, og mere stille. Så neste uke, var det gode smilet tilbake igjen. Du var på disko på Halloween, men det ble for mye technomusikk Du likte bedre hollandske oster og puber der du kunne drikke øl med din venn. Vi diskuterte narkotika og du og den andre gutten fra Holland lo: I Holland, kan vi alt om dette, sa dere: Det hendte unge, blakke mennesker tok ecstacy eller noe lignende før en festival eller en disco – for det var billigere enn drinker, og du kjente ikke bena dine, du ble aldri sliten eller fyllesyk. Det var interessant. Jeg var glad over å høre at dere ikke drev med dette nå. Jeg vet du leter etter kjæreste og håper du er heldigere neste gang, enn med jenta som plutselig sluttet å svare. Sånn er noen gutter også, som jeg sa. Du fortjener en god venninne. Du finner henne.
Gutt nummer to fra Holland – han ville lære spansk grunnet kjærlighet
Holland 2. Den andre gutten fra Holland ble jeg kjent med litt senere. Han var lysere og kraftigere og dårligere i spansk: Første gang jeg så deg, var i «skolegården.» Du hadde akkurat kommet, og du fikk vite at det var fire timers eksamen neste dag. Etter to dager på skolen. Det var absurd. Du var oppgitt, du lo og sa «hva betyr det vel om man stryker på en sånn test?» Det beroliget meg. Du snakket mye og høyt og sa at du var selger. Jeg spøkte med at en selger kan si hva som helst. Du sa alltid hei til meg, og du smilte. Senere kom du i samme klasse som meg, og du fortalte læreren at du lærte spansk fra hjertet – for å glede din spanske familie. Du hadde spansk kjæreste her nede. På Halloween malte hun en fantastisk maske i ansiktet ditt, jeg vet det, for du viste meg fotoet neste dag. Etterhvert smilte du ikke så mye i timene lenger. Du betrodde meg at du HATET maskene. Jeg forsto det, jeg støttet deg og jeg var lei meg fordi jeg hadde fritak, mens du ikke kunne få det. Du slet med spansken, med grammatikken. Du sa at nå kunne du skrive litt, men ikke snakke, det var du lei deg for at du lærte så tregt. Under en Kahoot quiz var det du som gjorde den rareste feilen, og du innrømmet det åpent. Du lo av din egen feil. Du spurte meg om jeg jobbet i Norge og om det var hierarkisk jobbmiljø der. DET var det i Spania, betrodde du meg trist. Jeg lo og sa at nei i Norge er det bare å si til sjefen at du ikke kan jobbe fordi du skal hente barnet ditt eller dra på hytta. Dette lo du av. Du visste at jeg hadde blogg og du spurte meg om når jeg skulle skrive om deg og vennen fra Holland? Jeg møtte dere nemlig på bar etter skolen, et sted som jeg også tilfeldig satt. Det var i Born. Og det er nå jeg skriver om dere: Dere var heltene mine og jeg var veldig lei meg for å miste dere de siste ukene. Jeg så dere aldri igjen. Hvor er dere når og hvordan går det?
Encantada
Vi fikk en ny lærer den mandagen jeg etter klaging fikk returnere til klassen, en litt morsom dame som satt på gulvet og skrev på tavlen. Jeg var så glad for at læreren også var ny, for da ble det ikke så rart at jeg var tilbake etter 3 uker. Du sa «encantada» til henne – på ditt sjarmerende vis – du satte pris på henne. Hun likte deg godt selv om du ofte kom flere timer for sent: «Du kommer nå,» klaget hun. Du slet med å komme deg opp om morgenen, du måtte frisere og pynte deg, søkte du. Du laget gester og det var gøy.
En dag rusket den nye læreren vår deg i håret. Etterpå beklaget hun sin lille spøk, det var ikke helt innenfor. Du lo og sa det gikk greit, du likte det. Det var noe jeg selv kunne gjort, du var en godgutt, selv om du ikke kom deg opp av sengen og skulket. Måtte det gå bra med forholdet til den spanske; hun var i følge mine yngre studiner høy og pen, og du måtte skjønne hvor heldig du var!
Med seriøsitet fra Kazakhstan
Jenta fra Kazakhstan,: Du var mørk og alvorlig, men med et godt smil. Du var en god jente: Målbevisst – som meg – litt bedre i spansk grammatikk – den lignet mer på ditt morsmål enn mitt. Men også du snublet i ordene og glosene. Jeg husker deg så godt fordi du var der fra begynnelsen, og du skulle være der til desember som meg. Det føltes godt å vite. Vi skulle få diplomene våre samtidig. Du, jeg og den mørkhårede gutten fra Holland som lignet litt på deg i klesstilen, vi var liksom et team. Iallfall følte jeg det trygt å møte dere hver dag. Dere satt ofte ved siden av meg den første tiden, og i en oppgave vi var sammen om, valgte du å snakke om iskrem. Jeg likte valget, for det var enkelt. Du bodde med din spanske kjæreste i Barcelona, dere hadde truffet hverandre i Kasaksthan. Du hadde bodd med ham noen år, uten å lære spansk, og nå ønsket du å lære mer. Dere snakket ikke spansk sammen hjemme, men du lyttet til ham og lærte. Han var akkurat ferdig med sin master, og nå ventet du på at han skulle få seg jobb: Det kunne bli i et hvilket som helst land, du visste ikke. Du ønsket å dra til Norge og spurte meg om det var dyrt der, noe jeg kunne bekrefte. «Selvfølgelig ville du dit,» sa du til meg. «Selvfølgelig? tenkte jeg; alt er jo så kaldt der. Da jeg ble tatt ut av klassen, så jeg deg tilfeldig, en dag jeg var på vei hjem. Du så på meg og sa TINE?! nesten forferdet. Du så at jeg ikke hadde det bra. Da jeg kom tilbake til klassen, smilte du til meg uten å si noe. Jeg så smilet i øynene dine, over masken. Jeg så at du var glad. Du slet med den masken. Du sa til meg flere ganger at du forsto ikke hvorfor du måtte ha den på i klasserommet, du ble så varm. Og det var lov å sitte uten i pausene?? Hvor var logikken der? Jeg sa til deg at det var politikk og jeg var lei meg for det. Jeg hadde klart å få legeattest. Med legeattest gikk det nok bra, sukket du. En dag satt du uten maske i klasserommet, du var så vakker og jeg hadde så vondt av deg da læreren bryskt ba deg ta den på. Du var pliktoppfyllende og hadde nok bare glemt det; men måten hun sa det på – så sint – på med masken. Fy faen! Hadde det vært opp til meg, skulle du ikke vært nødt til å bruke den en dag! Vi hadde gruppeoppgaver, og en dag vi satt utenfor, merket du at vi hadde like sko. Samme merke. Det var koselig at du sa det. Jeg takket deg for at du ville skrive, og du lo, du syntes det var morsomt. Alt ble ikke riktig, og etter eksamen nummer to, sukket du og sa at du hadde gjort så mange dumme feil.
Måtte du få en super jobb og få reise et spennende sted med din mann: Du var allerede utdannet ingeniør og så intelligent og flink med alt. Jeg er så lei meg for at jeg mistet deg de siste fire ukene. Det var kjipt.
Den blonde, svenske jenta som elsket norsk laks og Skam
Jenta fra Sverige: Du blonde. Du var der også helt fra begynnelsen og skulle bli til desember. Jag med, sa du, du smilte til meg og virket glad for at vi skulle avslutte sammen. Det varmet og jeg gledet meg til siste skoledag med deg. Du var ofte så sliten, du sov dårlig i leiligheten, det trakk fra verandadøren din, du hadde ikke dyner og det ble kaldt. En dag var du sliten fordi en kompis hadde ringt deg på Facetime og snakket hele natten, derfor hadde du ikke orket å komme mandag. Du følte deg ikke bra. Han drakk mye og han var bare en venn, sa du. Du elsket den norske, berømte TV-serien Skam og du spurte meg om jeg hadde sett Skam? Det hadde jeg selvsagt. Du sa at du og dine venner lenge hadde trodd på at noen ord på norsk fra Skam, noe med banan var riktig, men det var bare fleip. På vei inn i klasserommet spurte du meg hva ting het på norsk. Du syntes det var gøy med norsk. Du var lei deg fordi norsk laks var så dyrt i Barcelona. Du trodde alt skulle være billig her, og så var det like dyrt som i Stockholm og der var det dyrt! Faren din bodde i Dubai og du var glad for at han likte sommersteder; ellers hadde du som meg måttet gå lange og iskalde skiturer hver vinter. Den dagen jeg var lei meg fordi jeg ikke var med dere lenger, og var på vei hjem, var det deg jeg snakket med ute i gården. «Jeg synes det gikk jättebra,» sa du til meg. Du var sint på mine vegne. Du forsto ikke hvorfor jeg ble tatt ut. Så måtte du gå, for dere skulle inn i timen. Da jeg kom tilbake, hadde du fravær og da du kom, skjønte du ikke hvorfor jeg var der. «»She came back,» smilte den mørke gutten fra Holland. Jeg gikk for å sitte ved siden av ham, og han lo. Du, miss Sverige, syntes mye av grammatikken var vanskelig, som meg. Men du hadde et stort ordforråd på spansk og du var kreativ. Du var den som hadde størst fantasi når vi hadde gruppeoppgaver. Utrolig hvor mye som skjedde i den Hallloween-historien. Jeg prøvde å komme med et morsomt innspill, men du ristet på hodet og sa: «Det må være barn-vänlig.» Da så. På quiz gjorde du feil, som meg. Det gikk så fort. Du var alltid så støttende og du sa at din venninne også måtte bytte klasse stadig, du visste ikke årsaken, men du reagerte på det. Du syntes skolen var vanskelig å kommunisere med. Alt var så strengt og omstendelig der. Du hadde vurdert EF. En dag hadde du ny caps, du hadde kjøpt den på second hand. En annen dag var du nesten ikke til å skimte bak caps og maske og læreren spurte; er det deg? Du smilte og sa; det er jeg. Du skulle ha besøk av en venninne en uke i høst, og du gledet deg. Dere skulle shoppe masse og kose dere. Håper det gikk bra og at du ikke fryser lenger.
Kjærlighet fra Karibien
Jenta fra Bahamas: Tenk å ha en klassevenninne fra Karibien, fra selveste Bahamas. Så stas. Du var veldig ung, smilende og blid. Første gangen jeg snakket med deg, var utenfor, i en pause. Du hadde vært i Barcelona en stund og nå skulle du leie leilighet av skolen, du var spent på hvordan det ble, å dele med andre studenter. Du kjente ingen som hadde erfaring med det. «Det gjør jeg,» svarte jeg: Kulturakademiet hadde ikke fortalt meg om leiemuligheter, men elever opplyste meg om de: Derfor kunne jeg fortelle deg om det: Jeg kjente både en dame som fikk stort rom og var fornøyd og en gutt som fikk et knøttlite, kjipt rom og som var mindre fornøyd.
Etter noen uker var vi plutselig i samme klasse. Jeg kjente deg ikke så godt, men vi samarbeidet to og to om noen oppgaver, og det gikk bra. «Tina, har du vært på stranden,» spurte du meg en dag i klassen og lo. Jeg var sommerkledd og kom med halvvått hår til ettermiddags-klassen. Jeg nikket: Ja jeg hadde vært på stranden. Jeg bodde der, på Barceloneta.
Også du skulle bli til desember, og det var så godt å tenke på at vi var mange som ville avslutte sammen.
Jeg ble tatt ut av klassen, du så meg en dag i gangen, du smilte stort og du sa hei. Den dagen klarte jeg ikke å gjengjelde smilet ditt, for jeg var knust over å ha mistet dere og at ledelsen ved Linguaschools drev med så dårlig behandling. Jeg kom tilbake og du smilte igjen. Denne gangen klarte jeg å smile tilbake. Du jeg, og jenta fra Kazakhstan, samarbeidet om en gruppeoppgave og vi skrev og tegnet på tavlen. Jeg ba jenta fra K skrive navnet sitt, og jeg ba deg skrive navnet på landet du kom fra: Bahamas.
«Du tegnet et ansikt og du skrev navnet mitt: Tina – sa du – et menneske.»
Dere husket at jeg egentlig stavet navnet mitt med e og visket ut a-en. Det likte jeg ikke. Jeg sa nei. Jeg vet ikke hva som kom over meg. Det er fordi de uttaler det feil her, sa jeg: Da kaller de meg TIN eller TAIN og det er grusomt. Bare hold på A en.
Læreren kom bort og han smilte til meg, han så nok at vi jentene jobbet godt og hadde god kjemi. Du fortalte meg om en venninne som skulle komme på besøk; du var spent, og spurte om jeg hadde noe jeg gledet meg til også.
Eksamenen var vanskelig for alle, og du sa til meg – ikke bare for deg, Tine, jeg gjør det alltid kjempedårlig på slike tester hvor jeg må prestere. Du lo.
Så så jeg deg ikke mer før uken etter, i Born, for jeg ble tatt ut av klassen igjen, mot min vilje. Den reaksjonen glemmer jeg aldri. Du var så følelsesladet. Sint. Du presenterte meg for din venninne og du sa:
«Tina, hvordan går det? Vi savner deg ALLE sammen og vi snakker om deg HELE tiden.»
Det var så hjerterått, så uventet. . Jeg savnet dere også, det var helt likt. Jeg så ansiktene deres hele tiden og det var uutholdelig. Så smertefullt. At du sa disse ordene, styrket meg i troen på at det jeg selv følte var riktig: Jeg skulle aldri bli tatt fra dere og det vi hadde sammen i klassen var ekte. Vennskap og samarbeid i en klasse er verdifullt. Du spurte meg hvordan den nye gruppen min var og jeg sa at jeg likte den ikke og at jeg hadde tatt fri. Faktum var at jeg ble syk av ledelsens håndtering og ikke orket mer.
«Du var så søt og så voksen og du sa: La alltid din mentale helse komme først.»
Det gjelder for oss alle sammen. Takk for dine ord. Uten dere var jeg ingenting og jeg kunne ikke være der.
Han kjekke fra Marokko + Ungarn
Guttene fra Marokko og Ungarn. Dere kjente jeg ikke så godt, men jeg hadde det så morsomt med gutten fra Marokko. For deg gjaldt det selve livet å lære deg spansk, du kom ikke inn på skole uten. Du hadde byttet leilighet for å bo med spanske folk, du ville ta ansvar for din egen læring, selv om du hadde familie her, du måtte stå på egne ben. Du var bilinteressert, du hadde biler i Marokko. «Jeg kjører Toyota,» sa jeg, «det er kanskje litt kjedelig, men praktisk.» Da lyste du opp og viste meg bilder på mobilen din: Du hadde Toyotaer du også. Jeg så deg ikke hver dag, for du hadde endel fravær. Spansken var krevende for deg: Når du hadde alt feil på oppgaver, ville du ikke vise meg resultatet, «det var ikke riktig,» sa du. Når du visste svarene, sa du de høyt. Ingen andre svarte læreren, bare du, sånn 20 ganger på rad, og det var artig. Vi lo sammen. Du så at jeg var nervøs før eksamen nummer to og du smilte. Kanskje fikk det deg selv til å føle deg roligere. Gutten fra Ungarn, han som likte surfing, sa » er DU nervøs, Tine? Tenk på gutten fra Marokko – for ham betyr dette alt, mens du og jeg ikke trenger noe godt resultat.»
Vel, det viste seg at det gjorde man likevel, og jeg så dere aldri igjen: Resultatet ble brukt mot meg selv om det var lovet at det ville det ikke, og bånd ble brutalt brutt, helt uten grunn. Jeg som hadde gledet meg sånn til å møte dere mandag og diskutere eksamen – og så skjedde det ikke! Så meningsløst dumt.
Fikk aldri spurt om Kanariøyene
De andre: en ny jente fra Taiwan? Jeg fikk aldri spurt deg om turen til Kanariøyene. Du var ikke der den fatale eksamensdagen og heller ikke dagen etter. Jeg så deg igjen en gang på toalettet, og du virket forskrekket over å se meg der, og ikke i klassen. Tine, sa du bare.
Aupairen
Aupairen fra Tyskland. Du var søt. Putselig en dag, bare satt du der. Du måtte bytte klasse igjen, pga jobbtidene med vertsfamilien, og det var tydelig greit for skolen. Du likte å feste med jentene, du var smart og du klukklo da du slo meg i quiz. En voksen student, lærer og journalist, var dårlig i Kahoot Quiz. Det gikk så fort. Faktisk er jeg bedre til å lage dem.
I England orker man kun skole etter lunsj
Studenten fra England. Du dukket opp helt på slutten, like før den fatale eksamenen. Du kunne ikke forstå hvordan vi orket å stå opp så tidlig om morgenen. Selv deltok du kun etter pausen, noe jeg fant litt rart. Det var omtrent ikke plass ingen i det lille rommet. Hva gjorde du i Barcelona? Du studerte spansk i England, men hadde ikke lært noe der, sukket du. Etter eksamen hørte jeg deg stønne over hvor komplisert den var. Hvordan det gikk med deg og hvor lenge du ble i klassen, vet jeg ikke. Jeg var ute.
Studenten som ikke ga opp
Den norske. Som jeg angrer på at jeg ikke ga deg en klem den siste dagen du var der. Det var like før vi klemte og så skjedde det ikke. Vi hadde samarbeidet om å fortelle hverandres historier fra et utenlandsopphold og det hadde gått bra. Du fortalte om min tur til Mexico og kalte meg din venn, selv om jeg var mye eldre. Jeg fortalte om ditt studieopphold med klassen i England. En dag dro jeg tidlig for å delta på zumba, og du spurte nysgjerrig; «hvor da?» Du var rasende fordi skolen pushet deg rundt i ulike klasser. «Bra med litt repetisjon,» sa du innbitt: Det var slik skolen forsvarte at de dyttet oss rundt. Du klaget ikke, for du skulle slutte og ta privatlærer. Uansett, du var som meg RASENDE over skolens behandling. Du var den eneste som ikke ga opp opp det utrolig vanskelige og høyteoretiske spanskstudiet via nett i Halden som jeg selv ga opp for noen år siden. Du hadde guts. Noen av elevene dro hjem i høstferien, men du ble her og du hadde så mye å gjøre. Du hadde flere studier på gang. Jeg så deg igjen på skolen etter høstferien; da lette du etter din privatlærer: Du var alene du nå. Jeg betrodde deg at jeg var tatt ut av klassen grunnet ferien; det sa du var kjipt. Jeg så deg såvidt på fellesmiddagen og igjen hadde jeg lyst til å gi deg en klem. I november skulle du dra hjem for å ta eksamener i Norge og jeg så deg ikke igjen. Håper alt gikk bra og at du sto.
Var han gal, eller bare en posør?
Læreren. Jeg hadde utallige lærere denne høsten: Nærmere 10! Den siste må med, da han var der den fatale dagen hvor alt gikk galt. Du hoppet rundt i klasserommet som en meitemark, og var skuespiller for å lære oss den vanskelige grammatikken. Du var fra Madrid, du bodde med din kone, som du hadde møtt da du bodde i Hellas, hun var gresk og artist, dere hadde en datter og i leiligheten bodde også din demente mor som ikke husket deg eller ante hvem du var. Så dere var fire. Du likte å sykle, du likte friluftslivet, du likte å lage mat, mest fisk og var ellers ikke så aktiv. Du sa til oss at vi sikkert tenkte at du var klar for galehuset. Du var hyper. Men du var flink. Hver mandag måtte vi stå oppreist og gå rundt og fortelle andre hva vi hadde gjort i helgen. Det var kreativt og jeg tenkte at det var noe jeg ville teste på mine egne elever. Mer spennende enn å snakke to og to. Du brukte varierte teknikker, og som lærer kunne jeg lære av deg. Du var glad for at jeg sa jeg var en periodista independiente – for du hadde lenge lett etter et spansk ord for frilans. Det var jo ikke verst, at jeg kunne hjelpe deg med spansken. Du virket litt matt og hadde mye å tenke på; mange elever og mange av dem het Tina, Mina, Carolina, Nina og lignende navn som sluttet på A….. sukket du. Du sa at her var nesten hele EU i rommet.
Hodepine
Eksamensdagen virket du nervøs og jeg ble stresset av at du løp ut og inn, mistet ark på gulvet og at ballen din rullet under bena mine. Du sa at noen av oppgavene var rare, også spørsmålene. Så prøvde jeg å konsentrere meg om oppgavene. Vi satt tett i tett i det knøttlille rommet og det var krevende. Jeg hadde hodepine. Før den muntlige delen, satt jeg utenfor og konsentrerte meg. Jeg skrev et helt A4-ark med notater for å forberede meg, for å være flink. Men da jeg endelig kom inn, var du utålmodig og uinteressert i å høre.
Eksamen fra helvete
Dagen etter skulket mange, men vi som kom, ville lære av våre feil. Du slang grammatikkprøven i pulten min og sa det var ikke noe særlig. Jeg ble lei meg. Hadde du en dårlig dag? Kranglet med sjefen? Du sa du hadde tatt opp resultatet med ledelsen. Hvorfor sa du det slik? Det var uprofesjonelt. Jenta fra Kazakhstan satt ved siden av meg og det var pinlig at hun måtte høre på det. Hun hadde mange feil selv sa hun, så mange dumme feil. Kunne vi ikke bare gå gjennom prøven og lære av den? Nei, sa du – vi skulle sammenligne med sidemannen. Det ble useriøst med en så vanskelig eksamen. Den ble aldri gjennomgått og jeg fikk aldri vite hva feilene var. Men du gikk igjennom noe random grammatikk som du påsto vi alle slet med. Jeg kikket på prøven min og ble overrasket over at jeg hadde alt rett.
Ikke deg og meg
Det var ikke deg, sa du mange ganger: Det var ikke din avgjørelse eller ditt ønske å ta meg ut av klassen. Du ville beholde meg. Du var lei deg: Lo siento. Det var en sjef som ville flytte meg i en annen klasse for å lære annen grammatikk. Du var bekymret for meg, for jeg så segneferdig ut. Tine, spurte du, går det bra med deg?
Det gikk ikke så bra, for du sa at jeg måtte gå til kontoret og klage, og de var hysteriske og kunne ikke gi svar.
Jeg orket knapt å komme inn etter pausen. Hadde jeg kommet hver morgen uansett hvor trøtt jeg var, vært så engasjert og hyggelig mot alle og stått på med en eksamen jeg ikke ønsket og hadde trengt å ta, bare for å bli utsatt for maktmisbruk? Å flytte en elev ut av klassen mot dens vilje er dramatisk. Enhver kompetent leder må vite at det får negative konsekvenser for den det gjelder. Inkompetanse rådet grunnen her. Jeg kjente både meg selv og klassen og var mer enn kompetent nok til å bli hvor jeg var. Og hva var greia: Jeg ville lært mer der jeg var!
Maktmisbruk fra umoden ledelse
Jeg så deg aldri igjen heller. Det var ikke deg, det var ikke meg – det var SYSTEMET – og en arrogant fyr i ledelsen som aldri hadde tilbrakt en dag i mine sko og som ikke ante hvor mye det kostet å komme hver morgen og sitte i knøttsmå rom 4 timer hver dag, å stå i det, å lære, å være, blant horder med ungdom, å være kul.
Ferdig
Hvem kaster de opp i lotteriet neste uke? Heldigvis blir det ikke meg. Jeg er for ever ferdig med den skolen.
Og til læreren: Håper moren din kjenner deg igjen denne julen. Selv har jeg fabelaktig hukommelse og jeg husker alt, hver eneste, lille detalj.
Feliz Navidad.
GOOD GIRLS: På bar med min venninne fra Peru, Marisa: Hun jobbet med engelsken sin, jeg med spansken.
Tilbakemelding fra en lærer og InterNations-konsul i Barcelona:
Du har blitt frekt behandlet – her skal du ha pengene tilbake: Å ta elever ut av klassen slik, er frekt – UANSETT grunn.
Her handler det tydelig kun om penger.
En leder som er arrogant og aggressiv mot kundene, er uakseptabelt. Klag.
Skolen har utsatt deg for massivt stress.
Lange, krevende eksamener er unødvendig.
Tilbakemelding fra en lokal businessmann: «Venninnen min gikk på denne skolen og har samme erfaring. Du lærer best der du er og trives, ikke ved å flyttes rundt. Dette systemet er ikke bra.»
Tilbakemelding fra en utlending på gratis kurs i katalan: «Å ta en elev ut av klassen to ganger mot dennes vilje er uakseptabelt. Du har møtt hver dag og gjort det du skal: Oppmøte er viktigst. Jeg går med den samme gjengen, jeg har fravær, men jeg får diplom og det er ikke noen eksamen. Etter pandemien betyr det enda mer å ha et nettverk. Det var stygt det de gjorde. Jeg ville aldri byttet ut familien min med en annen, bare fordi noen tullinger krevde det.»
Plasthansker til frokost
