Annonse
Brenner det, så brenner det! Spiller ingen rolle om personen har hijab eller ikke. Da kaller vi en spade for en spade og yter hjelp – eller?
Diskusjonen sto høyt i taket da vi snakket om dette dilemmaet på kurs med Røde Kors: «Brenner huset, så er det vel ikke noe forskjell om personen er norsk eller har hijab?» Hvorfor er oppgaven stilt på denne måten? Også kurslederen stusset på det og ble provosert. Nå var hun på sitt tyvende kurs eller noe sånt, og vi slapp heldigvis å lage rollespill av oppgaven. Det ble ofte litt kaotisk, mente hun.
Det gjelder vel å bruke common sense, og snakke rolig til henne og spørre om vi kan hjelpe med noe. Gi en klapp på skulderen, mente jeg .En mann var uenig:
«Han sa at om en mann kom bort og rørte ved henne, kunne det gjøre vondt verre, for en muslimsk kvinne. For muslimske kvinner kan ikke ha nærkontakt med menn.»
Vær varsom med fysisk kontakt
Berøring skal man alltid være ekstra varsom med, mente kurslederen. Likevel – det er forskjell på å kaste seg over noen og gi en forsiktig berøring på skulderen. (Skulderen er området på kroppen vi er minst minst sensitive når det gjelder fysisk kontakt.) Dessuten er det viktig å få kvinnen bort fra ulykkesstedet: Uansett om det er noen igjen i det brennende huset, skal hun ikke inn der! Hvordan får vi henne så bort? La oss si hun ikke kan språket?
«For å få henne trygt til siden, må vi ta sjansen på å røre forsiktig ved henne og geleide henne bort, uansett om vi er en kvinne eller mann.»
Også for nordmenn finnes intimsonen
Jeg sa jeg synes det blir så mye stereotypier. Muslimske kvinner er ulike – noen kan synes det er greit med varsom berøring, for andre blir det helt feil! Kurslederen hadde selv fått klem av en muslimsk mann, og selv har jeg fått en klem både av muslimske menn og kvinner. Kanskje er de like forskjellige som oss? Også en stiv nordmann kan synes det er ubehagelig med fysisk berøring. Det er noe som heter intimsonen.
Du må beholde roen
Noe av det viktigste om du møter en person i sjokktilstand er at du selv beholder roen. Det er viktig å ikke komme med fraser, men forsiktig tilby hjelp. Er du fra Røde Kors, vil du sannsynligvis ha et visittkort, og i alle nasjoner kjenner man Røde Kors-symbolet. Det kan være beroligende i seg selv.
«Vil du snakke eller er det bedre at vi er stille,» er et passende spørsmål dersom du møter en person i en krise-situasjon.
Jeg tenkte på reportasjen jeg skrev om en ung mamma som fikk et tre veltende over seg på stranden. Der satt en dame som trolig var sykepleier ved siden av henne: Hun holdt henne stabil og kom med beroligende ord helt til hjelpemannskapet kom: Dette betydde alt. Fortsatt ønsker Veronica å takke sin ukjente hjelper.
Les min artikkel takk, ukjente som har stått i bladet Kamille her.
Hva om jeg begynner å gråte?
Skal du hjelpe noen som har vært i en tog-ulykke eller mistet noen i dramatisk dødsfall, må du vente deg ulike reaksjoner: Noen av kursdeltagerne så for seg at det kan bli vanskelig å takle voldsom gråt. Selv så jeg for meg hylende gråtekoner etter terror eller flyulykker – slik det ofte blir vist på TV – og satt med en følelse av at jeg ville blitt redd og kommet til kort.
«Hva om jeg begynner å gråte selv? Er ikke det upassende?»
Det er ikke farlig å vise normale reaksjoner som gråt, fikk vi beskjed om. Men hva om personen ler eller blir veldig sint på oss? Flere syntes dette var vanskelig å takle. Særlig uberettiget sinne. Men det gjelder å beholde roen og skjønne at personer i krise kan reagere forskjellig, og at det er greit.
Nytt kurs obligatorisk etter 22. juli
Dette kurset om psykososial førstehjelp i regi av Røde Kors ble innført etter 22. juli i Norge. Nå må alle som vil være frivillige i Røde Kors ta det, enten de skal være leksehjelp, flyktningeguide eller besøksvenn for eldre.
Vafler og kaffe – ikke pengehjelp
I Røde Kors er det tradisjon for å servere kaffe og vafler og vi skal deale minst mulig med penger.
«Låner du bort jakken din til noen i en krisesituasjon, har du gitt den bort, informerte kurslederen.»
Folk i krise vil lett glemme at du har lånt dem klær eller penger – eller mobiltelefonen. Du kan derfor ikke vente å få det tilbake. Noe å tenke på, ikke sant? Hun fortalte at Kongen ved et tilfelle hadde gitt bort jakken sin på fjellet til en som frøs – ikke lånt den ut.
Tilbyr kaffe og en prat
Dette diskuterer jeg med en flyktningvenn fra Syria. Jeg har lånt bort skolebøker og en mobil en gang, og fikk ingen av delene tilbake. Personen har vel glemt det, nikket vennen. Han møtte selv Røde Kors-folk på mottak og vet at de tilbyr kaffe og en prat – og ikke noe mer.
– Men flyktninger har lite penger, sa han. – Spiller ingen rolle, svarte jeg – i Røde Kors har vi ikke lov å gi penger, bare vafler. Han smilte, han visste det allerede.
-Men for snømåking, får jeg penger for slik jobb?, spurte han.
Der ble jeg svar skyldig. 😉
Betaler du for snømåking eller flyttehjelp eller regner du med at en venn hjelper deg gratis?
Ville du behandlet en dame med hijab foran et brennende hus annerledes enn om hun var norsk?
Bli frivillig i Røde Kors. Les mer her.
Røde Kors´fire prinsipper for psykososial førstehjelp:
- Vær nærværende
- Lytt oppmerksomt
- Aksepter ulike reaksjoner
- Gi omsorg og praktisk hjelp
