Annonse

Dette er til sykepleieren som ble drept i mitt nabolag på Kolbotn – og til andre kvinner, anonyme eller navngitte, som ble myrdet av partneren. Du fortjener et ettermæle og at vi får vite hvem du var. Jeg har ikke glemt deg.

«Verdens gladeste kvinne»

Enda en uskyldig kvinne (sannsynligvis) drept, fremgår det av  Dagbladet. Barbara Novaes, 61, slet med en sjalu mann som hun prøvde å komme bort fra. Verdens gladeste kvinne! En banksjef! Hun tok  kontakt med politiet fordi hun var redd for mannen. Etter at hun trodde  at alt ordnet seg, ble hun funnet død i en søppeldunk. Saken ble etterforsket. Så ble alt stille.

Les saken her. 

Det som slår meg med disse drapene er hvor ofte vi hører at kvinnen var livsglad og godt likt. «Hun var så glad.» «Så hjelpsom.» «Alle likte henne.» Det er kanskje dette sjalu ektemenn ikke tåler? De mister kontrollen. Kvinnene orker ikke mer, og vil vekk: Vi vet at mange blir drept i det de vil ut av forholdet.

Husker du Janne-drapet?

Du husker sikkert Janne-drapet – og Sivje som ble drept av sin nye samboer? Du leste kanskje også om brannkonstabelen som skjøt kona Camilla (42) og familien før jul 2022 før han tente på huset?  Her er alle navn frigitt i media fordi man først trodde det var en ulykke.

Og hvor er fru Hagen? Hun er også i partnerdrapstatistikken. Blir det noen oppklaring her?

Apropos  Janne-drapet: Hvordan kan noen drepe moren til barna sine? I en helt ny sak, forteller broren hennes om den vanskelige tiden etter at han mistet sin søster. Den kan du lese i VG. 

Hørte aldri mer om drept sykepleier med lang erfaring

Vi hadde også en slik flott kvinne i mitt fredelige nabolag på  Kolbotn: Der ble en anerkjent sykepleier med lang erfaring drept av sin politiektemann i september 2021. Hvorfor hørte vi aldri noe mer om henne? Teller ikke kvinnedrap? Les om sykepleieren som ble drept av ektemannen som var politi i denne saken: 

Mange ofre er anonyme. Hvem var de? 

I VGs rapport over partnerdrap, ser vi at mange av ofrene fortsatt fremstår uten navn og bilde og helt anonymt, som denne 47-år gamle kvinnen på Kolbotn.

Her går det frem at drapet skjedde 22.9.21. «Politiet mener ektemannen først tok livet av sin kone, før han deretter tok sitt eget liv. Paret hadde to mindreårige barn sammen. Politiet fant en kniv på åstedet, som de mener ble brukt drapshandlingen. Den drepte kvinnen har hatt en lang karriere innenfor helsevesenet, og var nå ansatt i kommunen, ifølge VGs opplysninger. Ektemannen har jobbet flere år i politiet, og blant annet vært ansatt i Økokrim, Spesialenheten for politisaker og nå ved Politihøgskolen, skriver VG.

Kvinnedrap skal ikke dysses ned

«At uskyldige kvinner og mødre blir drept, skal ikke dysses ned. Hadde jeg blitt drept av min mann, hadde jeg villet at alle skulle vite om det, Jeg ville ønsket å bli nevnt og husket med  navn. «

Rettferdighet for den drepte er viktig

Særlig om mannen min var offentlig tjenestemann og jeg ble drept om natten med kniv. Særlig om jeg selv var en kjent fagperson med drøssevis av erfaring – en person som mange visste om og anerkjente. Å da havne som et anonymt offer i partnerdrap-statistikken hadde vært helt forferdelig, helt merkelig, ufortjent, uriktig og umoralsk. Alle kvinner er verdt mye mer enn dette, å bli dyttet ned og glemt, som om de var ingen. Rettferdighet og ettermæle må telle mer enn at familie synes det er leit.

Varsomhet – men også oppreisning for den drepte

Jeg er journalist og jeg kjenner godt Vær Varsom-plakaten som det ofte snakkes om i slike saker. Det gjør det vanskelig å si noe. Også jeg er redd for å trå feil. Men her skriver jeg som kvinne. Jeg skriver fra hjertet, ikke som nok en stemme som sier at «alt må dysses ned i vårt lille nabolag hvor vi fortsatt skal leve sammen».

«Nei, jeg skriver for å be om rettferdighet og oppreisning for uskyldige kvinner som blir drept. Du hadde jo så mange år foran deg. Du var dyktig, hadde en viktig jobb, du har kolleger som savner deg, du var en kvinne venner var glad i og du var stolt av barna dine. Du var mor.»

Det kunne ha vært meg. Og om det var meg, ville jeg vært takknemlig  for at det var noen som sa noe, noen som så meg og som sørget for at jeg ikke ble glemt. Du ble drept der jeg trådte mine barndoms sko, og det gjør inntrykk. Jeg tenker på deg.

Ingen unnskyldning

Jeg har lest minneordene både til deg, den anerkjente sykepleieren og til mannen din.  Dere døde jo samme dag i september i fjor. Ikke grunnet ulykke eller sykdom, men fordi han tok livet av deg, og deretter seg selv. I følge det jeg kan lese av nettfora, skal han ha vært sykemeldt. Deprimert? Om det stemmer, er det ingen unnskyldning for å drepe moren til sine barn. På netttet, i nettforaer som ligger ute og der alle kan lese, hevdes det også at han skal ha vært sønnen til en anerkjent forsker. Dette må stå for nettforumets egen regning, men det hjelper lite når partnerdrap skjer. Sjalusi og vold har ingen sosial status, og kan skje i alle sosiale lag.

Var du redd?

Håper barna blir tatt vare på

I media står å lese at dere har to mindreårige barn som etterlatte vil gi penger til – til skolegang og alt. Det er bra.  Barna dine skal ha et solid nettverk og jeg  håper de i lang tid fremover blir tatt godt vare på – i   likhet med andre ofre som har mistet mamma – og denne gangen også pappa. Av hensyn til barna som står i en vanskelig situasjon,  men mest fordi jeg ikke vil komme i juridisk trøbbel med denne bloggen, nevner jeg ikke navn eller poster bilder av deg selv om jeg har lyst. Jeg vet hvem du er både fra Facebook og minnesider og kunne vist hvor flott du var.  Jeg kan ikke.

Men det undrer meg at kun en eneste liten blogger interesserer seg for dette kvinnedrapet i mitt nabolag.

For lettvint å henlegge saken

I oktober ble saken henlagt.    Du fikk ingen rettssak, som du jo hadde fortjent. Det ble ikke tatt ut noen siktelse. Ingen ble dømt. Så lettvint.

Kvinner skal ikke glemmes

Vi vet forøvrig for lite om partnerdrap og forebygging. Forskningen har sviktet. Det er alarmerende at slike drap fortsatt skjer i vårt lille land. Kvinners skjebner skal ikke dysses ned. De skal ikke glemmes. Nå er jeg din stemme. Jeg kjemper for deg. Du fortjener en historie og du får ikke skrevet din egen.

Dere er flere.

Jeg tenner et symbolsk lys for deg som får brenne lenge.

Bildet er fra Kolbotnvannet, like ved der udåden skjedde i september 2021.

 

 

Annonse

Nordmannen jeg møter på charterbussen sier jeg er gal som vil trene på sydentur: Han vil drekka og kose seg! Det er han ikke alene om. På hotellet booker jeg 10 treningstimer med Sats. Alle blir avlyst.  Det lover dårlig for folkehelsen. Koronakiloene er tydelig kommet for å bli. Hva med deg? Vil du trene av deg noen kilo i sommerferien eller drikke og kose deg?

Ingen dukker opp på trening

Sunprime, Alanya Beach: Jeg vil komme i form til sommeren og gleder meg til å trene en uke på Ving-hotellet. Her tilbyr SATS  aqua-gym og  treningstimer i studio for gjestene helt gratis. To morgener spretter jeg opp og er klar i treningstøyet. Men trimstudioet er tomt. Ingen dukker opp, ikke engang instruktøren. Jeg spør i resepsjonen: «Vent 5 minutter, hun kommer sikkert.» Jeg venter 15 minutter. Ikke et tegn til noen. Sunprimes side er ikke oppdatert. Der viser seg at hun har fri søndager og at ingen av de annonserte timene kjøres. Dette er dårlig av hotellet. De må si fra når timene avlyses. Og ha et opplegg som fungerer.

Rompe og lår – ikke for Ola dunk

Neste morgen skjer det samme igjen. Nå er jeg skuffet. Jeg løper over til nabohotellet, i tilfelle timen er der og ikke her. «Det meldte seg ingen, så timen er avlyst.» sier en ansatt. Dette var en time for å trene rompe, hofter og lår. Det er tydelig ikke interessant for Ola Nordmann – selv ikke etter alle koronakiloene som har satt seg rundt kroppen og som er vanskelig å få av. Mannen rundt 60 som jeg møtte på charterbussen har rett: Folk vil drikke og kose seg.

Gift mann drikker alene

Selv klarer han det meget bra. Kona kunne ikke bli med på tur likevel, og han må drikke opp literflasken med likør alene. På bussen. Etter mye alkohol får jeg hele historien; om hans kones sykdom som gudskjelov er over når han kommer hjem og hvordan han har lidd seg gjennom flere måneder uten sex. De pleier å ha det en gang i uken. De hisser hverandre opp og er ikke lei av hverandre. Men nå sier hun at han må vente. Han fortviler. Jeg svarer at det finnes vel andre måter å være intim på, og han tar en ny slurk av flasken. Vi har hatt et stopp og han har kjøpt seg øl.  I begynnelsen av turen har han vært opptatt av å fortelle meg at han er trofast og at det kun kan bli vennskap. Når vi nærmer oss Alanya sier han at jeg er søt og at vi kan godt møtes etterpå og «vi trenger ikke å ha sex.» Jeg forstår hva han vil. Det trenger vi helt klart ikke. Jeg skal sove og trene, som før sagt.

Beklager at alt er avlyst 

Jeg har ikke sett mannen som vil drikke og kose seg siden han sovnet i resepsjonen etter å ha tisset i veikanten ned til hotellet. Til treningsstudio kommer han neppe: Trim var han ferdig med. Han trente vekter for noen år siden og ble ikke lykkelig, fikk bare vondt i kroppen. Selv blir jeg glad av trening. Jeg kjører mitt eget løp og  trener på egen hånd i studio. Det er ikke det samme som å trene med en gjeng. Frustrert venter jeg på yogatimen på en hotell-terrasse som aldri skjer og på en lovet vann-aerobic som uteblir. Tilbake i studio hører jeg en stemme. Det er den tyrkiske jenta, Katos, treningsinstruktøren. Hun beklager at alt er avlyst. Hun må ha 5 påmeldte for å kjøre timene. Men ett program går som normalt: En trekking-tur opp til Borgen med oppmøte 0650 neste morgen. Den koster 10 euro. Der har hun 10 påmeldte.

Morgentur til Borgen eneste option

Så dette er det skandinaver  er interessert i. Ikke yoga, vanntrim, bachata, styrke i sal og trening av rompe og lår til herlig treningssmusikk- men å halse opp til Borgen i følge og flokk på et tidspunkt hvor jeg sover? Bli med, foreslår hun. Du kan si fra i resepsjonen. Jeg svømmer noen runder i bassenget. Jeg er i tenkeboksen. Å gå er kjedelig og iallfall så tidlig på morgenen. Bedre å kose seg med et glass vin på kveldstid og sove litt lenger.

Fortsatt koronadvale

«Jeg bodde på dette hotellet for noen år siden, og da var det mer aktivitet her. To års koronadvale har gjort folk fetere og latere. Det er den triste sannheten.»

Men det ordner seg for treningsglade damer! Ving foreslår at jeg får et par gratis PT-timer som kompensasjon  for venting på timer som uteblir. Jeg får beskjed om at de vil snakke med meg i resepsjonen Da går jeg dit.

Kan ikke plage gjester med trim

Forslaget mitt – at det bare er å starte vanntrimmen i bassenget, så vil folk komme, faller ikke i smak. «Vi kan ikke plage gjestene med musikk om de ikke vil trene,» sier hotellsjefen. Han spøker med meg: De er late. Etter korona er ikke ting som før. Folk er ikke som før. Det kommer ingen instruktører fra Sverige lenger og de bruker lokale.

«Dere må prøve,» ivrer jeg. Andre steder er det vanntrim for full musikk og folk kan joine om de vil. Instruktøren nøler: Vanligvis pleier hun å gå rundt å snakke med hotellgjester og få de med, men her på Sunprime ligger folk paddeflate og sover på solsengene fra 8 om morgenen. Hun tror ikke de vil. De er ikke som meg. De vil bare sove. Hun virker beskjeden, og hun er like frustrert som meg over at gjestene uteblir fra timene. Etter å ha sett noen av dem, må jeg si meg enig. Dvalelignende middelaldrende par i godt hold er ikke de enkleste å motivere. Men alt er mulig.

Får instruktøren for meg selv

For min del faller det heldig ut at ingen vil trene. Jeg får instruktøren for meg selv: Tre morgener har jeg  nå trent i studio med Katos – og er sliten! Musklene verker og jeg angrer nesten på at jeg klaget. Det siste er fleip: Det føles jo så deilig etterpå. Jeg går på stranden med mer energi og med bedre samvittighet.

Trener magemuskler som kjennes

Jeg er ikke alene om å være sliten: Katos er som meg, glad i å være aktiv både morgen og kveld, og kjenner det på kroppen. PT-en på Sunprime hotellet viser seg å være en kjent tyrkisk fitness-utøver. Til høsten skal hun på jern-diett, nesten som i militæret, for å trene seg opp til en ny fitness-konkurranse. Da er bun nesten som i transe, hun bare spiser, trener og sover. Men enn så lenge er det sommer og å få turister i form som gjelder: «Kom igjen, litt til,» sier hun og jeg puster tungt på gulvet og trener magemuskler som kjennes.

En eneste mann i studio

«Katos er veldig dyktig,» sier en mann, den eneste vi treffer i treningsstudioet. Han er svensk og  ikke gjest, han driver nabohotellet Royalisa Palmiye Beach, som er helt nyrenovert i år.

«Det ser supernice ut,» svarer jeg – og til Katos; «han sier du er dyktig.»

Hun nikker beskjedent og  og lærer meg nye øvelser. Jeg har ikke trent styrke i studio på en stund. Da SATS stengte under korona, sa jeg opp medlemskapet av ren skuffelse.  jÅ komme i gang igjen med vekter er tøffere enn jeg trodde, men formen kommer seg!  Jeg våget å si fra og vant treningstimer og bedre helse.

Noe for deg også?

Mulig å få forlenge charterturen

I dag dro nordmannen som ville drikke og kose seg  hjem.  Hvor gøy han fikk det, aner jeg ikke. Jeg så ham såvidt under tyrkisk aften. Han satt alene med en drink. Selv blir jeg her en uke til.  I følge nordmannen er dert umulig å forlenge turen – men det går faktisk. Jeg vil ikke bare drikke og kose meg i en kort uke, jeg blir her for å trene og ha det gøy litt lenger.

Hva er dine ønsker for sydenturen? Vil du trene eller drikke eller begge deler – eller kanskje noe helt annet?

Fem år etter: Slik gikk det med Linda som gikk ned 55 kilo

Kosthold: Sunn mat gir vektnedgang og mindre sjanse for kreft

Myndighetene stengte Sats i november. Var det virkelig nødvendig?

Trenger du hjelp til å komme i form, dra på treningsreise!

Derfor kjøper jeg treningsklær på nettet

Trenger du påfyll? Derfor er jentetur bra for helsen

Annonse

21.3.22: Til Tyrkia og Spania fortsetter reiserestriksjoner på ubestemt tid. Om du blir spurt  om vaksinasjonskort eller pcr-test på flyplassen er ren gambling.

Merk at fra  1. juni 2022 trenger du ikke lenger å ta rapid antigen test eller vise koronapass til land nevnt i denne bloggen -som ble skrevet over en uke tidligere.

Liker du russisk rulett? I såfall kan du ta sjansen på å reise uten papirer på vaksiner eller pcr-test. Om du blir spurt om å vise dokumentasjon når du sjekker inn på Gardermoen og andre flyplasser i Norge før sommerferie-turen til utlandet , er som å spille lotto. Det kommer helt an på hvem som sitter i skranken og i hva slags humør de er i:

Reglene er som følger: Til Hellas kan du nå reise fra flyplasser i Norge uten testhysteri ved innsjekk –  mens Spania og Tyrkia holder på restriksjonene: Til begge disse landene må du vise vaksinepass eller pcr-test/antigen hurtigtest for innreise.

Måtte vise full dokumentasjon

En Oslo-mann i mitt reisefølge fra Gardermoen-Antalya lørdag 21. mars 2022 måtte ved Ving-skranken ved innsjekk av bagasje på Oslo Lufthavn logge inn på HelseNorge og vise dokumentasjon på alle vaksinene han hadde tatt. En utskrift ble ikke godtatt. Han følte seg dårlig behandlet.

En annen kvinne som reiste samtidig med et annet selskap, forteller at hun ikke ble spurt om å vise papirer overhodet, verken på flyplassen i Norge eller i Antalya. Slik hadde det også vært da hun reiste til Antalya i 2021.

Ble spurt om vaksinepass

Selv ble jeg i skranken på flyplassen, Gardermoen, spurt om jeg hadde vaksinepass. Jeg spurte om hun måtte se det, og hun sa at hun måtte bare spørre. For å være på den sikre siden, viste jeg henne papirer på en gyldig hurtig-test. Det angret jeg på. Hun svarte at hun aldri hadde sett en slik test før. Etter å ha sett igjennom papirene mine, som blant annet inneholdt info fra fastlegen og dokumentasjon på at jeg er en norsk journalist og influenser, ble det stille.

Russisk rulett

Opplevelsen jeg og andre hadde denne lørdagen, viser at å sjekke inn på Gardermoen er som å spille russisk rulett. Du kan være heldig og gli rett igjennom, eller du kan bli gransket.

Mannen som måtte logge inn på HelseNorge for å bli trodd, var frustrert og mente reglene må være like for alle.

Sjekket kun pass i Antalya

På flyplassen i Antalya sjekket de kun passet og alt gikk greit for seg. Det er ikke lenger maskepåbud i Tyrkia annet enn på lokalbuss. Maskepåbudet gjelder ikke turist-transport  fra flyplassen til hotellene.

Barer og restauranter i Alanya stenger for øyeblikket ved midnatt eller i 1-tiden på natten. Vi vet ikke noe mer om regler utover sommeren. Det er mange  reisende og servicenæringen er glad for å få turistene tilbake.

Til Hellas kan du som før nevnt nå reise helt fritt, mens Spania har valgt å fortsette reise-restriksjoner med fremvisning av pass og tester en måned til. Merk at de norske flyselskapene helt har droppet maskene. Reiser du med et utenlandsk flyselskap, kan det være at du fortsatt må bruke maske ombord. Sjekk reglene. Følg med for oppdatering utover sommeren. 

Merk at fra  1. juni 2022 trenger du ikke lenger å ta rapid antigen test eller vise koronapass til land nevnt i denne bloggen -som ble skrevet over en uke tidligere.

Annonse

HELSE: Jeg ville vise frem mitt nye badetøy, men det er umulig: På The Well får du ikke ha med egen badedrakt: Du må kjøpe stedets bikini som rakner og mister farge i vask: Spastedet har ikke modernisert badetøyet på årevis. Å bade toppløs som mannlige spagjester vil, kommer ikke på tale.

Ikke lov å ha med eget badetøy

Fy søren, nå er jeg så skuffet, Stein  Erik Hagen! Før påske kjøpte jeg ny badedrakt, og får ikke vist den frem på spaanlegget ditt, The Well. Her er det kun lov å benytte stedets eget badetøy – som du må betale dyrt for i tillegg til den rådyre inngangsbilletten.

Måtte ut i sjøen for å bruke ny badedrakt

Jeg er lei av de grå og trå bikiniene deres nå. I påsken måtte jeg ut i sjøen og 9 graders badevann for å få brukt og vist frem den nye røde, badedrakten min! Det eneste sted den blir godtatt på The Well, er på handicaptoalettet. Det er til å grine av.

Hadde ventet bedre kvalitet

Selv har jeg måttet kjøpe opptil flere av de gammeldagse The Well-bikiniene : Jeg vasker selvsagt tøyet mellom hvert besøk, men hadde ventet at kvaliteten var bedre. Og ikke klag på at jeg har vært for ofte hos dere.

Mister farge og tover seg sammen

To ganger har bikinien mistet farge i vask og blitt lilla. De tynne snorene raknet og smuldret opp. I tillegg har under- og overdelen lett for å tove seg inn i hverandre på grunn av de lange snorene:  Jeg blir stående å prøve å få delene fra hverandre på vei ut og inn av saunaer med bikiniforbud, mens jeg føler meg teit. Det er kjedelig og tar tid.

«The Well-badedraktene kan jeg ikke bruke, for de blir for varme og tette for meg, så mye grått blir for mye og jeg får ikke puste, så jeg er stuck med bikiniene.»

Må få inn tøy som passer alle fasonger

Selv er jeg tilpasningsdyktig og klager ikke gjerne, men det er lov å ønske seg noe freshere og mer variert. Jeg håper dere moderniserer badetøyet og får inn flere størrelser, farger og kvaliteter. Spagjester finnes i alle fasonger og ikke alle er modeller! One style does not fit all!

Slippe opp og slå seg løs

Kanskje dere skal slippe helt opp og la folk få lov å bruke eget tøy som de føler seg vel i? Marketing manager Line Høines Olsen: Jeg ser at like drakter kan gi team-følelse som i militæret og at tøyet er i et stoff som tørker fort, men det er ikke alt: Folk jeg kjenner  gruer seg til å kjøpe og gå i ukjent badetøy og vil ikke besøke stedet når de ikke får ha med egne klær. Hva synes marketing-sjefen om dette?

Slapp bikini gjør brystene  mindre

Hvorfor har ikke bikinien jeg kjøpte, pushup-effekt, forresten? Ikke alle har silikonpupper, ikke alle har råd til dyrt badetøy og denne slappe bikinien får brystene til å se mindre ut enn de er. Det er ikke bra. Vi fortjener å se bra ut! Jeg må også advare om at det lille innlegget faller ut i vask; så for all del ikke bruk vaskemaskin, skyll bikinien opp for hånd.

Slutt med toppløs-presset

Som kvinner opplever vi også toppløs-press på The Well. På The Wells Facebookside diskuterer mannlige spa-gjester som fulle nordmenn, og etterlyser flere toppløsbadende kvinner. I tillegg oppfordrer FB-siden stadig til nakendag. In your dreams! Jeg skal fortelle deg hvorfor vi ikke vil det. De fleste kvinner har opplevd kåte menn som glor og mere til og blitt plaget av det, og mange har komplekser for kroppen sin. La oss bade i tøy som vi vil.

Måtte knyte knute på håndkleet

Som sagt før, liker jeg ikke å klage. Det er mye jeg er takknemlig for, som at dere selger et lite klede som det er lov å ha på seg i saunaene. Da føler jeg meg ikke naken, men kledd og samtidig litt sexy. Kommer det snart i noe annet enn hvitt og blått; forresten? Jeg har måttet knytte knute på mitt, for at det ikke skal bli tatt. Alt ser jo likt ut: Badetøy, håndklær , pesthemaler og slåbroker: Skal alle være tvillinger?

Uhygienisk med feil badetøy

Dere er opptatt av hygiene, men når alle er likt kledd og badetøy og slåbroker må henges igjen utenfor, er det lett å ta feil. Og jeg vil ikke ende opp med badetøyet til naboen. Hvor hygienisk er det? Faktisk har det skjedd.

Tok feil badeutstyr

For et par år siden, tok jeg feil badeutstyr etter en aufguss: Fortvilet oppdaget jeg at jeg hadde fått med meg en bikini og badebukse som ikke var mine. Jeg leverte alt i spakiosken. Dit kom et par, og de hadde nesten nervøst sammenbrudd  selv om jeg sa unnskyld tre ganger. Jeg måtte løpe opp og lete etter mine egne ting før stedet stengte, og fant igjen spaposen med navnet mitt på ved en utendørs jacuzzi.

Kvinne stjal pesthemalet

Etter dette henger jeg opp badeskoene mine på knaggen sammen med bikinien for å skille meg ut og finne igjen tingene mine. Jeg har også blitt rammet selv. Ved siste besøk, tok en spagjest, en annen kvinne, feilaktig kledet mitt ved kaldkulpen under et aufguss-ritual: Uten knuten ville jeg kanskje ikke fått det igjen. Hvorfor gjør dere alt så vanskelig?

Marketing-manager bør svare

Marketing manager Line Høines Olsen er den rette til å svare på dette. Selv hun må være enig i at trivsel handler om mer enn å te seg pent på badestedet og å følge stedets retningslinjer. Å føle seg vel og velkommen er også viktig.

Ingen bonus for gode kunder

Jeg synes i tillegg det er trist at The Well ikke gir gode kunder og ambassadører litt ekstra, som gratis kaffe, rabatt på rødvinsglasset til den svimlende sum av kr 170 , grønnkålchips, som dere ikke gidder å selge lenger, eller en smakløs og altfor dyr kanelbolle. Mottoet synes å være:

You are best when you get nothing at all.

Fornøyde kunder gjør spastedet til et bedre sted å være for alle.

med hilsen i beste The Well-ånd

 

So Am I 

Les om tidligere opplevelser på The Well. Merk at noen av innleggene er gamle og at ritualer og regler kan ha endret seg, nå som alt er åpent igjen.

Venninnene mine nektet å være med: Slik taklet jeg nakensjokket!

Badstu-opplevelse på The Well: Jeg ble pisket, og likte det!

Jeg ble sensurert av The Well av samme grunn som TV2-Linn: Blondiner får ikke bruke ordet diktatur!

Diktatur-Norge:Jeg nøt et glass på The Well med avstand- timer etterpå var det forbudt

The Well-ansatt: Holdt ut en måned. Etter det hadde jeg ingenting

Friday Night Lounge på The Well; festen som uteble

Jeg skrev at det aldri skjedde noe på The Well. Det var før kysset.

 

 

 

Annonse

Jeg har angst for bursdager uten en plan. Her er noen tips til en gladere  og mer kreativ feiring.   

  1. Bestill en massasje på Lets´Deal. Jeg fikk 75 minutter klassisk massasje/oljemassasje for 499 kroner. En god deal. Stedet var CE Beauty & Wellness  på Majorstuen. En nydelig massør fra Thailand har startet opp i Josefinesgate i flotte lokaler. De hadde kun ledig kl 09.00 på morgenen, så det ble en tidlig start på bursdagen. Dette trengte jeg. Innehaveren fortalte meg at massasjebenken med varme og lyslampen i taket var importert fra Dubai. Massasjeoljen duftet vanilje og kokos.
  2. Vandre gjennom vår-Oslo. Jeg spaserte ned til Oslo City gjennom Slottsparken og Karl Johan. På veien kikket jeg innom Steen&Strøm og Zara. En fin morgentur.
  3. Fresht morgenfjes med Kicks. Jeg var heldig og fikk lagt morgenmakeup hos Kicks uten å betale noe. Damen ga tips til moden hud. Jeg kjøpte med et produkt; en gullglitter-øyemakeup som hun la på lokket. «Du kler det,» sa hun. Det passet bra, for jeg er glad i litt glitter. Merk at time til makeup bør bestilles i forkant.
  4. Kaffe og vaffel. Jeg elsker nystekt vaffel med bringebærsyltetøy.  Starbucks var neste stopp. Der takket jeg for bursdagshilsener på Facebook. Jeg fikk overveldende mange hyggelige hilsener fra kjente og ukjente. Det varmer mitt vaffelhjerte. Tusen takk.
  5. Bursdags-håret i boks: Frisører gjør meg alltid glad. De får slitt eller tørt hår til å se superfresht ut. En speedstyling hos Sayso kostet 349. Jeg ønsket litt krøller og hun laget en avslappet beach-look som jeg likte godt. Frisøren sa det bare var å komme innom om jeg trengte mer spray eller tørrshampoo i løpet av kvelden. De ønsker å gi litt ekstra til kundene.
  6. Ny kjole fra Bikbok. Jeg kjøpte en rød, langermet kort kjole, perfekt for bursdagsfølelsen. Den sto godt til de røde Gabor-skoene fra Zalando. Kjolen var vel utringet og under har jeg en liten brun/hvit topp kjøpt på samme sted. 
  7. Skjerf fra Accessorize: Oslo-vinden var kald og ikke bestilt. Skjerfet kom godt med i løpet av dagen; for det blåste friskt. Eller som en venninne sa; Tine i vinden!
  8. Venn på dagtid: Jeg møtte en venn som har tid på dagtid. Han stilte med presang; en god flaske rødvin. Hva mer trenger man?
  9. Lunsj på Egon. Egon ved Oslo S er populært på dagtid. Her var det nesten fullt, men vi fikk bord i 2. etasje med utsikt over Karl Johan. Ellers er Olivia et ok valg, om du ikke vil ha noe mer eksotisk, f.eks på Grønland.
  10. Tur fra operaen – til Aker Brygge. Det er godt å gå!
  11. Signaturdrink på MARLOW Oslo. Er det bursdag, så er det bursdag. Jeg unnet meg en drink her i solen. Pornstar Martini. Det er en sexy drink bestående blant annet av vodka og pasjonsfrukt og med en shot champagne ved siden av. Restauranten var stilig innredet, er den nyoppusset?
  12. Show på Latter. Dette var spontant og bestilt via nett. En artig seanse med ulike komikere, noen morsommere enn andre. Jeg fikk plass ytterst på en benk med gutter fra Sunnfjord, og kunne godt tenkt meg litt mer plass. Men man kan jo ikke klage over å ha så mange menn ved siden av seg? Han nærmest meg hadde fått jobb i Oslo og de andre var på besøk. Ellers likte jeg showet godt. Særlig sistemann var god. Han snakket om dårlig barne-TV, noe vi alle har minner om.

Les også: 10 tips: Slik kan du takke for bursdagshilsener! 🙂

Les også: Dette er slik folk finner Helsetine i følge Google Analytics: Takk for bursdagshilsener!

Les også: Tips og ideer til fødselsdag i korona-tider: Takk for alle bursdagshilsener!

Les også: Om å ha bursdag på Facebook

Bli mer som Pippi Langstrømpe: Lev livet gladere!

 

 

Annonse

Dear M.

When the elderly man working at the gate ran to talk with the airplane-crew to say I was coming in, I thought everything would be all right. In a few minutes I would sit down on my aisle seat at the emergency exit with extra space which I had booked;  and relax. Everything would be over. I would never have to meet these furious people from Las Palmas airport again. I would be on my way home. It did not end that way. He came back, with no hope in his eyes: He despaired: They had turned him down and he was not allowed to go in. Unbelievable.

Never had any problems in airports

I was told there would be no flying tonight. They said my 2 suitcases were taken out of the plane. It was a shock. It was so humiliating that I sat down and cried.

In all my life working as a journalist and travelling the world, nothing like this had ever happened to me. I never had any problem in airports. It was just not right. Why hadn´t the crew or someone neutral come out and talked to me?

The man said something about that it was better not to fly in this condition and I couldn’t believe my ears. It was nothing wrong with me. I was showing totally normal reactions. Probably he said it to comfort me.

Denied to pay for water

I was 100 percent sober, I was not unstable, I was just in shock and tired. I regretted having left the gate to buy wate that I needed for my regular medicines. Who in their wildest fantasy could  imagine being denied paying for the water? I have never in my life met so angry and rude shop women. They claimed I made problems in the airport, saying nothing about their own provocative  behaviour. Because of this; the airport staff sabotaged my flight home. Who wouldn’t be devastated?  Like my young female friend said later: Why should YOU make problems there? And how did THEY treat YOU? She said she would have exploded if it was her. She would sue them and deny to leave the airport.

IRL

In the real world, this was not possible. If you sue spanish police, noone  will hear you. To live in an airport with no upcoming flights is hard. And exploding would give them extra points. Normally it is possible to explain yourself, but these people wouldn’t listen. And they spoke poor English

I was talking for deaf ears

Waiting at the gate, seeing everyone else border, I had told the security guy: – These are normal reactions: I was aggressively treated, my rights were taken away and it is unfair. I also told him I have flight anxiety. He repeated flight anxiety like «is that all?» But no help, no water, no solution.

Now he looked unhappy. He had been mad at me when he came screaming into the gate and attacked me at my seat, but he never said  I couldn’t fly and that the plan had changed. I had also heard him say to himself; «she had the documentation on her phone.» He remembered me from security and knew I was good.

Why – por que? 

I had asked him ; do you really want  to do this to an innocent woman? and he had not answered. He had asked me – are you a journalist, and I had nodded and showed him my international press card. He had asked, here or there, and I said, in Norway, and I have a blog: I write about my experiences. He looked down then.

I had waited in vain. Who made this decision? I heard the security guard mentioning a name in Spanish, but did not get it.

No help from Sweden

The older employee said I had to call Norwegian to change my flight. Saturday night? It was not possible to reach them and there were no more flights this weekend. Why did they not offer any help there?  They said a woman working for the company was coming to help out. A Swedish, grown woman appeared. Without looking at me or asking what happened, she asked if I could get any help from Sweden. Sweden?  I said I was Norwegian. She did not offer any help at all. She just complained that I did not use a mask. Munnskydd. Masks were not what I was thinking about at this moment, I was just devastated the plane left without me. I said I had documentation. She asked to see it and I showed it like I had showed it to around hundred people these last months. She looked at my arm and said «why do you have a mask then?»

She can do nothing

What a question to ask in this situation. But I stayed calm and explained: This is the new trend in Spain for travellers, to have a mask on your arm, just in case something should happen and they will not accept you inside a toilet or taxi for instance. It had become a habit. I would use it tonight if it would help the situation, but it didn’t. After this there were no more questions. She claimed I was mad, which I wasn’t. I have seen mad people, I have been mad, and my voice was not even loud or sharp, and I thought; how do you even dare to talk to me in this way instead of helping me?

I told the old man she was not nice to me. He shrugged his head and said » she can do nothing.»

Felt like a criminal

They followed me downstairs where I would get my suitcases. My legs were superheavy and moved very slow. It is a feeling I will never forget. I felt like a criminal. I felt wounded. It was deeply humiliating and degrading.  It felt like hours before the suitcases came. I asked what I should do now and they did not know. I asked for the name of a nearby hotel and got it.

Agreed I should complain

I said I would complain and the old man nodded. He understood. He repeated; call Norwegian to change the flight, call the embassy from the hotel, maybe they have the number there.

After that they were done with me. I was dumped like an item. They even said «it stops here.» Like I was on a dead end street. And I was.

Alone and crying

I felt excluded and stupid standing outside the airport with the 2 heavy suitcases I  had been so happy to check in a few hours ago. I took a taxi to the hotel they recommended. I was in shock and heard myself crying in the backseat.

No new flight for a week 

When I got to the hotel, I dragged my suitcases with me and was able to ask for a room in the reception. I was still crying. The receptionist said she had a room there and I had to pay 90 euro straight away. That was expensive. I looked around me and saw that the place was isolated, in the middle of nowhere. I could not stay there. What had I been thinking of? I had no new flight and found no new openings with  SAS and Norwegian until one week later. With tears in my eyes and rusty voice I said I needed to sit down and think about it. She felt sorry for me and nodded.

Spanish world champions and red wine

I sat down in the reception and called a friend in Norway, sobbing. He had stayed long time in the island and gone home. The man felt sorry for me and gave support. He talked about the Spanish hot temper and how Spanish people sometimes think they are World Champions. He asked me to please find a good place to stay, buy a bottle of red wine and relax.

After this conversation I found out it was better for me to go back to Puerto Rico. I texted the man I had rented an apartment from and asked if it was possible to get the key back and stay a bit longer. It felt awkward. He said yes, it was ok, but only 2 days,  after that new people were coming.

A heavy return with one million stairs 

Then I texted you to hear if you could help me with the heavy suitcases. You were working evening shift in the restaurant, and could not come. Your guests needed service that night.  We could meet up later.

I moaned. I had lived in a complex with millions of heavy stairs. Earlier this day I had struggled packing everything and managing to get all the luggage down by myself. It took ages. I dreaded having to carry the heavy baggage up all the stairs again. But I had to. I could not leave all my stuff at the entrance. Having been ill with bronchitis, it took time. I was mad and it gave me the power I did not have.

How to get in touch with Norwegian 

I texted some friends about what had happened and got support. The next day  was Sunday and I was scared I would not get in touch with Norwegian.

I called the airline and tried to chat with them at the same time. I called for hours but never got through. The chat was better: I was patient and managed to come in contact with an English talking guy. He said he did not understand Norwegian, but he understood the situation.  He assured me I would get the money back from this flight even though I was checked in: It was a flexible ticket. This helped a lot. The ticket was expensive.  I asked him to make sure I got the money. Also he sent me a link to show me how I could complain and ask for compensation and money back for the extra days.

I opened the link and started writing. As a journalist, this is something I manage: Writing and telling about experiences. It has been my job for many years. I remembered more details and continued writing. I also wrote the embassy, and they were sorry I was so badly treated at the airport.

No flights – expensive tickets

But how I could get home? Norwegian had no vacant seats until a week later and SAS was also full and even more expensive. The insurance company wanted me home asap, but they hadn’t said they would pay for it. Later Norwegian got an opening on Wednesday and I booked the last, very expensive aisle seat.

Had to move again

My energy was low. Also I had to move again after 2 days. The guy renting me the apartment, said he had a new option and I took it. It was small, simple and ugly, but it was a place to stay.  The last day I went swimming and having lunch at  the beachclub in Amadores to cheer myself up, and we met in a restaurant in Puerto Rico shopping center in the night, as you remember. Black&White would have been nicer as you suggested, but I was on the other side of the center, and could not make myself move.

You even get water in prison

The next morning I did not feel so good. My body was heavy. Facing the airport again was not tempting. I went to have English breakfast at the beach. I told the waiter I had flight anxiety and he smiled at me and said, then dont drink more coffee, take a pill and water.  We laughed together. The simple things I was denied in the airport and that you even get in prison.

So relieved to come home

Once again I packed my suitcases, booked a taxi and got ready for the flight. The rest I already told you – how I was advised to mask and look different to avoid any problems with these people again. No-one recognised me. When we reached Oslo I was relieved. My friend met me with my car and I did not mind that it was cold. It was just so good to be home. I know you dont like cold weather, and normally I dont either, but it was refreshing. I needed it.

I saw my doctor. She knows me.  She wrote medical reports that I sent to my insurance company and the airline. They take their time. 

Remember the good parts

I was unlucky that my trip ended like this. But I have to remember all the good parts. How much fun I had and how envious my friends were that I could stay so long in a warm and cozy island.

Could have met more aggressive people

I am thankful no worse things happened to me. I could have met even more aggressive people. A Norwegian woman visiting Africa during this period ended up in jail because she and her friends were a few minutes late back from curfew.

You had to hide your face

My heart is grieving for all the pain this pandemic gave. It is sad and still not to believe that the world ended up like this, like a hostile planet, like a war zone. Normally friendly people started fighting eachother. So many people lost their minds and became aggressive and depressed. And we had to mask, hide our faces, to be accepted by society. Even small kids wore them in school and suffered. It is cruel and something I never thought I would experience in my life.

You probably started sleeping before I finished this long post. We are still talking on messenger. You watch my ice swim photos and videos and ask me to stay strong.

Italian chefs with a heart are better than Spanish machos showing off  power demonstrations . 

Thanks again for support.

Hugs and kisses

Unmasked.

T.

Don´t let me down

Of course there are bigger dramas in this life.

1.I am not a victim in the war in Ucraine.

2. The doctor did not diagnoze with me with cancer. I had a heavy, acute bronchitis, was treated  with penicillin and ventoline and got rid of it after some weeks.

3.I still had some savings after the Spanish doctor totally ripped me off and was able to pay my new expenses and buy a new plane ticket.  Many people couldn’t.

4.I could go back to a safe country and get help from my doctor and send complaints.

5.I am a writer and good at paper work and I know how not to give up against power people.

6. It is the first time I have been badly treated in an airport.  I am aware of that other people experience racism, bullying and discrimination every day.

6.I can work on the experience of being bullied  and turn it around and say – hey – your disrespectful treatment is not good enough for me. I am worth much more than this. Behaving like this to me, you show how weak you are. You do not deserve my time or respect. And next time I will have even more self control and not answer back: This is what they want and that boost their self esteem.

I had a similar experience with a furious, English waiter in a bar in Puerto Rico.  He screamed at me; «Are you looking for the bathroom? You have to pay! I know you were not gonna eat here and you dont have a table.» I had just checked the menu and froze dead.  I was so shocked that I couldn’t speak. But he got ruder and more provocative and in the end I yelled back at him. You should see that smile on his face. He nodded and was happy that he succeeded getting me out of balance. It made his day. His «fan club», some young girls in a table were applauding.

Well, not next time. I have learnt. I  will not take the bait, just smile and leave. 

7.ALL my friends supported me and agreed I was terribly treated at the airport and that I am the only victim here. My rights were taken away and I was prevented from my 2 needs; 1. having water 2. flying. They did nothing, they acted unprofessional  and pulled out a cowardly demonstration of power.

8. I am thankful  that I have a home, a safe place to stay and that it is far away from this place. 

Still it was and is a traumatic experience. This is to you and all my dance friends:

Make love not war 

I am on my way to other places

I will surely travel and write about my experiences again. I do not know when or where. Maybe to Portugal. One friend say they are more friendly and respectful there than in Spain. I want to see your country Italy as well, but not until all restrictions are gone. A greek island is out of question as long as they deny people to dance zorba in the night. Also my heart still beats for Turkey.

Also read part 1