Annonse

«Er du alene? En mann står og blunker veldig til deg ved heisen,» sier en dame hjelpsomt. Klokken er 01 natt til søndag og beilerne er fulle og våryre. Hjelp – jeg er på Abba-cruise med Stena Line!  

«Å, du er så vakker!» En kjekk mann med litt for mange drinker innabords, har lagt sin elsk på meg. Han sitter og stirrer, helt uten filter. Det neste han sier er tre siffer – nummeret på lugaren sin. Det er viktig for meg å vite hvor sengen hans er: Lugar uten vindu, billigste sort. Ship o hoi og rett til sengs.

God rytmesans, bare litt for full

Vi er i dansesalen på Stena Line og den kjente gruppen Waterloo spiller Abba. Jeg liker å danse og takker ja til en dans. Han har spurt hva jeg drikker, men har glemt det, så vi havner på dansegulvet istedenfor. Mannen har rytmesans og kan danse, han er bare litt for full. Jeg merker det da andre dansende irritert dytter ham unna.

Prøver seg på fler

Mine venninner har observert mannen allerede ved ankomst. Han har prøvd lykken med flere, sier de. Det senker jo interessen betraktelig, når kavaleren har gått runden hos alle. Det er mange av de. De er så redde for å ikke finne dame at de prøver venninnen din i samme sekund du nøler. 

En dans og en drink kan ikke skade

Det er ikke første gang jeg forbarmer meg over en som flere allerede har skjøvet unna. Det er liksom noe fascinerende med gåpåmotet og selvtilliten som øker i takt med drikkevarene. Jeg blir nysgjerrig og må se hvor det bærer. Jeg er ikke så prippen. Og hvem vil ikke danse til Abba? En dans og en drink kan ikke skade. 

Ville bli Agnetha i Abba

Da gruppen herjet på det verste på 70-tallet, sto jeg foran speilet, sang med på låtene og drømte at jeg var Abba-Agnetha. Jeg skulle bli sangstjerne, like vakker, vellykket og berømt som henne. Jeg syntes hun var en drømmedame… Nå er jeg litt eldre, og jeg ble aldri popstar, men jeg er fortsatt hun søte, blonde – iallfall for noen. 😉 

Flørt og gin og tonic

Som denne mannen som trenger en dame: «Du er så vakker!» sier han stadig. Vi tar en gin og tonic, den smaker like godt som på 80- og 90-tallet. Men jeg er ikke 20 lenger, og trøtner fortere på lørdagskvelden. Særlig etter en stor buffet-middag og vin som fulgte med i pakken vi kjøpte. Jeg er veldig mett og det føles som om kjolen har krympet.

Lov å være litt harry

«Hvis man skulle få lyst til å være litt harry, er det selvsagt lov til det og, » skrev marketingansvarlig Julie Viken i Stena Line da jeg kommuniserte med henne før avreise og spurte om hun var interessert i en artikkel. Hun hadde et eget innholdsteam ombord som skulle lage en etterfilm og pengene til PR var derfor brukt opp. Men hun tilbød seg å spre artikkelen i sine egne kanaler om det ble noen blogg. Jeg innrømmet for henne at jeg har fordommer mot fest på danskebåten. Folkelig kan noen ganger bli too much for denne damen.

Slitsomt med hold-in

Noe harry er det iallfall på do under middagen. Der sitter to venninner og skriker skjellsord til hverandre fra hvert sitt dosete. «Jeg har hold in -strømpebukser og det er slitsomt, skriker den ene. «Venter du ikke på meg, så er du en dritt.»  

Den andre jenta ser på meg: «Shit-kjerring hun der, altså, sier hun, som om jeg skulle kjent dem begge. «Ja, hvem faen bryr seg her, legger hun til. Er du ikke enig? «Vi er jo bare på en båt!»

Jeg finner ikke noe passende svar, så jeg returnerer til damene jeg kjenner. Vi har en litt annen innstilling: Vi er her for å gjøre det beste ut av ting og for å kose oss.

Mas og discobesøk

Nå er lørdagskvelden fullt i gang og jeg har fått meg en beiler. Det er litt masete, så jeg stikker av for å kikke i discoen, en etasje opp. Jeg finner raskt ut at jeg ikke har noe her å gjøre med begynnende hodepine, så jeg er raskt nede i dansesalen igjen. Der venter min beiler og han er sur. Han har lett etter meg. Det kan så være, men han har verken gitt meg visittkort eller telefonnummer, så jeg føler ikke akkurat at han har noe krav på meg. 

Du er full!

Klokken er over 01 og nå sier jeg det rett ut. : Jeg har vondt i hodet, jeg skal legge meg. Du er full. Vi snakkes i morgen. Bestemt går jeg til baren og bestiller en ramløsa. Jeg trenger vann, jeg er tørst og jeg trenger en tablett før jeg legger meg. «Men hvor bor du da? Hvilke lugar!?» Han synes det er dårlig at han ikke får vite det. Mannen følger etter meg til baren og insisterer på å betale for drinken, men jeg allerede betalt vannet selv. Bye.

Blunking ved heisen

Men det er ikke slutten på kvelden ennå. På toalettet skryter en dame av kjolen min. Utenfor blir hun ivrig: «Er du alene her? En mann står og blinker noe veldig til deg ved heisen!» sier hun hjelpsomt. Jeg løfter blikket og ser mannen ved heisen gjøre flørtegrimaser. Gud bedre. Jeg vurderer i et halvt sekund om jeg skal gå bort, men dropper det. Kroppen vil danse, men hodet skriker etter søvn. Dårlig tidspunkt å få begynnende migrene. Jeg er sur, ikke på mennene, men på formen.

Våkner av et skrik

Neste morgen, akkurat da hodepinen har sluppet taket og jeg er i min dypeste søvn, vekkes jeg av en stemme som roper at vi er fremme i Frederikshavn. Jeg får skrudd av lyden og sover videre.

Daten dukker opp til frokost

En god frokost gjør nytten og jeg kvikner til. Kavaleren fra kvelden før dukker opp og har langt mer å snakke om i edru tilstand. «Du ser like fin ut i dag du,» sier han. Det er rent ut hyggelig, bortsett fra at jeg fortsatt bare vet fornavnet.

Han beklager om han var ufin i går. Han fortsatte festen – alene, sier han snurt –  og har bare hatt tre timer på øyet. Hodet mitt er han ikke så interessert i. «Det er jo ikke det du skal bruke.» Jeg tror fortsatt han har et håp om sengehygge, men jeg later som jeg ikke forstår det. Han tusler avgårde for å få seg litt mere søvn og jeg sier jeg vil teste ut spa-tilbudet ombord.

De stengte spaet!

Men jeg gleder meg forgjeves til boblebad og avslappende massasje. Fra spa-området høres helt andre lyder enn liflig musikk. Døren er låst og jeg hører borrelyder og hvin fra noe som må være en elektrisk  sag.

«Spaet stengde nyligen,» opplyser en trävlig svensk ansatt. Målløs ser jeg på at han fjerner hele skiltet om spaavdeling. «Vi skal satsa på konferens nu. Konferens.»

Noe så kjedelig! Vi synes begge det er jättetråkigt! Spaet hadde mange besøkende og var populært også, sier han. Og så konferens? Nei, og atter nei Jeg hater servicetilbud som blir tatt bort fra gjestene. Det gjør jeg virkelig. Värkligen.

Taxfreen stenger grunnet uvær

Da får jeg prøve taxfreeen, sukker jeg og går videre. I det jeg kikker på luer, skjerf og smykker, blir det så mye sjø at jeg knapt kan stå på bena. Butikken må stenge på grunn av stiv kuling eller er det storm? Men jeg får kjøpt varene og kan komme tilbake etter kl 15 for mer taxfreevarer.

Ute i en av korridorene møter jeg beileren igjen. Nå er han både fyllesjuk og sjøsyk. Han prøver seg med litt frisk luft, men det hjelper ikke og han må legge seg på lugaren. Jeg nikker forståelsesfullt.

Massasje på lugaren?

En annen kar setter seg ned og prater. Kompisen har spydd, selv klarer han seg bra. Han ser at jeg har stive skuldre og forteller at han er en god massør. Profesjonell, ikke noe tull. Ja, ikke her altså, på kabinen. Han er gift trebarnsfar men det gjør ingenting. Nå må vi kose oss. Han kan besøke meg hjemme også.

Mamma mia

Ja, særlig. Jeg blir nå innhentet av to venninner og sammen går vi for å se på Mamma Mia 2 i en sal. Etter ti minutter finner vi ut at det er det er den første Mamma Mia som vi har sett før. Båten gynger nå så kraftig at to av oss blir uvel av å sitte der inne. Det bærer ut på dekk igjen.

Skrubbsulten og i toppform – for sent

Når vi når lunsj, har det stilnet. Hodepinen er borte, jeg er skrubbsulten og i mye bedre form. Når  et band spiller opp til dans, vil jeg virkelig danse. Flere av oss damene får swingt oss på gulvet. Men hvor er beilerne hen nå? Jeg kan ikke se eneste en av de som var så ivrige i går. Skuffende.

De sover vel ut rusen, slukøret etter mislykket damefangst på Stena.

Konklusjon: Alt i alt hadde vi dancing queens en grei tur til sjøs – og jeg er en erfaring rikere;)  Mye sjø, vårkåte menn og synd med spaet som stengte foran nesen på oss. Men maten, servicen ombord og musikken var bra. Jeg betalte kr 1548 for utvendig tomannslugar med vindu, middag, lunsj og frokost all inclusive med drikke. 

 

Les også: Slik blir du kvitt migrene

Les også: Freshe negler i en fei

Les også: Dette er trygt i Mexico

Les også: Dropp tupperware og Mary Kay, lag en Bucket List!

Les også: Hvordan ødelegge daten din; 10 hotte tips

Annonse

Igår ble det bursdagsfeiring og Eurovision Song Contest på en gang med familie og hunden Luna i Oslo. Her er finalene jeg aldri glemmer.

Det er ikke så ofte bursdagen min faller på samme dag som finalen i Eurovison Song Contest! Men i år klaffet det og da syntes jeg det var på tide å feire med en skikkelig Grand Prix-fest med stemmeavgivning og det hele – slik som vi gjorde før i tiden. Det var jo så gøy! (mimre, mimre…)

  1. Årets finale blir ikke glemt

Sammen med sønn og samboer og hunden Luna slet jeg meg igjennom alle de 26 låtene. Vi ga poeng fra 1-10 i kategoriene: Sang, fremføring, sceneshow, antrekk, MGP-faktor og modulasjon. Særlig den siste kategorien førte til hodebry. Selv sønnen som har studert musikkdesign og jobber med musikkproduksjon i studio, ble usikker. Og selv er jeg sikker på at ingen snakket om modulasjon da jeg var programleder for hitlisten Norsktoppen på P1 for mange år siden!… 😉

Om du lurer på antrekket mitt på bildet, så er det fra Be Young. 🙂

«Modulasjon? Det må være når sangen går opp på slutten, som GP-sanger ofte gjør? 🙂

Samtidig som vi skulle utføre den krevende stemmejobben og øve oss på glemte matematikkferdigheter for å summere opp poengene for hver sang, måtte vi blande drinker: Jeg kjøpte med meg Aperol Spritz-blanding på flyet hjem fra Kypros og testet ut drinken på paret i Oslo. (Styling: Cath.)

Og vi måtte bli enige om hva slags mat vi skulle bestille: Kinesisk, thai eller indisk?? Vi landet på asiatisk og jeg fikk blomster og koste meg på bursdagen min.

«Vi fikk med oss at en politisk aktivist sprang opp på scenen under Storbritannias bidrag og måtte spole tilbake! For en ro artisten tok det med. Imponerende.»

Men hvem var egentlig favoritten i årets Eurovision Song Contest? Jeg holdt en knapp på Norge og Rybak – og skjønnheten fra Kypros – hvor jeg akkurat har vært på treningstur. Kidsa satt bøyd over stemmeskjemaene og mobilene og var usikre.

«Da Israel vant var vi enige om at sangen Toy var veldig rar, men at jenta Netta på 25 fortjente å vinne siden hun har blitt mobbet og sang om at det er ok å være annerledes. Det er gode ord vi trenger.»

Når jeg hører at hun har slitt med artistkarrieren også, og så dette som en mulighet til å bli kjent, er det ekstra hyggelig at hun fikk det til.

Neste år i Jerusalem, var Nettas siste ord på scenen. «Nå er debatten i gang på Twitter om hvorvidt sangen er et politisk utspill. Og kan Israel overhodet avholde konkurransen i Eurovision Song Contest neste år? Er det trygt nok?»

Dette blir en finale jeg definitivt ikke glemmer. Men det er flere.

2. Jeg fikk en lillesøster under Eurovision

Finalen i Eurovision Song Contest som jeg husker aller best er helt tilbake i 1976: Det skyldes ikke direkte Grand Prix, men at jeg fikk en lillesøster den natten. Som storesøster måtte jeg ta ansvaret for TV-kvelden, to småsøsken og pølse og lompe-serveringen mens mor og far dro på sykehuset. Jeg husker alvoret om varme plater. Storesøstre gjør det. Jeg husker jeg var bekymret for min mor, hun var 45 og hadde bekkenløsning. Jeg sovnet ikke før far var tilbake og kunne fortelle at alt gikk bra. Siden fortalte mor meg at hun ikke hadde fått smertelindring selv om hun var lovet det. Det gjorde inntrykk. Jeg syntes synd på henne. Faktisk husker jeg det så godt at hvem som deltok for Norge og hvem som vant har gått i glemmeboken:

Det er morsomt å google seg frem til at det var Anne Karine Strøm og sangen Mata Hara vi deltok med. Sangen endte på sisteplass. Så urettferdig. Anne Karine har jeg senere jobbet med i ukepressen.

Vinneren av Eurovision i 1976 var  Brotherhood of Man og Save your Kisses For Me! En sang som fikk voldsom suksess. Jeg fikk en lillesøster. 

3. Den finalen jeg husker nest best er da Bobbysocks vant med La det swinge i 1985. Jeg følte en lykkerus av dimensjoner! Norge vinner jo aldri – men denne gangen gikk det rett i mål. Jeg var opptatt av å komme meg på fest å feire, og dro rett til Borgerhallen, et utested på Kolbotn: Der var folk i ekstase, ja det var jo hele Norge. Låten lever fortsatt: Sist jeg hørte den var for et par dager siden da jeg og en stor treningsgruppe  danset til den under Grand Prix-dance show på Kypros med #vingcamp.

«Føler du hvor gjerne du vil danse?» Jepp! Sangen swinger ennå. 

3. Gravid på Grand Prix-finalen i Sveits

Den finalen jeg husker tredje best er finalen i Sveits i 1989. Jeg var der som journalist for Billedbladet Nå og jeg var gravid i femte måned! Dette holdt jeg hemmelig. Da sure kolleger klaget over at jeg ikke drakk alkohol, fant jeg på en unnskyldning om at jeg hadde vondt i hodet. Det var morsomt å være gravid på jobb, bortsett fra at bena hovnet opp på flyet og jeg følte meg stiv i føtter og legger. Babyen rocket i takt med musikken på generalprøven, følte jeg. Det var krevende å intervjue den norske deltageren: Hun het Britt Synnøve Johansen og var bare 18 år. Sangen het venners nærhet.

Sangen var like stille og anonym som jenta og  det  skjedde ikke mye sprell å skrive hjem om. Sangen endte på 17. plass.

I tillegg ble fotografen, Svein, migrenesyk og jeg måtte bruke Se og Hørs fotograf. Men Svein kom seg og vi gjorde det beste ut av oppdraget. Jeg måtte google hvem som vant finalen, så vinneren kan ikke ha gjort mye inntrykk: Det var Jugoslavia og Riva. Husker noen den?

«Det var et fælt Grand Prix år, men et spennende år for meg som var på jobb og ventet min førstefødte.»

4. Den siste finalen jeg husker ekstra godt er nok da Alexander Rybak fikk rekordmange stemmer med Fairytale i 2009. Aldri før hadde noen vunnet så overlegent! Gutten med fela trollbandt hele Europa. Det ble ikke like stor suksess i år: Alexander er en fantastisk showman, men låten fenget ikke godt nok internasjonalt og konkurransen ble for stor.

Jeg likte også veldig godt vinneren året etter at Alexander vant med Fairytale, tyske Lena og sangen Satellite som vant da Norge arrangerte Eurovision i 2010. Hun var søt, selv om noen mente at hun ikke sang helt rent.

 

«Selvsagt husker jeg også godt da Norge vant med vakre Nocturne i 1995 og da Sverige vant med Carolas flotte Fångad av en Stormvind i 1991 og med Herreys grusomme Diggi-Loo Diggi-Ley i 1984. Jeg er stor Abba-fan og må også nevne at Abba vant med Waterloo helt tilbake i 1974.

5. Min vinner gjennom årene blir likevel Johnny Logan – kjekkasen er selveste Mr. Eurovision og har vunnet med tårevåte ballader for Irland to ganger. Her er bidragene hans Hold me Now fra 1987 og What´s another year fra 1980. Bare å finne frem lommetørkleet.

Takk til deg som leste. Hvilke GP-sanger og finaler husker du best og hvorfor?

Jeg har lagt ned  stemmeskjemaene og venter på bedre lykke for Norge i 2019!

Her er alle GP-vinnere gjennom tidene. Ta en titt her. 

Fakta om Eurovision Song Contest

Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960 og har deltatt hvert år –  unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men er mer kjent for sine mange sisteplasser. Hele elleve ganger har Norge kommet sist i konkurransen – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, også det rekord. Tross de mange sisteplassene har landet også gjort suksess i Eurovision Song Contest. Den lange rekken med dårlige plasseringer på 1960- og 1970-tallet tok brått slutt i 1985 da Bobbysocks sikret seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010.

Etter år 2000 har Norges resultater fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og tre plasseringer i topp fem. Siden 2013 har Norge kommet på topp ti fire ganger. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinale på tre av tolv forsøk: 2007, 2011 og 2016.

(Kilde: Wikipedia.)

Les også: Endelig fridag på #vingcamp Kypros: Vi tar den helt ut på skumparty!

Les også: Endelig, gele-lakk du slipper å gjøre selv, hjemme!

Les også: 5 tips til friske føtter i en fei!

Les også: Skjønnhetsoperasjoner: Vær happy med den rumpa du har!

Les også: Shoutout! Jeg hørte bønnerop, og kom ikke til skade!

Les også: Shout-out! Jeg prøver sexy klær fra klesskapet for å få flere lesere

 

 

 

 

Annonse

Da datteren ble truet, var det nok for Bloggerne- Anne Brith. Etter år med hets fra kvinner, legger hun ned bloggen. Ikke la kvinner som hater andre kvinner, knekke deg. De er ikke verdt det!

Smålighet. Sjalusi.  Latterliggjøring. Dette er hets som bloggerne-Anne Brith har levd med i åtte år. Alenemoren har hatt knallsuksess med bake- og livsstilsblogg. Nå orker hun ikke mer. Les hele saken fra TV2 her.

Nei, du kan ikke klype meg i rompa

Jeg har tidligere skrevet til Anne Brith at hun ikke er min yndlingsblogger. Da hun la skylden på noen utenlandske menn for at hun fikk kvelden ødelagt da hun var ute og danset, sa jeg fra med en protest-blogg.

Norske menn kan være like ufine, var min påstand. Les min blogg «Nei, du kan ikke klype meg i rompa!» her.

Kjente igjen slitet som alenemor

Da Anne Brith gråt for åpen scene fordi hun var utslitt av rollen som alenemor, støttet jeg henne. Jeg kjente meg igjen. Les bloggen hvor jeg støttet Anne Briths tårer her.

Skremmende hvor slemme haterne kan være

Nå har kvinnen fra serien Bloggerne min fulle sympati. Uansett om vi er uenige om mye –  å måtte gi seg som blogger på grunn av hets og trusler er dramatisk. Det haterne gjør er stygt! Og det sjokkerer også meg at så mange som skriver stygge ting til andre kvinner på nettet, er kvinner!

Har opplevd hatet

Å, ja, jeg har opplevd det selv også – til og med i nær krets. Det gjør vondt å innrømme.

Sjalusien, bitterheten og/eller det å ha det dårlig med seg selv, og tro JEG har det så mye bedre, kan utløse stygge ord og svekket dømmekraft. 

«Anne Brith vil haterne til livs og kommer med boken KVINNER SOM HATER KVINNER selveste 8. mars. Det er et paradoks, for dette er dagen kvinner skal hylle hverandre – hvor vi skal juble over alt vi har fått til og kjempe for likelønn og mindre MeToo. Men jeg forstår henne.»

Les min blogg om hvor mye netthets sårer her.

Jeg tar et oppgjør med kvinneklubben ugrei

Da jeg selv skrev om hetsen jenter imellom på bloggen med tittelen «Jeg tar et oppgjør med jenteklubben ugrei» fikk jeg mye positiv respons. Les bloggen hvor jeg tar et oppgjør med kvinneklubben ugrei her. 

En god venninne kan være gull verdt

En god venninne, kan være gull verdt. Mange kvinner er flinke til å gjøre hverandre gode; de deler alt, på godt og vondt. Men så er det de andre. De som er utrygge på seg selv og holder deg utenfor. De som latterliggjør, sender blikk eller bare blir tause når du kommer inn i rommet. Jenter er ikke alltid greie med hverandre, verken på skolen eller i voksne jobbmiljøer.

Tar de som har en stemme

Det synes å være populært å ta kvinner som tør å hevde hva de mener – enten på nett eller på andre arenaer. De som har en stemme. De som ikke gir seg. De som tør å støtte andre. De som går sine egne veier og ikke tråkker etter alle andre.

Koster mye å være synlig

Det du bør vite før du tar på deg sinnastemmen, er at det koster utrolig mye å stå der ute i stormen. Man blir sårbar når man byr på seg selv, når man deler av sitt liv.

De som hetser, er sjelden åpne om egne sår og feil. Det er ikke de som støtter deg når du  blør.

Så til deg som hater andre: Si hva du vil, men vær snill. Du vet aldri hvordan andre har det. Og hva med deg selv?

Hva tenker du om dette? Send gjerne en kommentar. Og Anne Brith, du har min fulle støtte.

Annonse

Jeg er snill og tålmodig, men det betyr ikke at jeg trenger å bruke tid med negative mennesker som kun er opptatt av seg selv. Hvilke dårlige opplevelser har du fra dating-livet? Her er 10 tips til hva du ikke bør gjøre. Trenger du gode råd: Les her.

  1. Si at du kan betale middagen, men at hun i fremtiden må betale for seg selv. «Jeg for meg, du for deg.» Etter at du har betalt middagen, sier du at nå skylder hun deg 5 øl. Gjenta det med et lidende ansiktsuttrykk slik at hun virkelig forstår det.
  2. Fortsett å snakke om økonomi, si du har brukt for mye penger i det siste, at du har dårlig råd og ikke vil ha et forhold hvor du må punge ut og at eneste grunnen til at du har råd til denne daten er at du har solgt noen gamle CDer.
  3. Hold en tirade mot eksen! Fortell hvor vanskelig og lite sosial eksen er. Klag over at hun aldri ringer når hun har med barnet ditt på ferie. Ignorer daten din totalt og snakk om hvor mye du savner barnet som du sjelden får møte og hvor dyrt det er å dele på utgiftene til barnehage (lusne 2000 kr måneden).
  4. Fortsett å snakke ned eksen og fortell samtidig at du vanner planter for henne mens hun er på ferie. Legg til at nå vandrer dere i «mors» nærområde og at det er ganske fint der.
  5. Når dere handler inn til picnicen på en øy i Oslo-fjorden, si» jeg fant en flaske vann til meg selv. Ville du også ha vann?»
  6. Fortell at det ble mye drikking etter samlivsbruddet for å kompensere og at det fortsatt blir mye drikking med kompiser, men at du nå prøver å trappe ned og har forsøkt deg på Clausthaler.
  7. Når hun smiler til noen morsomme folk i ferjekøen, utbryt «det var da voldsomt så opptatt du er av utlendinger!? Jeg har fått nok av dem på Grønland. Forrige gang jeg så slik ungdom ble jeg ranet!» Legg til at du savner norsk kultur!
  8. Nå dere kommer i land på Hovedøya, si du har sett bilder av daten på Facebook hvor hun er sammen med yngre mennesker og at du ikke liker det. Vis stor skepsis og sjalusi og spill forurettet.
  9. Når hun tar til motmæle og sier du får skjerpe deg og spør hva som er galt, sett opp en sint mine – si «dette gidder jeg ikke» – riv med deg posen med baguetter og snacks, stikk av og la daten bli igjen alene på øya.
  10. Forvent ikke å høre fra henne igjen.

Gode råd om datinglivet? Klikk deg inn her.

Ps. Dette er faktisk en sann historie. Jeg har opplevd de utroligste ting på date, men denne storyen tok kaka.  Det er utrolig nok mange menn som tror du gidder å sitte der og høre deg klage på eksen din i timesvis, samtidig som de verken er snille eller galante eller interessert i dama som sitter der og bruker tid på dem! Andre menn sender  penisbilder og chatter om at de er kåte før du engang har møtt dem! Eller de blokkerer deg fordi de er fornærmet over at du ikke har svart på Sukker innen en time. Det er mye rart der ute og lett å trå feil.

Heldigvis finnes det så mange hyggelige mennesker man heller kan bruke tid på. Forøvrig lar jeg ingen ødelegge en god stranddag, så jeg chillet på øya alene – uten mat: Daten stakk nemlig av med min kylling halal baguette.

Han trengte tydeligvis to baguetter; eller trolig løste han inn min i en norsk ola-matpakke.

«Men jeg overlevde på vin og en liten kurv med moreller.»

Forresten like greit at han stakk. Han passer nok ikke med en badenymfe som meg. I tillegg til alt det andre som var galt, fortalte han nemlig at han brukte en time på å komme seg ut i vannet! For meg tar det et par minutter… 😉 

Dårlige erfaringer fra dating-livet? Fortell – og hold ut.

Innlegget er sponset av datingnorge.no

Les også: How to ruin your date (Huffington post)

Les også: Fleip eller fakta? 14 myter om sommerferie

Les også: Det handler ikke om sommerkroppen, men om sommertoppen!

Les også: Visit Follo: Velkommen, sommer!

Les også: Friday Night Lounge på The Well; festen som uteble

Varm klem

Annonse

Mona Lisa Touch: Jeg testet en ny, enkel metode for kvinner med underlivsplager: Resultatet kan være mer fuktighet i underlivet, mindre infeksjoner og nattetissing og mer glede av sexlivet.  

Kløe, svie og brenning i underlivet. Infeksjoner. Tørre slimhinner. Du vil så gjerne ha sex med partneren, men får det ikke til.  Du er ikke våt nok, huden i underlivet føles tynn og irritabel og det kan gjøre vondt med penetrering også! Det er jo det siste du vil! I tillegg må du opp å tisse om natten og har mindre kontroll over blæren.

Kvinner lider i stillhet

Tusenvis av kvinner har disse plagene og skammer seg i stillhet. Etter barnefødsler og overgangsalder, synker østrogennivået, og sexlivet er ikke som før. Du prøver kanskje med stikkpiller med østrogen. Du kjøper glidekrem for å bli mere fuktig før samleie. Eller kanskje slutter du bare å ha sex: Lysten synker og det frister ikke.

Vaginal atrofi kan ramme alle Diagnosen som mange kvinner tier om heter vaginal atrofi. Tilstanden kan ramme både yngre kvinner som har født barn og kvinner i overgangsalderen. Men det finnes håp.

 

«Du kan prøve Mona Lisa Touch,» foreslår min dyktige gynekolog, Dr. Nahid Heydarpanah. Hun er overlege og spesialist i kvinnesykdommer ved Bærum Gynekolog.

 

Mona Lisa Touch – laser for underlivet

Mona Lisa hva for noe? Jeg har ikke de store plagene  – men jeg har som de fleste kvinner erfaringer på godt og vondt. Jeg har merket at  kroppen endrer seg med alderen. Jeg har født to barn, har vært gjennom noen forhold, og er ikke 20 lenger. Jeg har av og til følt ubehag (støtsmerter) under samleiet. Jeg har glidekrem på lur. Det største problemet mitt er at jeg har fått urge – stressinkontinens. Faktisk bruker jeg så mye tid på å stå i toalettkø, at det føles som waste of time!  Mange lider i stillhet med dette, og det er  slitsomt.

Stressblære er flaut

Barn og beilere må vente, mens damen leter etter et ledig toalett i storbyen, på stranden, på vei hjem fra fjellet med bilen, i flyet eller etter at alle restauranter har stengt om natten.. Med humor går det lettere, men det er flaut. Jeg har spurt flyvertinner om å få gå på do før flyet er i luften. (De sa nei.) Jeg har prøvd å bryte meg inn i en stengt bar i Barcelona og blitt kastet ut av toalettet. (Ikke så gøy det heller.)

Mer glede av sex med mystiske Mona Lisa

Nå vil Nahid sette i gang med Mona Lisa og at jeg skal skrive om det. Jeg ser for meg Mona Lisa med det mystiske smilet og tenker at det er noe mystisk med dette også. Noe mildt og  hemmelighetsfullt og mykt som du ikke helt kan sette fingeren på. Jeg er nysgjerrig og vil selvfølgelig prøve det! Det er viktig å skrive om kvinnehelse og sexliv. I tillegg blir jeg kanskje kvitt stressblære og vil oppleve mere nytelse.

Er det vondt?

«Er det vondt?» spør jeg. Underlivet er en skjør og privat del av kroppen og jeg vil beskytte meg mot smerter.

«Det er laser – nesten som du tar for å forbedre huden i ansiktet – bare at vi bruker laseren i underlivet i stedet. Det er nesten smertefritt. Og det tar bare noen minutter,» forklarer Nahid.

Roer meg selv med positiv tenkning

Litt usikker siger jeg ned i gynekologstolen og ser for meg at jeg skal bli en forynget utgave av meg selv: En primadonna, en ung Mona Lisa, med myk hud og smilende lepper. Jeg prøver å se for meg underlivet mitt glatt og silkemykt, som kremfløte, som duftende roser, som honning. Det er ikke enkelt. Jeg føler meg sky og ubekvem. Jeg har tatt smertestillende. Men den positive tenkningen hjelper. Og Nahid er behagelig og utfører behandlingen raskt og smidig. En laser probe blir ført opp i skjeden, og forsiktig rotert rundt. Alt jeg kjenner er litt murring i underlivet, så er det over.

«Vi er ferdig, » sier Nahid mykt. I dagene som kommer, har jeg ikke noe ubehag.

Ingen sex på fire uker

Jeg har tidligere skrevet på bloggen om beskjeden jeg fikk etter første Mona Lisa-behandling: Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne ha sex på fire uker! Dette fikk jeg mye kommentarer på fra menn. Jeg fortalte bevisst om behandlingen jeg holdt på med til flere, fordi jeg ville ha svar. Jeg ønsket å formidle reaksjonene:

«Hva er galt med deg? Er du syk? Har du problemer? Stakkars, er det vondt? Sliter du med helsen?  Slik kommentarer fikk jeg fra de søte mennene. De sa ting som «ta vare» og håper det går bra med deg. Kvinner skjønte lite de også, men de sa det var viktig og at de veldig gjerne ville lese om dette. Verre var det med de selvopptatte mennene:

Kan du virkelig ikke ha sex, jeg er kåt!? Jeg vil ikke vente. Det vil ikke du heller, vet du. Vi tar det pent da, det går fint. Er det stengt der, eller? 

Det er utrolig så lite forståelsesfulle noen menn kan være! Jeg ville ikke hatt samleie rett etter laserbehandlingen om det så var George Clooney som tilbød seg.

«Det er en dyr behandling og min kropp er dyrebar. Den som vil ha meg får vente, tenkte jeg. Det ga meg styrke og kontroll over kroppen min, og jeg likte det.»

Følte rask bedring

Etter fire uker, var beskjeden fra Nahid at jeg skulle teste om samleie føltes bedre!  Jeg ble stresset av å tenke på at jeg var i behandling. Jeg måtte derfor kutte ut alle tanker om Mona Lisa og bare være tilstede i øyeblikket. Det gikk ganske bra. Jeg følte at huden i underlivet ikke var skjør og tynn, men var blitt sterkere. Urgeproblemet begynte også å roe seg. Da jeg kom tilbake til Nahid for å ta Mona Lisa runde to, sa hun at hun så stor bedring. Der jeg lå i stolen, var det vanskelig å forstå nøyaktig hva hun mente. Jeg er alltid redd for at det skal være noe galt. Men det var uansett en lettelse å høre. Ingen infeksjon å spore, ingen sårhet, bare myk og glatt hud.

Kunne kose meg i julen

Igjen måtte jeg vente 4 uker med å ha sex. Da jeg igjen kunne ha samleie var det nesten blitt jul og jeg hadde funnet frem adventsstaken. Den første morgenen snøen lavet ned utenfor huset, pakket jeg kofferten og dro fra landet. Jeg vil ikke gå i detalj med hva jeg utforsket i ferien. Noe må være privat. Men jeg sto mindre i toalettkøer. Og jeg hadde det fint med en partner.

Alt jeg ikke kan gjøre…

Det nye året gjorde sin anmarsj, og tredje besøk hos Nahid sto for tur. Nå hadde jeg ikke lyst til å dra til henne. Jeg følte meg bra. Jeg likte ikke tanken på at den smertefrie laseren igjen skulle bestemme over mitt liv: Etterpå ville jeg ikke kunne trene på noen dager, ikke bade/svømme på to uker, og ikke ha sex på 4 uker. Og det var det hjernen min hadde lyst til: Trene, bade og ha sex. Akkurat som når du har lyst på sjokolade og ikke kan få det. Dette er selvsagt peanuts i forhold til å slite med store plager som gjør samleie smertefullt. Mange kvinner er langt mer plaget enn meg! Men det var nå engang slik jeg følte det.

Følte meg yngre

Da jeg lå i stolen for tredje gang, var både Nahid og jeg glade for at Mona Lisa-behandlingen hadde virket så fint. Jeg var sterkere, som om jeg hadde drevet styrketrening. Jeg var smidigere, som om jeg hadde blitt yngre. Jeg var meg og jeg var bra nok. I løpet av tre måneder skal behandlingen ha full effekt. Det blir spennende. Jeg gleder meg!

Finn rett partner

Like viktig som å få rett behandling er det  selvsagt å ha rett partner å utforske med. Er du forelsket, blir du lettere tent og våt. Det er også viktig å si at det ikke alltid er kvinnen det er noe feil med om sexlivet ikke funker, men mannen. Etter endel år sammen er det ikke alle som setter nok pris på kjæresten sin: Følelsene kan bli borte. Da er det kanskje på tide å bytte partner. Ikke glem knipeøvelser og trening av bekkenbunnen. Les mer om dette her.

 

Mest viktig med denne artikkelen, er å drive folkeopplysning. Det gir meg glede å tenke på at det jeg skriver nå kan gi håp for kvinner som har underlivsplager og lider av vaginal atrofi. Slik virker metoden: Les alt om Mona Lisa Touch her.

  Les også:

Gynekologen: Du kan ikke ha sex på 4 uker!

Les også: Alle kvinners skrekk: Du har celleforandringer i livmoren

Les også: Slik får du mer sexlyst

Les også: Laser fjerner plagene: Ny, enkel metode kan redde kvinners underliv!

Les også: Det sitter i hodet: Slik får du en mer leken overgangsalder!

Annonse

9. og 10. klassen jeg er vikar for noen timer i uken, lurer fælt på hvorfor jeg gidder å være der og lære de om Ibsen, nynorsk og grammatikk, når jeg kan være journalist. Det høres mye morsommere ut å kunne skrive om hva man vil! Her er 6 svar:

  1. Ja, det er gøy å være journalist. Eller var. Jeg fikk ikke alltid skrive om det jeg ville og det var hard kamp om jobbene, tøffe deadlines og vanskelig å få fast jobb. Jeg hadde ikke klart det om jeg ikke brant for å skrive. Og ja, jeg fikk møte mange kule kjendiser, kunne henge på premierefester med fiffen og skrive digge portrettinterjvuer. Senere jobbet jeg med interiør og med helse og livsstil. Jeg har helseblogg og vil alltid skrive. Men i dag er det enda tøffere å få fast jobb og enda tøffere å få ordentlig betalt. Alt til sin tid, som man sier – og akkurat nå vil jeg gjøre noe annet. (også.)
  2. Det er tidvis ensomt på hjemmekontoret. Det strømmer ikke på med folk der. Det funker ikke så godt for meg lenger. Jeg trenger rutiner, trenger å komme meg ut å møte folk, trenger miljø, trenger mennesker, trenger å føle at jeg er nyttig for noe, for noen. Jeg er aktiv, jeg er sosial og vil ikke bare sitte å skrive.
  3. Da jeg var ung syntes min familie at jeg skulle bli lærer eller bibliotekar. Det var flere lærere og en forfatter i familien og det var vel det de kom på at jeg kunne brukes til. Bibliotekar var aldri aktuelt, jeg likte bøker, men ville kjedet meg i hjel på et bibliotek. Seriøst! Jeg hater støv, arkivering og stillestående miljøer. Hvorfor trodde de jeg ville passe der? Jeg er kreativ, levende og eventyrlysten. Så da ble det skriving og journalistikk i radio og magasiner, en bønn fra lærere som sa jeg måtte fortsette å skrive – og etter et år på folkehøgskole.
  4. Så hvorfor blir man lærer, plutselig? Det var en prosess. Min sønn slet på skolen. Det var en wakeupcall om at ikke alle passer inn i den teoretiske skolen med en tung og gammeldags lærerplan. Jeg var oppgitt og lei meg. Etter å ha sittet på sidelinjen som hjelpelærer og motivator, åpnet det seg et ønske om å hjelpe andre. Jeg var så vidt innom skolen for flyktninger i kommunen, og syntes det var mer morsomt å undervise i norsk enn jeg trodde. Så tok jeg praktisk pedagogikk og norsk som andrespråk. Jeg skulle egentlig ikke kommet inn, jeg hadde ikke nok studiepoeng. Men de var greie i Buskerud.
  5. Da jeg var ferdig utdannet norsklærer, strømmet frilanstilbud på, og jeg fortsatte som frilanser på deltid. Etter en tid meldte igjen behovet seg for å gjøre noe mer viktig enn å skrive artikler som ”Slik blir du kvitt søtsuget” og «Programlederne for VM var sporty i ungdommen også. » Mediabransjen sliter i motvind og mange av mine frilanskolleger er lei, veldig lei. Det er ikke så gøy lenger.
  6. Faktisk er det givende å jobbe med ungdommer, selv om dere noen ganger gjør meg sliten og helt matt så jeg ikke husker avtaler eller hvor hodet mitt er. Dere stiller spørsmålene som er viktige å reflektere over:

    «Hvorfor skal vi lære dette? Når trenger vi det? Må norsk være så kjedelig? Hvorfor er det mobilnekt inne når vi kan bruke mobilen ute? Når drakk du deg full første gang? Hva er det dyreste plagget du har? Hva er yndlingsfrukten din; liker du litchi?

    Hvorfor ble du journalist – og hva gjør du her?»

    PS: Jeg håper dere får skrive mer om det dere vil. Det er det som gir skrivelyst, det som gir kunnskap og det som gir skriveglede. Det er det som får dere til å elske norsk – heller enn å hate faget som mange av dere dessverre gjør.

    Les også: Frilansliv, ikke for amatører

    Les også: 5 gode tips: Slik kommer du deg ut av vikarhelvetet! L

    Les også: Stressfritt nytt år!

    Les også: Kjære Sylvi Listhaug

    Les også: Tonje Brennas bomskudd:

    Les også: La barna få skinne på bildene

    Svar til en leser som kontaktet meg på mail og takket for fin blogg:

    Hei og beklager at jeg ikke har fått svart deg før. Jeg har vært på reise.

    Veldig hyggelig å høre at du likte bloggen min. Del og spre den gjerne og skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet. Det er slike tilbakemeldinger som gjør det gøy å være blogger.
    1. For å kunne jobbe som vikar er det ikke sikkert at du trenger lærerutdanning. Journalister er ofte populære som vikarer i skolen. Du kan høre med kommunen du bor i om de trenger lærervikarer. Ulempen er at du får dårligere betalt uten pedagogikken. Jeg tok PPU ved høgskolen i Buskerud for noen år siden. Jeg kom ikke inn verken i Oslo eller på Lillehammer, men i Buskerud var de greie og jeg kom inn selv om jeg egentlig ikke hadde nok studiepoeng. Fra i år er dessverre reglene strammet inn og det er vanskeligere å komme inn. Men prøv. Du kan søke PPU på høgskole eller universitet innen 15. april neste år. Studiet tar et år. Jeg tok det på deltid over to år.
    Da jeg ikke har bachelor i journalistikk, valgte jeg å bli norsklærer. Jeg hadde såvidt nok kompetanse til at de godtok det. Norsklærere trengs mer enn medielærere. Vil du bli norsklærer eller undervise i et annet fag, er det mulig du må ta dette faget først. Dette får du svar på når du henvender deg til universitetet. Selv likte jeg å undervise voksne, flyktninger og andre i norsk, så jeg tok i tillegg et fag som heter Norsk som andrespråk, noe som er veldig populært når du søker jobber innen voksenopplæringen. Så det angrer jeg ikke på. Fikk nettopp tilbud om et oppdrag fra en privat tilbyder hvor jeg kan få 620 kr timen på enkeltmannsforetak. I den offentlige skolen får du fra 200-350 kr per time, da som vanlig lønn.
    2. Om du vil passe inn? Det viktigste er nok at du har lyst. Jeg har aldri likt å snakke i forsamlinger jeg heller  og ungdommer er tøffe, ja, men jeg har erfart at jeg ofte takler det bedre enn folk som bare har vært lærere hele sitt liv. Mediabransjen er tøff og vi er vant til og trent på å levere og tenke kreativt. Det er en stor fordel. Så kommer selvtilliten med erfaringen.
    3. Det er lett å få vikarjobb, men vanskelig å få fast stilling.
    Mer du lurer på? Go for it.