Annonse
Steinar Skoglund drepte sine to døtre og barnebarnet. Sjokknyheten slo ned som en bombe hos lokalavisen i Nes. Her forteller de hvordan de jobbet da trippeldrapet rammet Skogbygda i januar 2024.
-Var det sjalusi? Eller noe annet? Tommy Norum fra avisen Raumnes stiller spørsmålet ut i rommet.
Jeg er på konferanse med journalister fra Akerhus. To medarbeidere forteller hvordan de dekket saken om trippeldrapet der en bestefar, Steinar Skoglund, skjøt døtrene, barnebarnet og seg selv.
(Mor til jentene, Steinar Skoglunds tidligere samboer Bente, mistet døtrene Katrine (30) og Victoria (24) og barnebarnet (11 måneder) i massakren. Red anm.)
Avisen hadde, da udåden skjedde, ingen erfaring med familiedrap og ingen krisestrategi. De forteller at de ramlet inn i tragedien, like sjokkert som alle andre.
Feiring med marsipankake fikk makaber slutt
Vi er tilbake i januar 2024. Lokalavisen i Nes på Romerike i Akershus vil feire overgangen til Amedia og ny nettside med marsipankake. De har forlengst blinket seg ut datoen for lanseringen: 23.1.24. På forsiden av avisen glimter en gladsak og stemningen i redaksjonen er god.
Møter stengt vei – vet ikke at Steinar har drept døtrene og barnebarnet
Lokalavisjournalist Tommy Norum er på vei til jobb denne formiddagen i Nes for å delta i feiringen. Klokken er 11.40 da Raumnes-journalisten møter politisperringer og en stengt vei. Det er mange ambulanser på stedet foran et bolighus. Det er helikopter i lufta og politi. Tommy går ut av bilen og spør en politimann hva som har skjedd. Han kan ikke si noe. Ikke si noe? Da må det være alvorlig! Tommy vet hvem som bor i huset, og han kjenner til Steinar Korslund. Men han vet ingenting om det grusomme som har skjedd i boligen. At Steinar nettopp har skutt døtrene, barnebarnet og seg selv.
«Tror det er noe tragiske helsegreier»
Situasjonen minner reporter Tommy fra Skogbygda om noe han har opplevd før, en bevæpnet person som en gang tok sitt eget liv.
Han tekster sjefen sin i Raumnes, nyhetsredaktør Elisabeth R. Johnsen: «Detta tror jeg er noe tragiske helsegreier. Politi med visir, politihelikopter i lufta, masse ambulanser. Ligner bevæpnet selvmord. Men vet ikke.»
Hun skriver at han gjerne kan ta bilde, og han svarer at han har tatt et og sendt allerede, nærbilde av brannbilene – med mobilen.
Fire personer funnet døde i Nes – hvem er de?
Vel fremme på jobben tikker det inn en beskjed fra politiet om at fire personer er funnet døde i Nes. Lokalavisjournalisten, Tommy, tenker at det kan være fremmedarbeidere. Huset kan være bortleid – det kan være polakker der som pusser opp. Noe kan ha gått galt med dem.
Håper at Katrine lever
Det blir aldri noen kakefeiring. For Tommy får beskjed om at det skjer noe ved Joker og at han bør dra ned dit. Ved nærbutikken er det tent masse lys. Folk har samlet seg i sjokk, vantro og sorg. Det blir snart klart at det er fire i familien til Steinar Skoglund som er døde og at det er Steinar som er drapsmannen. Tommy håper i det lengste at ikke jenta han kjenner, den eldste datteren, Katrine, er død. Hun som ble mamma nylig og jobber som politi. For hun bor ikke der, hun bor med politisamboeren lenger nede i bygda. Når Tommy får vite at også Katrine er drept, føles det tungt.
Hva gjør man når ingen vil snakke?
Men Tommy er på jobb. Han går rundt og snakker med sambygdinger. Ingen vil snakke med avisen. Bygda er liten, alle kjenner alle og de synes det er for vondt, for nært. Det ender med at Tommy selv stiller til intervju med Dagsrevyen på NRK TV. For heller ikke Dagsrevyen finner naboer eller kjente i Skogbygda som vil uttale seg om trippeldrapene. Tommy sier til Dagsrevyen det samme som alle andre sier, at det er en trist og tragisk sak.
Foto: Tommy forteller hvordan han fant en måte å fortelle om drapene på. Fra lokalavisen Raumnes foredrag under SNUS 2024.
«Dagen da tente lys sier mer enn tusen ord.»
Tilbake på jobb, drar redaktøren ham inn på kontoret for pizza og en prat. En så tragisk hendelse er ikke hverdagskost i Nes, og også journalister trenger en debrief. De blir enige om at Tommy skal skrive en artikkel der han bruker sine egne tanker og følelser. Noen som står frem har de jo ikke. Tittelen på saken er «Dagen da tente lys sier mer enn tusen ord. » Nyhetsredaktør Elisabeth Johnsen som til nå har holdt jobbmasken, tar til tårene da hun leser artikkelen neste dag. Virkeligheten og brutaliteten siger inn, også for henne. Saken blir mye lest og delt og Nettavisen trykker den.
Venter med navn og bilde av drapsmannen
Den lille lokalavisen har fått et bilde av eiendommen fra en fotograf bosatt i Skogbygda som gjerne vil bistå; Tor Lindseth. De venter med å trykke det av hensyn til pårørende de. De venter også i motsetning til rikspresse med å skrive navnet på drapsmannen. Men da dødsannonsen til drapsmannen – Steinar Korslund – skulle inn i avisen, beslutter de at det er riktig å skrive en sak om ham, riktignok uten bilde.
«Vi hadde ikke noe bilde av Steinar og vi måtte ta det fra sosiale medier, og det ville vi ikke.»
Tommy Norum og Elisabeth Johnsen forklarer:
«De store avisene, de har erfaring med sånne saker, de er rutinerte, de har store team, og de kan bare knipse bilder og dra herfra – mens vi bor her i bygda. Vi skal møte de som er igjen, familie, naboer og venner. Det gjør oss mer varsomme.»
Steinars tidligere samboer og barnas mor: – Et godt forhold til Bente
Tommy sier flere ganger navnet til Steinar Korslunds tidligere samboer – Bente: Bente mistet døtrene og barnebarnet i den brutale tragedien. (Hun er omtalt i media som Korslunds tidligere samboer, ergo var forholdet slutt. Red anm.)
Tommy: Vi -har et godt forhold til Bente. Hun har meddelt en takk for at de pårørende har blitt godt behandlet.
Bente ville skjermes
Under minnestunden i kirken, for eksempel. Der tar avisen i følge Tommy hensyn til at Bente ikke vil fotograferes. Venner av ofrene har i tillegg behov for å sørge i fred, og det fører til at lokalvisen trekker ut av kirken. I begravelsen får de komme inn før bisettelsen og ta bilder av kistene og blomstene. Elisabeth Johnsen sier at det gjør inntrykk at det bare er to kister: Lille Emily (11 måneder) ligger på armen til mamma, Katrine (30.) I den andre kisten ligger yngstedatteren Victoria (24).
Sindre, politimann i Nes mistet samboer og barn i trippeldrapet
Avisen har også kontakt med barnefaren som så tragisk mistet både kone og barn. Tommy refererer til ham som Sindre. Sindre er politimann i Nes.
«Det er klart at alle vil ha intervjuer med familien som er igjen, også vi, men vi prøver å ta hensyn og ikke presse på for mye. Henvendelsene går via bistandsadvokat. Den dagen Bente eller Sindre vil si noe, så er vi klare.»
Preget
Siden trippeldrapet har det gått flere måneder. Tommy forteller at han var preget og lenge kjørte en omvei til jobb for å slippe å passere eiendommen der ofrene ble skutt. Noen i salen spør om mulig årsak bak drapene. Politiet har ikke konkludert om motiv. Tenksomt ser Tommy ut i rommet og spør seg selv og oss andre:
-Var det sjalusi? Eller noe annet? Det blir stille i salen. Som journalister kan vi spørre. Men familien har ikke uttalt seg og heller ikke vi sitter inne med noen svar.
Fotnote: Jeg deltok på dette seminaret som medlem av Norsk journalistlag frilans, bosatt i Akershus. Trippeldrapet i Nes har enorm interesse rent samfunnsmessig og det gjør det viktig å belyse det som skjedde. Som avisen Raumnes selv skriver i programmet til SNUS-konferansen: «ramlet Tommy plutselig midt i en av de største drapssakene i moderne tid.» At jeg som frilansjournalist, deltager og medlem av NJ velger å fortelle om og vise noen bilder fra seminaret om hvordan lokalavisen opererte under det de selv kaller en av de største drapssakene i moderne tid, er naturlig, viktig og min oppgave som journalist. Motivet er noe vi alle lurer på i disse vanskelige sakene, det være seg drapene i Torpo eller Skogbygda. Politiet har ikke konkludert. Men forskere peker på at hevn og sjalusi er hyppige årsaker bak slike brutale drap. Dette er fakta. På spørsmål fra salen, nevner Tommy forsiktig og spørrende ordet sjalusi. Det er et spørsmål det er naturlig å stille seg – for oss alle. Jeg har ikke på noen måte ment eller beskrevet det som om journalisten spekulerer i motivet for drapet, noe han selvsagt ikke gjorde, bare tatt det med som en tankerekke og som en naturlig følge av spørsmålet fra salen. Å utelate dette, vil forringe artikkelen. Jeg kunne like gjerne lagt ordene i min egen munn, slik jeg gjorde det i tittelen som nå er endret under påtrykk: – Var det sjalusi? (slik som forskere peker på i mange av disse drapene?) Vi er alle mennesker og å stille spørsmål og fundere gjør oss ikke til «spekulanter.» Da håper jeg på ro videre i denne saken. Red anm.
Takk for at dere delte. Trøstehilsen til alle pårørende.
Tekst og foto: Tine, SNUS-konferansen for Akershusjournalister, Fornebu, 2024.
Bildene er tatt under konferansen, og illustrerer her artikkelen om en av Norges største drapssaker gjennom tidene.
Artikkelen er revidert og publisert på nytt grunnet en feil/misforståelse og etter korrigering fra nyhetsleder i Raumnes.
Les også mine refleksjoner om de grufulle trippeldrapene i 2024. Les artikkelen her.
i Barcelona
