Hovmod og munnbind står for fall: 15. juni skjedde det altså endelig Etter 7 ulidelige måneder med maskepress og maskepåbud, kom FHI til en sunn erkjennelse. Det er ikke lenger et nasjonalt råd å bruke munnbind i Norge. Ulempen ved å bruke munnbind blir større enn nytten.
Mange har kjempet mot munnbindtvangen. Adskillige, Svein Østvik og andre, har blitt mobbet, utestengt og har mistet jobber og verv. Det er nesten ikke til å tro at dette kunne skje i demokratiske Norge.
Politikk og frykt fikk overstyre
FHI innrømmet helt i begynnelsen av pandemien at munnbind ikke anbefales og ikke er nyttig som smitteverntiltak. Politikk og frykt i en usunn kombinasjon gjorde at munnbindtvang likevel ble innført i Norge i november i fjor: Folk var redde og følte seg trygge med masker. Brukte man dem gjorde det i tillegg godt inntrykk; da så det ut som man tok smittevern på alvor.
Her er noen innvendinger:
1.Psykologer har pekt på at masker først og fremst er et tegn på underkastelse og maktbruk.
2.Fagfolk som sa tydelig fra om at masker ikke virker, ble ikke hørt. Fagfellevurdert forskning ble forkastet av maktsyke politikere som Bent Høie. Vi husker alle hvordan han brukte hersketeknikker mot Fredrik Solvang i debatten.
3.Politisk symbolikk som til de grader skader og splitter folket er forkastelig, er min mening.
4.Å se masketvang i Tyrkia i fjor høst åpnet øynene mine: Kelnere slet med munnbind og visir i 45 varmegrader. Dette var så hinsides galt!
7. Dette er bare peanuts i forhold til arbeidsfolk som har slitt på tak, bak kasser og blant kunder i timevis hver dag og fått hodepine og tung pust grunnet maskene. De har blitt overvåket, angitt og fått kjeft av sjefen. For hva? For å være mennesker som trenger oksygen!
8. Munnbind har blitt et enormt søppelproblem i verden. Bare i havet ble dett kastet 1,5 milliarder munnbind i 2020. De fester seg til manetene og dreper livet under vann. Plast er allerede et enormt søppelproblem i verden – det har eskalert med masker som har plast på baksiden.
9. Det aller verste for meg har vært å se barn helt ned i barneskolealder med doble munnbind – lurt til å tro at de må gå med dem for å beskytte voksne. Det er utilgivelig. Våre myndigheter er ansvarlig, ikke enkeltmennesker.
Første gangen jeg har en maske i hånden er på Røde Kors i september 2020. Jeg får en for å bruke på fly. Før avreise kjøper jeg også min første og eneste eske med munnbind. Det sitter langt inne. Jeg føler på en sterk motstand, men tør ikke annet. Jeg har hørt at det er strengt i Tyrkia. Masker blir ikke brukt på turen. Jeg flyr til Antalya med Norwegian uten munnbind, med legeattest. Dette er i september. De seks ukene i Tyrkia går fint med maske på armen – med noen få unntak:
Tyrkia
Burger King i Alanya: Jeg får ikke betale hamburgeren jeg har bestilt uten maske. Jenta i kassa gir meg et munnbind i hånden. Jeg er for sulten til å avslå. Masken er kun på et minutt, så er det over. Et nederlag, men jeg blir mett den dagen.
All inclusive-regler:Jeg tar inn på all inklusiv hotell noen dager etter en uke på et lite, koselig familiehotell. Der får jeg ikke hente mat i buffeten uten munnbind. De tar temperaturen på meg hver gang jeg spiser også. Jeg flytter fort derfra.
Just for fun:På båttur i Tyrkia tar en svensk bekjent et morsomt bilde av meg i sjøen med maske. Ombord bruker vi selvsagt ikke munnbind.
Shoppingsenter med overvåking: Sammen med min svenske bekjent er jeg innom et stort shoppingsenter i Oba. Det er like strengt som på flyplassen. Bagasjen blir scannet av vakter ved inngangen, de måler temperaturen og det er maskeplikt. Etter en halv time i senteret får jeg nok og drar.
Bikini-handelen: En dame ber meg på shopping i byen og jeg får ikke entre butikken med badetøy uten maske. Har aldri kjøpt en bikini så fort for å komme meg ut. I andre butikker går det greit uten.
Behovet for medisiner vinner: Jeg blir syk og trenger medisiner. Apoteket jeg er innom krever maske. Søren. Apoteket et stykke unna krever ikke maske, der går jeg neste gang.
Avreise-shopping: Jeg forviller meg inn i et ukjent supermarked avreisedagen – over 6 uker etter ankomst. Der gir de meg en maske før jeg rekker å forlate butikken. La gå da.
Norge
Frisøren får panikk:
Jeg har kun brukt maske i Norge en gang. Det skjer hos en ung frisør på Adam og Eva i Ski, våren 2021. Senteret er nedstengt, og det er dystopisk stemning. Jeg striper håret. Hun får plutselig noia og sier hun kommer for nær ansiktet mitt. Motvillig går jeg med på å ta på meg masken hun gir meg mens hun farger håret foran. Jeg synes synd på henne. Hun har et lite barn, hun er redd for barnet, for barnehagen, for sjefen, for å gjøre noe galt, hun er forvirret, hun vet ikke, hun har reddet en kollega som nær besvimte med masken på og overtatt kunden hennes. Hun er sliten og lei av å ikke få være seg selv, hun mister sin identitet med maske på, hun kjenner ikke igjen folk, selv ikke kolleger. Mye på en gang. Hun puster ut og takker tre ganger. For at jeg går med på det. Å bruke masken noen få minutter. «Du får ikke puste, sikkert? Så snilt av deg. Takk.»
Disse gangene havner jeg i trøbbel i Norge uten maske:
Sint vekter i julerushet 2020: En bitchy vekter på polet på Vinterbro før jul. Han sier han kan nekte meg adgang uten maske. Jeg slipper inn likevel og klager til ledelsen som beklager og setter inn en mer sympatisk vekter.
Vekter ruset på seg selv, påsken 21: Vinmonopolet på Kolbotn. En vekter skriker til meg i køen at jeg må holde to meter avstand i butikken siden jeg ikke har maske. Flaut. Jeg sier jeg er lei. Han roper: «Nå synes jeg du begynner å bli ganske gæren.» På vei ut angrer han og ønsker meg en god dag. Lol.
Restaurant i Oslo, Egon, vår 2021. Vi er 5 uten munnbind. «Hvor er maskene deres?» Jeg sier at alle er fritatt og vi går inn.
Den redde frisøren på Sayso, Kolbotn, mars 21: Hun er ung, redd og blond og skal møte sin mor. Hun kan ikke farge bryn uten at jeg har maske. Det blir for nært. Da dropper jeg den behandlingen og hun fikser kun håret.
På hotell i Oslo med Margrethe, mars 21:En resepsjonist er livredd og skvetter unna. Det er like før hun får nervesammenbrudd. Til frokost neste dag er en ny resepsjonist oppgitt: «Fritatt? Begge to?» Det ender bra. Vi tar Über uten masker også. De synes påbudet er like teit som oss.
Den usikre frisøren på Sayso i Ski, vår 21: Jeg kommer ikke inn uten maske. Da sier jeg farvel til Sayso for godt. Faktisk går det helt fint å ordne håret selv til den festen.
Gjenåpnet storsenter på Lambertseter vår 21: Her driver de ulovlig overvåking av kundene. En vekter kommer løpende idet jeg entrer senteret: «Ta på deg maske.» Jeg sier nei, drar hjem og sender klage. Senterleder svarer: Hun har satt inn nye vektere gjenåpingsdagen. Har jeg kanskje møtt en av disse?
Opphisset ansatt på Select, Strømmen vår 21: Jeg kjøper en sportsdrikk før zumbatrening. Han roper og skriker om masker. Jeg viser til fritak og forskning. Han gir seg ikke. Før jeg kommer til kassen. Da river han av seg munnbindet og kaster det. Han har hodepine og orker ikke mer: «Kommer sjefen, blir det bråk.»
Kondomeriet i Ski, våren 2021. «Her bruker vi maske.» Jeg takker for meg og går på apoteket ved siden av.
Hudpleiefolka som klikker: Hos beauty-salongen i Ski skriker de opp om munn- bind. I juni 2021 ! Jeg holder på mine rettigheter. Dagen etter skriver eieren til meg. Han beklager opplevelsen og sier at maskepåbudet er opphørt.
Takk til alle søte, forståelsesfulle ansatte i kasser, i butikker, på sentre, på restauranter, hos tannleger, leger, i salonger, i taxi, på fly og på tog som har møtt meg med et smil i dette annerledesåret, takk for alle betroelser og for at dere har holdt ut med maskene. Takk til alle maskekritikere som har delt historier og gitt støtte.
Måtte dette aldri skje igjen. Masker virker ikke og er skadelige.
Charter-Svein tar saken: Maskene ble brent. Nå skal resten av opplaget kastes der pepperen gror og vinkes farvel til.
Svein fikk så ørene flagret
Under en markering for frihet lørdag 12. april, fikk den norske TV-personligheten Charter-Svein Østvik så ørene flagret fordi han var med å brenne munnbind som en symbolsk handling foran Stortinget. Flere fagfolk har senere gitt ham cred for motet og for å tørre å stille spørsmål ved politikken som føres.
Hva gjør masker med folkehelsen?
Hva gjør slik langvarig bruk av munnbind med oss? Med fellesskapet? Med folkehelsen? Kanskje er det likevel ikke så galt at Svein Østvik stiller spørsmål, skrev kommuneoverlegen i Nordre Follo i protest mot Raymond Johansens arroganse. Selv føler hun seg krenket når hun blir bedt om å ta på munnbind i situasjoner som ikke er hjemlet i forskrift. Les kronikken her.
Søndag 20. juni deltok Svein på markering utenfor Stortinget igjen – denne gangen for å feire at FHI ikke lenger anbefaler maskebruk i Norge: 15. juni innrømmet FHI at masker har mer ulempe enn nytte.
Under frihets-markeringen med flere gode appeller, ble det tatt et humoristisk oppgjør med maskene: Svein delte ut munnbind til alle de fremmøtte. Disse ble kastet på bakken, hvorpå deltagerne danset og tråkket på maskene for full musikk. 3-4 masker ble også sendt til værs via ballonger: Et vellykket stunt som fungerte visuelt og psykologisk: Vi vinket farvel til maskene og underkastelsen. Maskene er symbol-politikk og vi distanserte oss fra dem på samme måte – rent symbolsk.
En fagperson som ikke selv var tilstede under markeringen, reagerte slik: – Mye som har skjedd av politiske vedtak under pandemien er rent kriminelt. Det er slike stunts vi trenger nå. Alt som kan live opp, få folk til å le og gjøre det bedre. For mange er deprimert for tiden.
Slik jeg oppfattet seansen virket den på samme måte som PR-stunts for bedrifter. Arrangøren er i mot munnbind og forsøpling som masker fører med seg på gater, i natur og hav. Dette synliggjorde galskapen. Stuntet er et motsvar til Stortinget og maktovergrepene befolkningen er utsatt for i lang tid. Enkelte har innvendt at å sende opp masker med ballonger er miljøskadelig. Dette er smålig. Man må fokusere på budskapet. 3 symbolske masker i luften er er peanuts i forhold til milliardene av masker som ødelegger verdens hav. Og litt må man kunne leke seg og ha det gøy sammen når man tar oppgjør med dumme påbud. Alle maskene på bakken ble forøvrig plukket opp og kastet etter markeringen. Les forskeres bekymring om masker som søppelproblem her.
Fakta: Hovmod og munnbind står for fall
15. juni skjedde det altså endelig: Etter 7 ulidelige måneder med maskepress og maskepåbud, kom FHI til en sunn erkjennelse. Det er ikke lenger et nasjonalt råd å bruke munnbind i Norge. Ulempen ved å bruke munnbind blir større enn nytten.
Mange har kjempet mot munnbindtvangen. Adskillige, Svein Østvik og andre, har blitt mobbet, utestengt og har mistet jobber og verv. Det er nesten ikke til å tro at dette kunne skje i demokratiske Norge.
Mandag: Jeg er tilbake hos tannlegen og kjenner på tannlegeskrekken. Faktisk er jeg ikke så redd lenger. Det handler om å vite at bedøvelsen virker og få beskjed om hva som skjer. Er jeg forberedt, går alt mye bedre. Har du tannlegeskrekk – og hva hjelper?
Mandag morra blues! Det regner og jeg har avtale med tannlegen. En visdomstann har et hull og en 12 års-jeksel trenger en fylling.
Alt jeg har gjort galt åpenbarer seg
Jeg utsetter ofte tannlegeavtaler. Jeg gruer meg. Tenk om det er noe alvorlig. Tenk om det gjør vondt. Og så får jeg sikkert kjeft igjen: For mye tannstein, blødende tannkjøtt, for dårlig tannpuss, glemt tanntråd igjen, for mye syreskapende kaffe, vin, cola zero og juice som ødelegger emaljen. Det er som om alt jeg har gjort galt, åpenbarer seg når jeg åpner munnen.
Uansett hvor mye og bra jeg pusser, er det aldri bra nok for tannlegen. Noen som kjenner seg igjen?
I følge forskning er hele én av fem nordmenn redd for å gå til tannlegen. Folk er forskjellige. Noen er ikke redde i det hele tatt, mens andre har en hemmende fobi. Pasienter som er så redd for å gå til tannlegen at det påvirker hverdagen har odontofobi. Mange har dårlige erfaringer, noen er redd for smerte og/eller sprøyter.
Snakk om tannlegeskrekken
Enkle råd er å snakke om bekymringen og velge en tannlege som tar angsten din på alvor. Be om bedøvelse til du ikke kjenner noe, og be om at tannlegen forklarer hva han gjør underveis. Flere tips kan du lese i denne artikkelen fra forskning.no
Hjelper med vennlige ord
For meg hjelper det godt at tannlegen er forståelsefull og kjenner til slike problemer. Jeg trenger å spørre underveis og få svar: Hva gjør du nå? Hva skjer? Det er sikkert irriterende, men det hjelper om tannlegen ikke synes det er irriterende. At han eller hun svarer i vennlig tone. Da slapper jeg av. Det handler jo også om tillit når du er i en annens «hender.» At vedkommende vil deg vel. Å føle seg trygg. Tannleger som kan litt om psykologi, har mye å vinne. De får fornøyde pasienter.
Angst kan skyldes tidligere traumer
Mens jeg sitter i stolen, tenker jeg på ubehagelige møter med helsevesenet:
Et ublidt møte med tannlegen som barn hvor foresatte ikke fikk være med inn. En tann som vokste oppover i tannkjøttet og som brutalt måtte trekkes ned.
Jeg var ørebarn og var redd når jeg våknet om natten med smerter. Jeg visste hva det førte til: Rett på sykehuset i full narkose og stikke opp det betente øret. Narkosen luktet vondt og kvalmende og jeg følte meg innestengt bak masken. Jeg hørte legenes stemmer som tegneseriefigurer og det var som å lande på mars.
Noen ganger gruet jeg meg så mye at jeg løy til min foreldre og sa smerten var borte. Det trodde de ikke på. Vi dro avgårde. I baksetet steg angsten.
Vonde overraskelser
I voksen alder var jeg til øre-nese-hals-spesialist med øresmerter. Han skulle bare se i øret og stakk det opp uten bedøvelse og uten å si fra. Det satte spor. Jeg trenger å bli forberedt og få informasjon underveis. Det forstår tannlegen jeg er hos nå.
Du kan ta beroligende
Mens jeg skriver dette er jeg så bedøvet i munnen at jeg nesten ikke kjenner tungen min.
Det går over.
Er du ekstra redd, kan du ta beroligende på forhånd, som vival eller sobril. Selv har jeg alltid noe beroligende på lur, for flyskrekk eller legebehandlinger.
Visdomstann uten visdom
Etter dagens time har jeg lært at de fleste trekker visdomstennene i 20-årene. At jeg fortsatt har jeg dem, er derfor litt morsomt. Nå er jeg en visdomstann fattigere, men ikke noe dummere. I følge tannlegen slutter nemlig visdomstennene å ha noen effekt i ung alder.
Utrolig at gamle jeksler kan fikses
At jeg har tenner jeg fikk som 12-åring som nå kan fikses, er et under i seg selv. Tenk at tenner holder så lenge og at sorte, stygge fyllinger kan byttes med hvite plast-fyllinger som ser bedre ut og er sterkere.
Bare det å komme igjennom timen uten noen men, føles som en seier. En pyse har overlevd i stolen uten angst, spenninger og smerter.
Når bedøvelsen går ut, kan jeg til og med spise sen lunsj. Ikke verst på en mandag.
Er du redd for tannlegen og hva gjør du for å komme deg igjennom behandlingen? `
Reiseråd endres daglig: Folk er bekymret for at de ikke får reise på ferie uten vaksinen. Solhungrige nordmenn ringer FHI og UD. Hvorfor lytter du ikke mer til deg selv? Vi er frie mennesker, og drakoniske restriksjoner og karantenekrav står for fall. Hva hindrer deg i å reise? Er det redsel? Her er noen tips.
En leser kontaktet meg på messenger. Hun leser ivrig det jeg skriver og deler og takker for at jeg går foran som et godt eksempel. Det er hyggelig! Samtidig har hun noen spørsmål:
«Hva tenker du om fremtiden for oss som ikke vil vaksineres? Kan vi gå på konsert? Kan vi gå på fotballkamp ? Kan vi reise ut av Norge på ferie? Jeg blir så forvirra.»
Lytt mer til deg selv og egne ønsker enn myndigheter og reiseråd. Det er ikke rart at folk blir forvirret. Vi er skremt til nye høyder og får stadig beskjed om å holde oss hjemme. Reiser vi, skal vi straffes med karantenehotell ved hjemkomst. Min mening er at dette handler mer om propaganda enn om helse. Ved å skremme, får man folk til å reise mindre. Det er etisk betenkelig, synes jeg. Er det krig et sted, skal du lytte til UDS reiseråd, men handler det mest om politikk, er dine egne ønsker og behov viktigere. Ikke la deg kneble!
Ja, klart vi kan reise – selv om vi ikke vil ta en lite utprøvd vaksine som har vist seg å ha store bivirkninger. Vi er frie mennesker! Myndighetene mener vi bør ta den moralsk sett, for andre. Det er feil. Ditt eget ønske og egen kropp er det som teller. Du er kun ansvarlig for deg selv. Og ærlig talt – ingen kan tvinge deg til å ta en vaksine for en sykdom som 99,9 prosent overlever og som i Norge langt færre har dødd av enn influensa. Iallfall ikke fordi du gjerne vil reise. Du er utsatt for uakseptabelt press. Vår helse er politisert! Slå tilbake!
Fremtiden er uviss – lev nå. Vi vet ikke om det kommer nye virus eller om maktmennesker vil stenge verden ned igjen. Vi får ta det som det kommer. Det vi vet er at du nå fint kan reise uten å ha tatt vaksine eller vise noe vaksinepass. Til noen land må du fortsatt ta pcr-test for å komme inn. Dette må du sjekke. Så ta pcr-testen på en teststasjon om det er påkrevet, skriv den ut selv fra Helsenorge og reis. Redd for testen? Si du får angst av nesetesten og be de ta den i halsen, eller be om spyttprøve.
Kan vi gå på konsert og fotballkamp uten vaksinen? Ja, det er jeg helt trygg på at vi kan. Jeg mener jo at trusler om utestengelse er et pressmiddel for å få flest mulig til å ta vaksinen mer enn noe annet. Og blir jeg nektet å komme inn et sted fordi jeg ikke har tatt vaksinen, går jeg et annet sted, til neste hjørne, akkurat som jeg forlater mennesker som ikke vil meg vel. Når en dør lukkes, åpnes et vindu. Dette kan jeg ikke bevise, men jeg har tro på det. Så finn drømmereisen nå, og bare reis. Selv planlegger jeg tur til Tyrkia og studieopphold i Spania. Her i Norge føles alt så trangt.
Jeg kan ikke reise, for jeg må på karantenehotell ved hjemkomst: Å tvinge norske borgere på karantenehotell, er ulovlig. Det har mange advokater og jurister pekt på nå. Advokat Helge Morset har vist til at et 20-talls saker der folk har reist fra interneringsleirene, er henlagt. Jurist Marius Reikerås har reist rett hjem fra Gardermoen flere ganger og har ennå ikke mottatt noen bot fra politiet – selv om han har bedt om dette for å kjøre en slik sak for retten. Advokat Hans Marius Gaasvold peker på at tiltaket er svært lite forholdsmessig og vil selv begå sivil ulydighet. Lesere har kontaktet meg og fortalt at de stadig reiser inn og ut av Sverige, uten å godta noen bøter. De vinner frem. Det viser at kravet om å stenge folk inne på karantenehotell strider grovt mot Grunnlov og menneskerettigheter. Bruk din menneskerett, reis, nyt ferien og dra til egen bolig når du kommer hjem.
Hvor går ferden og hva tenker du om mine råd? Hvorfor er nordmenn så lydige selv når vi blir behandlet umenneskelig?
Lykke til.
PS: Oppdater deg på reglene i det landet du vil besøke og se om de er akseptable for deg! Reglene endres hver uke, nesten. Merk at det oftere er bedre på reisemålet enn det media skal ha det til. Ha en gyldig reiseforsikring, f.eks fra Gjensidige, som dekker deg ved uhell og sykdom. Blir du veldig syk, er det beste reiserådet å dra hjem.
Jeg reiste til Tyrkia i fjor høst selv om UD frårådte det. Jeg forsto at rådene handlet mest om å spre frykt for å få kontroll på folket. Her kan du lese om hvordan det gikk.
«Alle er lykkelige på sommerferie.» Det er mange myter om ferie og fritid som ikke stemmer! Noen krangler, noen skjuler seg bak en fin fasade, andre er ikke på ferie i det hele tatt. Les 14 myter om sommerferie. Fleip eller fakta? Hva mener du?
Alle andre er på sommerferie. Det stemmer ikke. Mange bruker sommerferien til å jobbe eller til å pusse opp huset. En tidligere kollega la heller på terrassen i ferien. ”Ferie er å gjøre noe annet,” sa han. Det var altså ikke Maldivene han siktet til, men jobbing på hjemmeplan!
Alle er på hytta i ferien. Det stemmer heller ikke. Riktignok liker mange å dra på hytta året rundt, men veldig mange har ikke egen hytte og noen foretrekker helt andre ting enn å sitte på en hytte uten innlagt strøm og vann langt ute i ødemarken. Noen drar på loffen til Miami og tar inn på hostel i stedet. (slik som redaktøren bak denne artikkelen.)
Alle er lykkelige i sommerferien. Det er heller ikke sant. Mange holder på fasaden. I virkeligheten gruer de seg til å tilbringe 20 dager med svigermor på hytta. Hvorfor er hun alltid med? Unger skriker og foreldre krangler. Det er ikke uten grunn at mange oppsøker samlivsterapeut etter ferien, og at dårlige forhold kan ryke før sommeren er omme. Ikke alle tåler å tilbringe så mye tid sammen. Det er viktig å la alle få alenetid, og få gjøre noe de har lyst til: Trenger en sol og varme i syden og en annen fisketur i ødemarken, er det bedre å feriere hver for seg.
4. Mye sex er viktig i ferien. Delvis sant. Jeg har hørt om par som kun har sex på ferie, det er da de har tid og slapper av nok til å orke sengehygge! Hjemme kan det gå måneder mellom hver gang. Men er dere slitne, så kan det å ha sex lett kjennes som et prestasjonspress og særlig på sommerferie hvor man skal ha det romantisk og hyggelig. På en hytte med storfamilien er det ikke lett å få det til; dere må være stille eller låse barna ute. Barnevakt er tingen. For mange kan den gode, nære samtalen og kjærtegn være vel så viktig i ferien- da kommer parforholdet inn i et godt spor og hvem vet hva det kan føre til? Ikke stress med det, la ting komme naturlig. Er du singel, så er det lov å prøve seg, men husk beskyttelse og ta vare på deg selv. En kortvarig romanse kan være spennende, men vær forberedt på nedturen etterpå.5. Dyre ferier på luksushotell er best. Det er ikke alltid det stemmer. Store, dyre hoteller kan bli sterile og det er vanskelig å bli kjent med folk. Familier har nok med seg og sitt. Ser du mange bli kjent med nye mennesker på Vingresorter og all inclusive-hoteller? Da barna var små reiste jeg alene til et slikt hotell, og ingen snakket til meg en hel uke! Det var en av mine mest ensomme ferier. Barna koste seg mens jeg var helt utslitt da jeg kom hjem. Senere fant jeg en gjeng likesinnede å reise med, og det var morsommere, bedre og mer avslappende.
6. Små hoteller har dårlig service. Tvertimot, du kan oppleve mer personlig service på hosteller og små hoteller og der er det lettere å bli kjent med andre også. For single som reiser alene er hostels en fin mulighet. Du betaler 3-400 kroner natten, får ofte gratis frokost og middag og nye venner på kjøpet samt muligheten til å delta på turer og events. Dagens hosteller er mer moderne og har mer kvalitet enn de gamle ungdomsherberbergene og du treffer også voksne mennesker her, selv om de er mest populære blant de unge
7. Jeg har ingen å reise med, så jeg må bli hjemme. Dette er noe av det verste jeg hører! Det blir mer og mer vanlig å reise alene og det finnes mange aktivitetsferier og gruppereiser du kan slenge deg med på. ”Reiser du alene?” har det hendt folk har spurt meg om når jeg har vært på gruppetur. F.eks nå sist på Ving treningsreise til Kypros: ”Nei, svarte jeg, vi var 39 og vi ble møtt med goodiebags av smilende reiseledere allerede før innsjekk på Gardermoen. Så allerede før flyet lettet, hadde jeg flere nye venner!» Det er hvordan du ser på det. Å reise med bare en venn eller venninne, kan bli stusslig, og du er avhengige av å please den ene. I en gruppe gjør du som du vil.
8. Borte bra, men hjemme best. Det stemmer ofte, men ikke alltid. Jeg for eksempel føler et tyngende ansvar for hus og hjem når jeg er hjemme, mens når jeg er på reise, letter trykket og jeg flyr av gårde og er en helt annen. Det føles deilig og befriende. Da påpeker noen alltid «hvordan har du råd til å reise så mye», eller «det er ikke bra å flykte fra ting» – men jeg vet hvordan jeg sparer til en ferie, blant annet ved å aldri kjøpe nye møbler og annet utstyr til huset, og jeg flykter ikke, jeg kan det ikke, men jeg evner å leve i nuet når jeg reiser samtidig som jeg lander med bena på bakken.
9. Jeg har ikke råd til ferie. Dessverre stemmer det for mange enslige og mange familier med dårlig råd. Men det finnes alltid muligheter! Det finnes foreninger som arrangert ferier for fattige og du kan søke om stønad til ferie om du har barn via Barnevernet eller Nav. Eier du bolig, kan du ta avdragsfrihet på lånet noen år, det letter veldig. Du kan selge bilen, leie ut huset og dra på jordomseiling. Leier du er det verre, men du kan spare opp penger til ferie, for eksempel en campingtur, ved å droppe kafébesøk, øl og sigaretter og reise når det er billigst – utenom skoleferien.
10. De fleste planlegger ferie et halvt år i forveien. Det stemmer, men bare delvis. Jeg kjenner mange som venter till siste sekund og drar med en kompis på hytta eller til syden på restplass. Reiser du med barn og familie kan de være en fordel å booke i forkant, men som sagt – det finnes mange ubestemte sjeler som bestemmer seg i siste sekund. Kanskje en av de vil reise med deg? Mange synes også det er greit å nyte feriedagene hjemme med en kaffe i sola og en god bok.
11. De med flest feriebilder på Facebook er de mest lykkelige. Dette er en myte. Faktisk er det noen som hevder at de som legger ut flest bilder av seg selv og kjæresten, sliter mer med forholdet mer enn de som ikke har behov for å vise frem feriebildene. Så kanskje er de du misunner mest ulykkelige? Fasaden kan se fin ut, men du vet ingenting om hvordan folk har det innerst inne. De færreste legger ut bilder når de krangler med mannen og når barna er ugreie – eller når de er syke.
12. Noen har barn som lykkes med alt – også i ferien. Slik følte jeg det som alenemor. Jeg hadde en sønn som slet med konsentrasjon og fikk klage-mail fra læreren. Alt var feil: Han gjorde ikke lekser og var urolig. Samtidig fortalte bekjente om barn som fikk 6 i alle fag og var best i idrett. Selvsagt var de også på de fineste feriene! Jeg har sjelden følt meg mer mislykket som mor. Lyspunktet var humanistisk konfirmasjon; han stilte på alle møtene sammen med en kamerat og gjennomførte camp refugee i skogen med glans. Å se ham motta rose og diplom under den flotte seremonien, var gull verdt. Endelig noe vi mestret. Det var ikke noe i veien med meg eller gutten; det var skolen som gjorde sønnen min til en taper. Andre slet med verre ting, men de fortalte det ikke – verken om jenta som var borti stoff eller om gutten som satt deprimert i kjelleren og nektet å være med på ferie: Vi derimot, var i Hellas og Egypt med andre aleneforeldre. Jeg hadde en gutt som fikk venner i løpet av 20 minutter, var aktiv, sosial, en racer i vannet og tok dykkerlappen. Det var bare ingen premie å få for det.
13. De vakre har flere å flørte med og får bedre service. Det er delvis sant. Men det er ingenting som tyder på at utseendet gjør deg lykkeligere i ferien. Kan hende får du flere tilbud, men du kan også bli utsatt for mye uønsket oppmerksomhet, sexpress og lykkejegere. Og så er det dette med valgene: Både menn og kvinner har stått frem og fortalt om mange hundre Tinder-dater, men de har ikke klart å finne kjærligheten selv om tilbudene har stått i kø. De ble desillusjonerte og ulykkelige. Møt andre med et smil, vær hyggelig og positiv og kle deg pent, det holder i massevis for å få en vellykket ferie. Ungdomskjæresten er ofte bedre i det lange løp enn den spennende ferieflørten. Eller hva med ja takk, begge deler? 😉
14. Det gjelder å ha en fin ferie å skryte av på jobb eller skole. Dette er sant. Barn har blitt mobbet fordi de ikke har vært i utlandet i ferien. Feriepresset er helt sjukt! Jeg mener ikke at du skal juge opp en spennende ferie eller ferieflørt. Finn på noe annet å skryte av! Du kan fortelle om hvor gøy det var å telte i hagen eller om alle kveldene med vin og god mat på terrassen eller på Sognsvann – du kan lære deg salsa, golf eller leie ut gjesterommet på AirBnB og få besøk av folk fra hele verden og samtidig tjene penger på det. Det er bare fantasien som setter grenser. Nabofruen som legger ut bilder fra luksuscruiset har trolig kjedet seg mer enn deg, og kranglet med gubben i tillegg – mens du har fått nye bekjentskaper. Mulig har det blitt lite sex også (på grunn av utakknemlige unger, barnebarn – og svigermor) mens du har hatt en kjekk italiener boende hos deg i tre uker. Eller kanskje har du bare slappet av og det er bra nok. Legg listen lavt, og ha små forventninger, så blir du ikke skuffet.
5. Dyre ferier på luksushotell er best. Det er ikke alltid det stemmer. Store, dyre hoteller kan bli sterile og det er vanskelig å bli kjent med folk. Familier har nok med seg og sitt. Ser du mange bli kjent med nye mennesker på Vingresorter og all inclusive-hoteller? Da barna var små reiste jeg alene til et slikt hotell, og ingen snakket til meg en hel uke! Det var en av mine mest ensomme ferier. Barna koste seg mens jeg var helt utslitt da jeg kom hjem. Senere fant jeg 
6. Små hoteller har dårlig service. Tvertimot, du kan oppleve mer personlig service på hosteller og små hoteller og der er det lettere å bli kjent med andre også. For single som reiser alene er hostels en fin mulighet. Du betaler 3-400 kroner natten, får ofte gratis frokost og middag og nye venner på kjøpet samt muligheten til å delta på turer og events. Dagens hosteller er mer moderne og har mer kvalitet enn de gamle ungdomsherberbergene og du treffer også voksne mennesker her, selv om de er mest populære blant de unge
8. Borte bra, men hjemme best. Det stemmer ofte, men ikke alltid. Jeg for eksempel føler et tyngende ansvar for hus og hjem når jeg er hjemme, mens når jeg er på reise, letter trykket og jeg flyr av gårde og er en helt annen. Det føles deilig og befriende. Da påpeker noen alltid «hvordan har du råd til å reise så mye», eller «det er ikke bra å flykte fra ting» – men jeg vet hvordan jeg sparer til en ferie, blant annet ved å aldri kjøpe nye møbler og annet utstyr til huset, og jeg flykter ikke, jeg kan det ikke, men jeg evner å leve i nuet når jeg reiser samtidig som jeg lander med bena på bakken.
